Fremhevede kategorier

Anmeldelser

• 

  Dans i Operaen hele juli

  I en hel måned, fra begynnelsen av juli til 2 august, har Den Norske Opera & Ballett et sommerprogram gående på Prøvesalen. 

  

  En fullskala Romeo & Julie

  Til Nasjonalballettens nye produksjon av «Romeo & Julie» er det øyensynlig ikke spart på noe. Alt er stort, særlig dekorasjonene (Christopher Oram) som tar tilskuerne med på en tur til Italia og Veronas gater, og et innblikk i et italiensk herskapshus. De mange sceneskiftene forløper helt sømløst. Antall dansere og mennesker som befolker scenebildene er stort. 

  

  Frodig Figaro

  Den Norske Opera & Ballett gjør ære på Figaros bryllup. Ola Nordal har sett Operaens nye oppsetning av Mozarts mesterlige opera.

  

  Gripende musikkteater

  Ruth Maier er en sterk og viktig forestilling som fungerer både som musikal og som folkeopplysning.
• Les flere anmeldelser

Nyheter

• 

  Frang og Andsnes æresmedlemmer av The Royal Academy of Music

  The Royal Academy of Music i London har publisert årets liste over utmerkelser for 2026. 

  

  Elsk meg til døde!

  Første runde av taltentprogrammet WOYS er ved veis ende. Klassiskmusikk.com gjør opp status etter konserten «Elsk meg til døde».

  

  Opera Di Setra flytter helvete til Jutulhogget

  En av operalitteraturens mest elleville klassikere får en helt ny ramme når Opera Di Setra inviterer publikum 3. 4. 5. og 7. juli til «Orfeus i Underverdenen» sommeren 2026. Med Jutulhogget som underverden, lokale sagn og spektakulær natur, blir forestillingen en operaopplevelse utenom det vanlige.

  

  Heddaprisen

  Heddajuryen har kåret Anne Pedersdotter fra Operaen i Kristiansund til beste musikkteaterforestilling.
• Les flere nyheter

Partnernyheter

• 

  Kilden satser på kunstnerisk samarbeid

  Kristiansand Symfoniorkester

  Interessen har vært stor for Kilden Diligens – Kilden teater og konserthus sitt nye tverrkunstneriske utviklingsprogram. Av 250 søkere er nå 25 kandidater valgt ut til neste fase.

   

  

  Samarbeid, hyllest og trolske toner på programmet

  Arktisk Filharmoni byr på en høstsesong fylt med sterke kunstneriske møter, nye samarbeidsprosjekter og musikalske høydepunkter. Publikum kan se frem til en storslått forestilling om fotografen Kåre Kivijärvi, en ny familieforestilling med trolsk stemning og en verdig avskjed med en sentral skikkelse i nordnorsk musikkliv.

  Arktisk Filharmoni

  

  Storslått sesong for TSO

  Trondheim Symfoniorkester & Opera presenterer en ambisiøs sesong fylt med internasjonale navn, store orkesterverk, opera og sterke norske kunstnere. Sesongen 2026/27 peker samtidig tydelig fram mot Nasjonaljubileet i 2030, med økt fokus på norsk musikk, barn og unge og kulturell arv.

  Trondheim Symfoniorkester & Opera

  

  Julestemning i DNB Arena med Lise Davidsen

  Stavanger Symfoniorkester inviterer til storslått julekonsert med Lise Davidsen, Leif Ove Andsnes og Solistkoret Ung. Publikum kan vente seg en stemningsfull kveld fylt med kjente juleklassikere og musikalske høydepunkter i DNB Arena.

  Stavanger Symfoniorkester

• Les flere partnernyheter

Festivaler

• 

  Variert musikk i vakre Valdres

  Valdres Sommersymfoni. Bare navnet skaper forventninger. Og åpningsdagen spilte definitivt opp til navnet – en internasjonal kammermusikkfestival i særdeles vakre omgivelser.

  

  Verdensstjerne til Høgfjellsscena ved Rondane

  Når verdensberømte Leif Ove Andsnes setter seg ved flygelet med Rondanes majestetiske fjell som bakteppe, ligger alt til rette for en av sommerens mest stemningsfulle konsertopplevelser. Under åpen himmel møter klassisk musikk den storslåtte naturen på Høgfjellsscena under Kulturfestivalen Peer Gynt.

