Årets første kammerkonsert med KORK åpner like usikkert og vaklende som omverdenen generelt. Grå Ravel og en rotete scenisk presentasjon gir inntrykk av at Kork ikke har oppdaget konsertseriens enorme potensial. 

Don Quixote i Operaen er en festlig forestilling med svimlende mengder dans.

Trondheim barokkfest henter en av 1700-tallets fremste operakomponister opp fra glemselen. Men med tallrike kutt og forkortninger får ikke Orlandinis Arsace skinne som den burde.

Georg Zlabingers visuelt sterke Otello er en svært god oppsetning av Verdis mesterverk, der særlig operaens egne sangere imponerer. 

På årets første konsert viser Det Norske Kammerorkester et imponerende musikalsk overskudd og et engasjerende samspill. 

I Eit lysande mørker tolkes et utvalg av Jon Fosses tekster i konsertform. Nobelprisvinnerens nedskrevne ord speiler seg i et variert utvalg av verker fra den klassiske musikkfaunaen. Tekst- og musikkvalgene er gode, men forestillingens struktur blir for repetitiv og forutsigbar. 

Nøtteknekkeren er fast inventar i Operaen i førjulstiden, men hvordan står det til med produksjonen, åtte år etter premieren?

Med Stigma har Jo Strømgren skapt en utrolig vakker forestilling hvor dansen får stå i sentrum.

Når Oslo Sinfonietta inviterer til konsert og det står kun ett verk på programmet: Schubert Lounge av Eivind Buene. Verket, som allerede er fremført flere ganger i Tyskland, Harstad og Tromsø, fikk endelig sin premiere i Oslo. 

Bodil Maroni Jensen si nyaste bok er beint fram eit journalistisk meisterverk.

Norgespremieren på George Balanchines Jewels viser Nasjonalballetten på et imponerende høyt nivå.

Årets Ultima-festival presenterte godt kuraterte konserter, behagelige rammer og spennende nye bekjentskaper. Flere ganger oppstod de små magiske øyeblikkene der hårene reiser seg og musikken og omstendighetene oppleves som perfekte.

Vidar Magnussen skaper uforglemmelige karakterer i Nasjonaloperaens oppsetning av The Rake’s Progress. Men det er kostymeavdelingen som skal ha størst heder. 

Det er lenge siden «alle» begynte å snakke om Lise Davidsen og hennes fantastiske stemme. Fortsatt tar hun nye steg mot – eller skal man si på –stjernehimmelen. Det fikk publikum i Operaen oppleve sist uke. 

Stort mer gjennomtenkt kontrastfull enn Rosendal Kammermusikkfestival 2024 er det vanskelig å forestille seg noen festival – enten det handler om musikk eller klima. Kunstnerisk leder Leif Ove Andsnes’ Kontraster-tema var uvanlig passende, men han kan ikke lastes for været. Sånn er det i Rosendal! 

Dmitri Tcherniakov gjør Den flyvende hollender til et intenst hevndrama i Bayreuth, men det holder ikke helt til mål.

Med romvesener, ulykkelig forelskelse og en tidsreisende data-trollmann, er Michael Tippets New Year ikke akkurat en vanlig opera - men likevel kan den regnes blant årets store operabegivenheter.

Med et billettsalg på over kr. 900.000 satte årets utgave av Lofoten internasjonale kammermusikkfest ny publikumsrekord. Fra 8. til 13. juli ble det arrangert 16 konserter, og etter avslutningskonserten i Buksnes kirke skinte midnattsola i havet, vakker som et musikkstykke av Chopin.

I helgen gjorde Lise Davidsen sin debut med Wienerfilharmonikerne, og det på den tradisjonsrike «Sommernattskonserten» på slottet Schönbrunn utenfor Wien. Klassiskmusikk var til stede under konserten, og selv om det blir et flott TV-program, er ikke konserten like vellykket live.

Hun var svart + En slags … Den Norske Opera & Ballett, 6. juni 2024

Med litervis av skum regnende ned fra taket, klarer ikke Johannes Holmen Dahls «Peer Gynt» å finne ut hva den vil. Og hvor ble det av musikken?

Sjelden kan et profesjonelt operaselskap ha holdt ut et slikt kaos (utnevnelse av midlertidig direktør og tap av sjefdirigent), forvirring (oppsiktsvekkende råd til publikum om å unngå to av sine egne produksjoner!) og administrativ selvdestruksjon (oppsigelsesbrev til orkester og kor i pausen på åpningsforestillingen) og likevel – som et perverst ironisk kontrapunkt – produsere teater på så imponerende nivå som English National Opera (ENO) gjorde i andre halvdel av sesongen 2023-24. 

Den Norske Opera & Balletts konsertoppsetning av Candide er smart, velsunget og tidvis hysterisk morsom. 

