Kort og godt – Martin Fröst
Kort og godt – Martin Fröst
Publikum visste at de kom til en kort konsert i Oslo-filharmonien torsdag. Men når Martin Fröst skal spille med Oslo-filharmonien, fylles setene i Oslo Konserthus. Han er en stor stjerne både i Norge og resten av den musikkelskende verden.
Han entret scenen, i en lett flagrende dress med hvite bånd.
Det sies at Fröst har utvidet og fornyet klarinettens uttrykksregister i vår tid. I tillegg har han etter min mening vært med på å fornye sceneopptredener.
For det er ikke bare tonene han presterer som fanger. Måten han beveger seg på scenen gjør fremføringen til en helhetsopplevelse.
Allerede før han har spilt en tone, starter han sine bevegelser som for å «spille» seg inn med orkesteret. Han har podiet – og publikum – i sin hule hånd når de første klarinett-tonene klinger.
Denne kommunikasjonen med dirigent Osmo Vänskä og orkesteret, fortsetter under hele konserten.
Men musikken da?
Den er velkjent. Men Fröst åpner den på nye måter med sitt magiske spill. Pianissimo som virkelig er pianissimo. Ro midt i «dansen» og smilene hans til de andre musikerne. Han har ingen problemer med hverken pust eller teknikk. Men det visste jo alle som har hørt ham før.
Mozarts klarinettkonsert fra 1791 spilles ofte. Den var det siste komponisten fullførte før han døde i desember samme år.
Særlig adagio-satsen er berømt. I vår tid har det varme og elegante hovedtemaet blant annet nådd nye ører gjennom filmen Mitt Afrika fra 1985, kan vi lese i programmet.
Frösts fremførelse, og samspillet med orkesteret, kommer jeg til å huske lenge.
Da siste tone var spilt, ville applausen ingen ende ta. Her var et publikum som fikk det de hadde håpet på – og som til og med fikk et ekstranummer med bare klarinettisten og noen av orkesterets strykere. Magisk det også.
I forkant av torsdagens Mozart-konsert, hadde Oslo-filharmoniens egen klarinettist, Ingvild Hafskjold en inspirerende innledning. Hun tok publikum med inn i konserten, og beskrev klarinettens historie på en måte som gjorde oss klokere. Slike innledninger gjør det enda mer interessant å gå på konsert, og Hafskjold var en svært god formidler.