  

  Festspill fra mange arenaer

  Festspillene i Bergen har fortsatt noen dager igjen – men allerede nå er det mulig å fastslå at festspilldirektør Lars Petter Hagen har gjort svært gode grep i sin programmering av den 74.utgaven.

  

  Midtåsen morgen, middag og kveld

  Sandefjord er stedet når Midtåsen kulturfestival inviterer til konserter og forestillinger i mange av døgnets timer i juli. Barna er tilgodesett med sin egen festival. Alt finner sted i Sandefjord 5.-19.juli.
• Les flere festivaler

Artikler

• 

  En blodig konsert på Festspillakademiet

  Nikita Khnykin fra Oslo spilte så blodet sprutet da deltakere fra Professor Jiri Hlinkas Klaverakademi ga alt på konsert i Universitetetsaulaen i Bergen. Konserten er en del av Festspillene.

  

  Til gudfarens ære

  To splitter nye verk ble fremført på samme konsert i Grieghallen i forrige uke. Begge komponistene er bergensere og er født med 40 års mellomrom. Ørjan Matres Pianokonsert og Ketil Hvoslefs The Godfather mottok strålende applaus. 

  

  Turnerer i USA med eufonium

  En tilfeldighet førte til at Bente Illevold begynte å spille eufonium. Nå turnerer hun i USA – med masse norsk musikk på programmet. 

  

  Samisk opera-eventyr i Stockholm

  – Premieren ble en festkveld! Jeg er både veldig takknemlig og stolt over alle som har bidratt til forestillingen og varm om hjertet over at publikum tok imot forestillingen slik de gjorde, sier Rawdna Carita Eira. Hun har skrevet libretto til årets store famileforestilling på Stockholmoperaen.
• Les flere artikler

CD-anmeldelser

Kalender

• mai 2027

  5
  • 

    Festspillene i Bergen: Jubileumskonserten m/Bergen Filharmoniske Orkester & Leif Ove Andsnes

    Åpningskonsert fra 1953 anno 2027.

    I jubileumsåret 2027 ser vi både bakover og fremover med en konsert inspirert av de aller første Festspillene, kombinert med nyskrevet musikk. 

    Mandag 1. juni 1953 skulle det endelig skje. Bergen sitret i forventning. Dagbladet meldte at et «festspillsus går over byen», og beskrev hvordan hele Bergen forberedte seg på fest: Englandsbåten ble hilst med flere kor, togene fra Oslo ble møtt av «hornorkester» og sang, det ble marsjert i gatene og på alle åpne plasser ble det holdt konserter. På Torgallmenningen ble det flagget med 30 nasjoners flagg, 100 nye flaggstenger prydet byen, og ethvert butikkvindu var pyntet med festspilltema og portretter av Edvard Grieg. Og på kvelden, med kong Haakon VII til stede i Konsertpaleet, var det klart for Åpningskonserten. 

    Den store sensasjonen i 1953 var urfremføringen av Klokkeklang i orkesterversjon, et «tapt» stykke av Edvard Grieg som ble funnet i hans etterlatte papirer. På denne konserten i 2027 blir Klokkeklang fremført i tre versjoner. Den andre sensasjonen i 1953 var at den verdenskjente dirigenten Leopold Stokowski lot seg lokke til byen. Under hans ledelse fremførte Bergen Filharmoniske Orkester Bach-koraler og Harald Sæveruds Kjempeviseslåtten.  

    Beethovens pianokonsert nr. 4 sto opprinnelig på programmet for åpningskonserten i 1953, men endte med å ikke bli fremført fordi pianisten måtte avlyse i siste øyeblikk. 75 år forsinket plukkes tråden opp når Leif Ove Andsnes fremfører verkets andre og tredje sats. 

    Konserten rommer også et nytt bestillingsverk av komponist Anna Aardalen, som blant annet står bak musikken til barnas storfavoritt Fantus Musikantus. Slik settes et historisk repertoar i dialog med en ny generasjon. Konsertens finale blir Maurice Ravels Boléro. Ravel møtte Grieg personlig i Paris i 1894 og var også senere på besøk i Norge. Ravel har uttalt at «bortsett fra Debussy er det ingen komponist jeg føler meg nærmere beslektet med enn Grieg».  Slik markeres startskuddet for de 75. Festspillene, som siden starten har vært et sted for møter mellom det lokale og det internasjonale, mellom etablerte tradisjoner og nye kunstneriske uttrykk. 