Det er stor operakunst når Den Norske Opera & Ballett setter opp Karmelittsøstrene. 

Norske Kjetil Støa imponerer «Den flyvende hollender» på Göteborgsoperaen.

Magnus Andersson gir seg i kast med Olivier Messiaen og Håkon Austbø, og strekk handa ut mot oss lesarane for å geleide oss inn i musikken sin botnlause poesi.

Med vakker dans og intenst tilstedeværelse er Vildanden er den mest helstøpte av Marit Moum Aunes Ibsen-balletter.

TSO sin La bohème er ei glitrande førestilling, med vanvitig sterke solistar og nydeleg scenografi.

La Traviata har gode songprestasjonar, men blir dominert av ein regi som ikkje går langt nok i det den prøver på.

Klassiskmusikk.com har besøkt Interpuls – en intim og vellykket happening. 

Den stundesløse sjarmerer i Kristiansund, men produksjonen har det med å komme i veien.

Humor og god stemning pregar Atalanta under Barokkfest i Trondheim, til tross for ein småkjedeleg scenografi.

Nasjonalballetten skinner i forestillingen Diamanter, og på sitt beste smelter dans og musikk sammen til en stor enhet.

Giftig maskulinitet står på menyen i Blåskjeggs borg. Konseptet er tidsriktig og musikken spilles bra. Men Den norske opera & balletts nye produksjon skjemmes av svake sangprestasjoner og sprikende regi.

Norman Lebrecht har sett Bradley Coopers film om Leonard Bernstein, og er imponert over den fysiske likheten – men ikke over alt som er utelatt. 

Plassert frontalt på forscenen som lynsjemobb og på toppen av stemmen hører vi det herlige koret i English National Opera (ENO) hyle etter antiheltens blod midtveis i siste akt av Benjamin Brittens opera, oppkalt etter hovedpersonen. 

David Bruces «Ingenting» er en opera som gjør dypt og sjokkerende inntrykk.

Det er ikke fritt for at vi i publikum føler oss medskyldige når den onde Kabanicha avslutter med å takke oss for hjelpen – etter at svigerdatteren har druknet seg i Volga. 

Alfred Fidjestøls «Noregs musikkhøgskole: femti år med notar, unotar og fotnotar» er spennende lesning om det moderne musikk-Norges tilblivelse.

Nasjonalballetten ved Den Norske Opera & Ballett har hatt urpremiere på Nothing Personal kreert av huskoreografen Alan Lucien Øyen

Var det slik det var å oppleve Maria Callas i sine velmaktsdager? Klassiskmusikks kritiker Ola Nordal har latt seg begeistre av Lise Davidsen i Verdis Skjebnens makt. 

Soga om Sol handlar om å forlate heime og skape seg eit nytt liv ein heilt framand stad. Resultatet er ei knallsterk førestilling som balanserer sterk lokal forankring, drøymande håp og djup einsemd.

Gjennom alle sine 27 år har Hardanger Musikkfest vært en av de viktigste musikkfestene i landet. Festivalens store styrke er at den i større grad enn mange andre festivaler makter å forene ulike musikalske sjangere uten at de ødelegger for hverandre. Årets festival er kanskje det aller beste bevis for det.  Her var alt fra Bach til samtidsmusikk. Nytt tidspunkt fra i år er uke 35. 

Oscarsborgoperaen sikter skyhøyt i sin 25. jubileumssesong, men Trygve Brøske og Marianne Meløys opera Kommandanten klarer ikke helt å treffe blink. 

Mens livet kan imitere kunsten, bør kunsten alltid reflektere livet. Men bør det omfatte massakrer, som på Dunblane Primary School i Skottland 1996, Utøya og mordet på George Floyd? I april, med tre dagers mellomrom, fant to britiske premierer sted i London, på Royal Opera House (17. april) og English National Opera (20. april). 

Aldri har jeg vel opplevd en mer vellykket balanse mellom det sceniske og det musikalske i Bjørvika. Alt stemmer når Den norske opera & ballet setter opp Giuseppe Verdis Maskeballet. 

Endelig kom Rusalka til Bergen, med fire fremførelser som hver og en fylte Griegsalen til nesten siste seterad. Det ble en triumf for alle involverte – der hver forestilling høstet en velfortjent og nærmest endeløs stående applaus. 

Med et program som spenner over omtrent hundre års koreografi, skapt av toneangivende koreografer, har ballettsjef Ingrid Lorentzen villet gi publikum et innblikk i utviklingen i dansens verden.

Versjonen av balletten Askepott som Nasjonalballetten igjen har tatt frem fra lageret, så dagens lys i Washington allerede i 1970. 

Til tross for en lysende Elisabeth Teige – Den Norske Opera & Balletts nye oppsetning av Elektra er en overskyet forestilling. 

I Øyvind Torvunds Symfoni for Kunstnernes Hus er både publikum og musikerne på utstilling.

Hardanger Musikkfest ble arrangert over fem dager i forrige uke og avslutningskonserten i Tyssedal kraftstasjon søndag satte en verdig avslutning på årets musikkfest. Vakrere kan det knapt bli. -Et fantastisk rom, sier komponist Ørjan Matre til Klassiskmusikk.com. To av hans verk ble spilt på konserten.

Klassiskmusikk.com har vært på åpningen av Ultimafestivalen 2022. Rådhussalen med sin store klang og monumentale romfølelse er den perfekte omgivelsen for Xenakis’ Oresteia. 

Andre runde av Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival var ikke uten musikalske høydepunkter, men alle fremføringene traff ikke like godt.

Første gang balletten Giselle ble danset i Nasjonalballetten, den gang het kompaniet Operaballetten, var det 25 dansere ansatt. Det skjedde våren 1965, og det var den andre helaftens ballett kompaniet danset. Den første var Coppelia. Alle måtte være med i forestillingen for å få det hele til å gå opp. Det var ikke noe rom for sykdom eller fravær fra danserne. Kritikerne skrev at de opplevde forestillingen som en milepæl i norsk ballett. 

Femten konserter over seks dager på ni steder! Det var rammen rundt Lofoten Pianofestival som ble arrangert fra 11. til 16. juli – en uke fylt av strålende opplevelser. 

Fengende firhendig, dansende barn, fremragende sangere og musikere, nøkken, skulpturer og vakre omgivelser. Dette, og mye mer, er Midtåsen kulturfestival.

Kunstnerisk leder for Horten Kammermusikkfest, Kari Ravnan, elsker å undervise og spille sammen med unge musikere.  

Den flyvende Hollender på Fredriksten Festning er en kunstnerisk fulltreffer på alle plan, bravo til Opera Østfold som tør å satse på dette musikalsk og scenisk krevende verket! 

Nasjonalballetten inviterer publikum opp på toppen av taket hvor det er en fantastisk mulighet til å skape utendørsforestillinger. Dette ble gjort med stort hell under pandemien, da de laget en fin produksjon som belyste hva isolasjon og nedstengning kunne bety for enkeltmennesket.

Det er over ett år siden Nasjonalballetten sendte ut en streamet versjon av sin nye produksjon av balletten Onegin. Ny på den måten at den hadde fått nye dekorasjoner og kostymer. Koreografien er selvfølgelig den samme som John Cranko skapte i 1965. Det spesielle med den nye versjonen, som nå endelig kan vises på scenen for en fullsatt sal, er at teamet bak dekorasjonene og kostymene er norske. Det er noe rettighetseierne tidligere ikke har tillatt. 

Vinter, fest og spill. Møter mellom publikum, musikere ­– og bergstaden Røros. Langveisfarende og kortreiste musikere i små og store lokaler. Mellom stillhet og applaus, som var årets festival-overskrift. Kulissene kunne knapt vært bedre; sol fra skyfri himmel, måneskinn og nysnø. 

Den svenske sopranen Cornelia Beskow er formidabel i Den Norske Opera & Balletts produksjon av Jenůfa. Dette er en forestilling som må oppleves!

Årets Hemsingfestival bød på konsert etter konsert med glitrende fremførelser, naturskjønne omgivelser og store mengder rakfisk.

Det må være lov å si at endelig skjedde det. Det er omtrent 20 år siden Mats Ek sist satte opp en ballett med Nasjonalballetten. Når det så endelig skulle skje i høst, ble den premieren stoppet av den lange og lammende teaterstreiken.

Den Norske Opera & Balletts nye produksjon av Orfeus i underverdenen gir oss nettopp det vi trenger nå – å le litt av en ekstravagant og skikkelig vellykket komedie. 

Regissør Tobias Kratzers nye produksjon av Carl Nielsens Maskarade i Frankfurt er en livsbejaende operafest fra ende til annen.

Et unikt festivalkonsept. Det var karakteristikken byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal, brukte da han åpnet Haydn på 123 fredag kveld

Det skal mot til å sette opp Stravinskys Våroffer. Premieren i Paris i 1913 var en av det 20. århundrets største skandaler. Publikum ropte fyrop, skrek, sloss i salen og fortsatte ute på gaten. Den modernismen folk ikke var modne for var ankommet.

Klassiskmusikk.com har besøkt Stavanger og hørt Truls Mørk og Stavanger Symfoniorkester fremføre Sjostakovitsj’ andre cellokonsert og Richard Strauss’ Ein Heldenleben. Begge ble spilt med kraft og klasse.