    Collage: Leif Ove Andsnes (foto: Thor Brødreskift), Bergen Filharmoniske Orkester (foto: Lars Svenkerud), Edvard Grieg (portrett fra 1897), bakgrunn (arkivfoto fra 1949-1951, foto: Millet & Co), figur på Ulrikens topp fra festspillprogrammet i 1953.

    Medvirkende
    Bergen Filharmoniske Orkester
    Eivind Aadland dirigent
    Leif Ove Andsnes piano

    Musikk

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Fra Peer Gynt, op. 23
    1. Forspill. I bryllupsgården

    Ludwig van Beethoven (1770–1827)
    Fra Pianokonsert nr. 4 i G-dur, op. 58
    2. Andante con moto
    3. Rondo: Vivace

    Harald Sæverud (1897–1992)
    Kjempeviseslåtten, op. 22a nr. 5

    Johann Sebastian Bach (1685–1750)/Leopold Stokowski (1882–1977)
    Koral-preludier

    Johan Halvorsen (1864–1935)
    Bergensiana (Udsigter fra Ulriken)
    Tekst: Johan Nordahl Brun

    Pause

    Anna Aardalen (f. 1976)
    Nytt verk

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Klokkeklang, op. 54 nr. 6 i tre versjoner

    Maurice Ravel (1875–1937)
    Boléro

    Et samarbeid mellom
    Festspillene i Bergen og Musikkselskapet Harmonien

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen og Iwona og Bjarne Riebers Allmennyttige Stiftelse

    Sponset av
    DNB

    ---

    Grieghallen, Griegsalen

    26.mai 16:00  -  18:00

    26

    mai

    Billett
  • 

    Festspillene i Bergen: Jubileumskonserten m/Bergen Filharmoniske Orkester & Leif Ove Andsnes

    Åpningskonsert fra 1953 anno 2027.

    I jubileumsåret 2027 ser vi både bakover og fremover med en konsert inspirert av de aller første Festspillene, kombinert med nyskrevet musikk. 

    Mandag 1. juni 1953 skulle det endelig skje. Bergen sitret i forventning. Dagbladet meldte at et «festspillsus går over byen», og beskrev hvordan hele Bergen forberedte seg på fest: Englandsbåten ble hilst med flere kor, togene fra Oslo ble møtt av «hornorkester» og sang, det ble marsjert i gatene og på alle åpne plasser ble det holdt konserter. På Torgallmenningen ble det flagget med 30 nasjoners flagg, 100 nye flaggstenger prydet byen, og ethvert butikkvindu var pyntet med festspilltema og portretter av Edvard Grieg. Og på kvelden, med kong Haakon VII til stede i Konsertpaleet, var det klart for Åpningskonserten. 

    Den store sensasjonen i 1953 var urfremføringen av Klokkeklang i orkesterversjon, et «tapt» stykke av Edvard Grieg som ble funnet i hans etterlatte papirer. På denne konserten i 2027 blir Klokkeklang fremført i tre versjoner. Den andre sensasjonen i 1953 var at den verdenskjente dirigenten Leopold Stokowski lot seg lokke til byen. Under hans ledelse fremførte Bergen Filharmoniske Orkester Bach-koraler og Harald Sæveruds Kjempeviseslåtten.  

    Beethovens pianokonsert nr. 4 sto opprinnelig på programmet for åpningskonserten i 1953, men endte med å ikke bli fremført fordi pianisten måtte avlyse i siste øyeblikk. 75 år forsinket plukkes tråden opp når Leif Ove Andsnes fremfører verkets andre og tredje sats. 

    Konserten rommer også et nytt bestillingsverk av komponist Anna Aardalen, som blant annet står bak musikken til barnas storfavoritt Fantus Musikantus. Slik settes et historisk repertoar i dialog med en ny generasjon. Konsertens finale blir Maurice Ravels Boléro. Ravel møtte Grieg personlig i Paris i 1894 og var også senere på besøk i Norge. Ravel har uttalt at «bortsett fra Debussy er det ingen komponist jeg føler meg nærmere beslektet med enn Grieg».  Slik markeres startskuddet for de 75. Festspillene, som siden starten har vært et sted for møter mellom det lokale og det internasjonale, mellom etablerte tradisjoner og nye kunstneriske uttrykk. 

    Collage: Leif Ove Andsnes (foto: Thor Brødreskift), Bergen Filharmoniske Orkester (foto: Lars Svenkerud), Edvard Grieg (portrett fra 1897), bakgrunn (arkivfoto fra 1949-1951, foto: Millet & Co), figur på Ulrikens topp fra festspillprogrammet i 1953.

    Medvirkende
    Bergen Filharmoniske Orkester
    Eivind Aadland dirigent
    Leif Ove Andsnes piano

    Musikk

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Fra Peer Gynt, op. 23
    1. Forspill. I bryllupsgården

    Ludwig van Beethoven (1770–1827)
    Fra Pianokonsert nr. 4 i G-dur, op. 58
    2. Andante con moto
    3. Rondo: Vivace

    Harald Sæverud (1897–1992)
    Kjempeviseslåtten, op. 22a nr. 5

    Johann Sebastian Bach (1685–1750)/Leopold Stokowski (1882–1977)
    Koral-preludier

    Johan Halvorsen (1864–1935)
    Bergensiana (Udsigter fra Ulriken)
    Tekst: Johan Nordahl Brun

    Pause

    Anna Aardalen (f. 1976)
    Nytt verk

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Klokkeklang, op. 54 nr. 6 i tre versjoner

    Maurice Ravel (1875–1937)
    Boléro

    Et samarbeid mellom
    Festspillene i Bergen og Musikkselskapet Harmonien

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen og Iwona og Bjarne Riebers Allmennyttige Stiftelse

    Sponset av
    DNB

    ---

    Grieghallen, Griegsalen

    27.mai 19:30  -  21:30

    27

    mai

    Billett
  • 

    Festspillene i Bergen: Pianomaraton – Vexations av Erik Satie

    20-timers piano-odyssé.

    En lang rekke pianister tar utfordringen med å spille det ikoniske verket Vexations i en maratonkonsert som kan vare opp mot 24 timer. Opplev et av de store konseptuelle musikkverkene, og ta del i den franske komponisten Erik Saties mystiske musikalske fellesskap.

    Ideen kommer fra årets festspillmusiker, Leif Ove Andsnes:

    – Jeg er veldig glad for at Festspillene har sagt ja til dette store prosjektet, og jeg gleder meg til det. Vexations var et typisk Satie-prosjekt, hvor han skapte en provokasjon, og kanskje er det harselas med lengden på verk i den tyske musikken, som i Wagners operaer. Men Satie var også på denne tiden opptatt av mystikk og esoteriske ideer, forteller Andsnes.

    I midten av 1890-årene skrev Satie et av de lengste verkene i musikkhistorien, på et enkelt ark notepapir. Vexations, der det ikke er nevnt noe spesifikt instrument (men som temmelig sikkert var ment for piano), lar utøveren gjenta en musikalsk frase hele 840 ganger. Satie rådet musikerne til å forberede seg på Vexations «i dypeste taushet».

    – Verket kan ses på som en forløper til minimalisme og meditasjonsmusikk. Det er vakker musikk, og kan bli en sanselig, sterk opplevelse. Kanskje kan man komme inn i en spesiell lytting eller tilstand etter alle repetisjonene – antagelig oppleves musikken helt annerledes når man hører den for 20. gang enn første gang. For meg er det første gang jeg får oppleve verket, både som utøver og tilhører, og jeg er veldig spent på hvordan stemningen blir, forteller festspillmusikeren.

    Vexations er både en påstand og en utfordring – en utholdenhetsprøve og en invitasjon til publikum om å reflektere over de meditative, intellektuelle og kognitive virkningene av å gjenta samme stykke musikk i både tid og rom. Den totale varigheten av de 840 repetisjonene avhenger av pianistenes tempo, og prosessen tar vanligvis mellom 18 og 24 timer.