På tre konserter på årets Ultimafestival (15.-25. september), ble det spilt verker som hadde en oppsiktsvekkende direkthet til felles. Det var svært forskjellige stykker, fremført av svært forskjellige utøvere – fra mikrotonal cello til store ensembleverk med spesialbygde glassinstrumenter – men med ett og annet unntak, klarte de å treffe tilhørerne rett i ryggmargen.

Det skjer mye digg under Trondheim Kammermusikkfestival i år. Klassiskmusikk.com var til stede under åpningskonserten i Nidarosdomen. 

I måneskinn, Pierrot min venn, lån meg din fjærpenn. Jeg er tom for ord og trenger noen av dine. «–Hvorfor har du så få», spør Pierrot. La meg fortelle.

Klassiskmusikk.coms lille festivalsveip over Vestlandet gikk fra Rosendal til tre dager ved Stavanger kammermusikkfestival, der Johannes Brahms var årets tema. 

Etter fjorårets avlysning var Rosendal kammermusikkfestival i år tilbake med en feiring av nasjonal musikk der Antonín Dvořák sto i sentrum. 

I del 1 av vår omtale av Rosendal kammermusikkfestival har vi beskrevet temaet «Fra mitt hjemland», og de fleste av musikerne. Del 2 er viet komponisten Lene Grenager, skogstemninger og tango.

Risør kammermusikkfest ble i år arrangert for 30. gang. Vår anmelder Ola Nordal har besøkt sørlandsbyen og lot seg imponere av en festival med høy kvalitet og godt humør i idylliske omgivelser.

Å få til en ballettpremiere midt i koronatiden må være ganske unikt. Publikum var det ikke mulig å ha i salen, så forestillingen ble strømmet.

Bøker om dansere og dans utgis sjelden på norsk. Leserkretsen i vårt lille land er ikke av de største. Derfor er det en glede å sette lys på den siste utkomne i rekken, nemlig Truuk Doyers Labile balanser. Den nederlandske danseren kom til Norge i 1949, og hun skrev ned små betraktninger om livet og dansen fra hun kom til landet.

Utgivelsen av en fagbok i klassisk ballett på norsk er ikke hverdagskost, men danserne og ballettpedagogene Igor Ivanov og Larissa Savenkova gir nå ut Klassisk dans, metodikk, metoder og erfaring på forlaget Pirouette. Forfatterne har bakgrunn og utdannelse fra Sovjetunionen, og de danset i flere kompanier før de kom til Den Norske Opera & Ballett, Nasjonalballetten. Etter oppnådd pensjonsalder der, har de fortsatt som pedagoger ved flere andre ballettskoler i Norge.

Puccinis énakter Suor Angelica er noe så sjeldent som en opera som ikke er sentrert rundt et kjærlighetsdrama. Det er ingen sjalusi. Det er ingen smektende duett mellom tenor og sopran. I stedet får vi en giftig utveksling mellom den rene og uselviske nonnen Angelica, som er blitt forvist til et kloster etter å ha fått et barn utenfor ekteskap, og hennes tante, Fyrstinnen, som overbringer budskapet om at hennes sønn allerede har vært død i to år – uten at noen har brydd seg med å la Angelica få vite noe om det. 

Spennende møte med to bergenkomponister

Hva gjør selve rommet med lytteopplevelsen? Hvordan kan klangen av verdensrommet gjenskapes i musikk? Kan musikk reflektere koronapandemien?

Nagelhus Schia Productions AMP danset sin første helaftens forestilling i Bærum kulturhus. AMP står for Apprentice Mentor Program, noe som bl.a. Talent Norge står bak. Programmet og ideen for de åtte utvalgte danserne ble presentert i september 2019. Danserne var valgt ut fra 167 søkere. De har vært igjennom et kunstnerisk veilednings- og kompetanseutviklingsprogram, og nå var det endelig mulig å vise resultatet. Forutsetningen for å komme med i programmet var høgskoleutdanning innen dans, avsluttet i løpet av de siste tre år.

Det gikk et lite sukk gjennom salen da de første valthorn-tonene fra Humperdincks Hans og Grete mykt slo mot oss fra scenen.

Den første kvelden det ble tillatt å samle 200 tilskuere på en forestilling, inviterte Nasjonalballetten til en urpremiere, eller som ballettsjef Ingrid Lorentzen poengterte i sin følelsesladde velkomsttale, en verdenspremiere.

Det er trangt om plassen og det er mange elementer som kjemper om oppmerksomheten. Vår operaanmelder Ola Nordal har sett Den Norske Opera & Balletts nye oppsetning av Tsjajkovskijs Eugen Onegin

I svarteste furuskogen drives det gjøn med norsk svartmetall til vi brøler av latter. Men i første rekke er det Yngve Søbergs aften.