    I denne fremføringen vil et stafettlag av pianister, blant dem Leif Ove Andsnes og studenter fra Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi, fremføre verket i etapper der publikum inviteres til å lytte så lenge en vil i løpet av dagen, kvelden og natten.

    Foto: Thor Brødreskift

    Musikk
    Erik Satie (1866–1925)
    Vexations

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

    ---

    Grieghallen, Spissen

    28.mai 13:00  -  29.mai 13:00

    28-29

    mai

    Billett
  • 

    Festspillene i Bergen: Leif Ove Andsnes & Chiaroscuro Quartet

    Schumann og Boccherini med Andsnes på hammerklaver.

    I to konserter i Universitetsaulaen møtes festspillmusiker Leif Ove Andsnes og Chiaroscuro-kvartetten. Chiaroscuro spesialiserer seg på historiske instrumenter og skaper konserter basert på historiske kilder og spillestiler fra tiden musikken ble komponert. Følg pianokvintettens utvikling fra Luigi Boccherini til den slår ut i full blomst med Robert Schumann.

    – Når man kan gjøre flere konserter på en festival så kan man tenke mer kreativt. Det kan åpne dører til noe spennende og ukjent også for min del, forteller Leif Ove Andsnes. 

    Det var tilsynelatende ingen spesiell grunn til at Luigi Boccherini (1743–1805), født mellom Haydn og Mozart, skulle ty til den da umoderne pianokvintett-formen. Men det gjorde han, og komponerte elegante musikalske samtaler. Boccherinis verk er perfekt for originalinstrumentenes farge og følsomhet, og her trakterer Andsnes et «hammerklaver», en forløper til det moderne pianoet.  

    – Det er et eksperiment å spille på forskjellige instrumenter under festivalen, og det ser jeg frem til. Pianokvintetten av Boccherini har jeg hatt som en «guilty pleasure» i ganske mange år, forteller Andsnes. 

    Komponist Robert Schumann (1810–1856) fulgte i Boccherinis fotspor og hevet pianokvintetten til et nytt nivå. Drevet av kjærlighet til sin kone, Clara, skrev Schumann den kanskje største pianokvintetten av alle – et intenst, majestetisk, men likevel intimt drama for piano og strykere, med kraften til en full pianokonsert. Her spiller Andsnes på det samme pianoet fra 1881, hentet til Bergen fra Belgia for anledningen, som i Griegs a-mollkonsert med Orchestra Révolutionnaire et Romantique. 

    Foto: Joss McKinley

    Medvirkende
    Leif Ove Andsnes piano
    Chiaroscuro Quartet:
    Alina Ibragimova fiolin
    Charlotte Saluste-Bridoux fiolin
    Emilie Hörnlund bratsj
    Claire Thirion cello

    Musikk av
    Luigi Boccherini (1743–1805)
    Robert Schumann (1810–1856)

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

    ---

    Universitetsaulaen

    29.mai 18:00  -  20:00

    29

    mai

    Billett
  • 

    Festspillene i Bergen: Leif Ove Andsnes & Chiaroscuro Quartet

    Schumann og Boccherini med Andsnes på hammerklaver.

    I to konserter i Universitetsaulaen møtes festspillmusiker Leif Ove Andsnes og Chiaroscuro-kvartetten. Chiaroscuro spesialiserer seg på historiske instrumenter og skaper konserter basert på historiske kilder og spillestiler fra tiden musikken ble komponert. Følg pianokvintettens utvikling fra Luigi Boccherini til den slår ut i full blomst med Robert Schumann.

    – Når man kan gjøre flere konserter på en festival så kan man tenke mer kreativt. Det kan åpne dører til noe spennende og ukjent også for min del, forteller Leif Ove Andsnes. 

    Det var tilsynelatende ingen spesiell grunn til at Luigi Boccherini (1743–1805), født mellom Haydn og Mozart, skulle ty til den da umoderne pianokvintett-formen. Men det gjorde han, og komponerte elegante musikalske samtaler. Boccherinis verk er perfekt for originalinstrumentenes farge og følsomhet, og her trakterer Andsnes et «hammerklaver», en forløper til det moderne pianoet.  

    – Det er et eksperiment å spille på forskjellige instrumenter under festivalen, og det ser jeg frem til. Pianokvintetten av Boccherini har jeg hatt som en «guilty pleasure» i ganske mange år, forteller Andsnes. 

    Komponist Robert Schumann (1810–1856) fulgte i Boccherinis fotspor og hevet pianokvintetten til et nytt nivå. Drevet av kjærlighet til sin kone, Clara, skrev Schumann den kanskje største pianokvintetten av alle – et intenst, majestetisk, men likevel intimt drama for piano og strykere, med kraften til en full pianokonsert. Her spiller Andsnes på det samme pianoet fra 1881, hentet til Bergen fra Belgia for anledningen, som i Griegs a-mollkonsert med Orchestra Révolutionnaire et Romantique. 

    Foto: Joss McKinley

    Medvirkende
    Leif Ove Andsnes piano
    Chiaroscuro Quartet:
    Alina Ibragimova fiolin
    Charlotte Saluste-Bridoux fiolin
    Emilie Hörnlund bratsj
    Claire Thirion cello

    Musikk av
    Luigi Boccherini (1743–1805)
    Robert Schumann (1810–1856)

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

    ---

    Universitetsaulaen

    30.mai 14:00  -  16:00

    30

    mai

    Billett

• juni 2027

  2
  • 

    Festspillene i Bergen: Orchestre Révolutionnaire et Romantique & Leif Ove Andsnes m/Griegs pianokonsert i a-moll

    Som i Griegs tid.

    Opplev Edvard Grieg og César Franck slik du aldri har hørt dem tidligere. Her møtes festspillmusiker Leif Ove Andsnes og det fremste orkesteret spesialisert på originalinstrumenter.

    Orchestre Révolutionnaire et Romantique, under dirigent Dinis Sousa, spiller Grieg på instrumenter fra komponistens egen tid. Andsnes selv spiller på et Steinway-piano fra 1881, fraktet fra Belgia for anledningen.

    På originalinstrumenter fra samme musikalske periode klinger Grieg helt annerledes: friskt, energisk og uten opphopet nostalgi og historisk ballast. Konserten er dermed en unik mulighet til å høre musikk av komponisten og César Franck fra på samme tid, som om den har blitt renset og fått nytt liv.

    Griegs berømte pianokonsert er Festspillenes signaturverk og har vært fremført på de aller fleste festspill. Grieg tok formatet til den europeiske, romantiske pianokonserten og ga den et innslag av friskhet og norskinspirert estetikk.

    Hans symfoni i c-moll er på den andre siden mer tilbakeholden og gåtefull. Komponisten var 20 år da han skrev den, men bestemte senere at den «aldri måtte fremføres», da han mente den støttet seg for tungt til Schumann og Mendelssohn. Symfonien ble dermed ikke fremført før i 1980, under Festspillene i Bergen. I 2027, på instrumentene Grieg skrev for, blir verket gjenfødt for andre gang. Det er et rikt stykke der de første grønne spirene av Griegs folkemusikkinspirerte, særegne stil begynner å gi seg til kjenne.

    Andsnes, Sousa og Orchestre Révolutionnaire et Romantique fremfører også musikk av Griegs belgiske samtidige, César Franck. Uansett om de to komponistene kjente hverandre eller ei, så kjente de til hverandre. I 1885 fullførte Franck operaen Hulda, som foregår i Norge og er basert på skuespillet Halte-Hulda av Bjørnstjerne Bjørnson.

    I likhet med Grieg hadde Franck sterk tro på et direkte musikalsk uttrykk og en kraftfull form. Musikken er forførende, med livlige melodier, tydelige følelser og klare prosesser. Symfoniske variasjoner for piano og orkester tar med seg en enkel melodi på vandring gjennom drama og glede, frem til en triumferende finale. Som solist på det samme Steinway-pianoet fra 1881 vil Andsnes ganske sikkert også trekke paralleller mellom de to komponistene, på en frisk og gripende musikalsk tidsreise.

    Foto: Ondine Bertrand

    «En pianist med mesterlig eleganse, kraft og innsikt»
    New York Times om Leif Ove Andsnes.

    Medvirkende
    Orchestre Révolutionnaire et Romantique
    Dinis Sousa dirigent
    Leif Ove Andsnes piano

    Musikk
    César Franck (1822–1890)
    Utdrag fra Hulda:
    Danse de l’Hiver
    Danse des Elfes
    Ronde générale

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Pianokonsert i a-moll, op. 16
    1. Allegro molto moderato
    2. Adagio
    3. Allegro moderato molto e marcato

    Pause

    César Franck (1822–1890)
    Symphonic Variations, M. 46

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Symfoni i c-moll
    1. Allegro molto
    2. Andante quasi allegretto
    3. Intermezzo
    4. Finale

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

    Sponset av
    KPMG

    ---

    Grieghallen, Griegsalen

    03.jun 19:30  -  21:30

    03

    juni

    Billett
  • 

    Festspillene i Bergen: Orchestre Révolutionnaire et Romantique & Leif Ove Andsnes m/Griegs pianokonsert i a-moll

    Som i Griegs tid.

    Opplev Edvard Grieg og César Franck slik du aldri har hørt dem tidligere. Her møtes festspillmusiker Leif Ove Andsnes og det fremste orkesteret spesialisert på originalinstrumenter.

    Orchestre Révolutionnaire et Romantique, under dirigent Dinis Sousa, spiller Grieg på instrumenter fra komponistens egen tid. Andsnes selv spiller på et Steinway-piano fra 1881, fraktet fra Belgia for anledningen.

    På originalinstrumenter fra samme musikalske periode klinger Grieg helt annerledes: friskt, energisk og uten opphopet nostalgi og historisk ballast. Konserten er dermed en unik mulighet til å høre musikk av komponisten og César Franck fra på samme tid, som om den har blitt renset og fått nytt liv.

    Griegs berømte pianokonsert er Festspillenes signaturverk og har vært fremført på de aller fleste festspill. Grieg tok formatet til den europeiske, romantiske pianokonserten og ga den et innslag av friskhet og norskinspirert estetikk.

    Hans symfoni i c-moll er på den andre siden mer tilbakeholden og gåtefull. Komponisten var 20 år da han skrev den, men bestemte senere at den «aldri måtte fremføres», da han mente den støttet seg for tungt til Schumann og Mendelssohn. Symfonien ble dermed ikke fremført før i 1980, under Festspillene i Bergen. I 2027, på instrumentene Grieg skrev for, blir verket gjenfødt for andre gang. Det er et rikt stykke der de første grønne spirene av Griegs folkemusikkinspirerte, særegne stil begynner å gi seg til kjenne.

    Andsnes, Sousa og Orchestre Révolutionnaire et Romantique fremfører også musikk av Griegs belgiske samtidige, César Franck. Uansett om de to komponistene kjente hverandre eller ei, så kjente de til hverandre. I 1885 fullførte Franck operaen Hulda, som foregår i Norge og er basert på skuespillet Halte-Hulda av Bjørnstjerne Bjørnson.

    I likhet med Grieg hadde Franck sterk tro på et direkte musikalsk uttrykk og en kraftfull form. Musikken er forførende, med livlige melodier, tydelige følelser og klare prosesser. Symfoniske variasjoner for piano og orkester tar med seg en enkel melodi på vandring gjennom drama og glede, frem til en triumferende finale. Som solist på det samme Steinway-pianoet fra 1881 vil Andsnes ganske sikkert også trekke paralleller mellom de to komponistene, på en frisk og gripende musikalsk tidsreise.

    Foto: Ondine Bertrand

    «En pianist med mesterlig eleganse, kraft og innsikt»
    New York Times om Leif Ove Andsnes.

    Medvirkende
    Orchestre Révolutionnaire et Romantique
    Dinis Sousa dirigent
    Leif Ove Andsnes piano

    Musikk
    César Franck (1822–1890)
    Utdrag fra Hulda:
    Danse de l’Hiver
    Danse des Elfes
    Ronde générale

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Pianokonsert i a-moll, op. 16
    1. Allegro molto moderato
    2. Adagio
    3. Allegro moderato molto e marcato

    Pause

    César Franck (1822–1890)
    Symphonic Variations, M. 46

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Symfoni i c-moll
    1. Allegro molto
    2. Andante quasi allegretto
    3. Intermezzo
    4. Finale

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

    Sponset av
    KPMG

    ---

    Grieghallen, Griegsalen

    04.jun 19:30  -  21:30

    04

    juni

    Billett