Anarki og røde tråder
Leif Ove Andsnes er klar for en travel konsertvår og en ny, fullspekket og kontrastfylt utgave av Rosendal kammermusikkfestival.
– Det er jo ikke sånt man tenker skal skje heller, at man klemmer fingeren i en dør. Det er en ganske teit skade.
For noen uker siden måtte Leif Ove Andsnes avlyse en rekke konserter over hele Europa. Grunnen var en finger som kom i klem. Heldigvis gikk det fort over, uten brudd eller skader på sener.
Til sommeren venter en ny utgave av Rosendal kammermusikkfestival, med et spennende og kontrastfylt program, men først er det en travel konsertvår som står for tur.
– Et litt schizofrent program
Denne våren legger Andsnes blant annet ut på turné, både i Norge og til Skottland, Sveits, Nederland, Frankrike og Tyskland. På programmet står musikk av Schubert og Brahms, men også et storverk av Geirr Tveitt, hans Pianosonate nr. 29, Sonata etere.
– Ja, det er et litt schizofrent program, med musikk både fra Wien og Nordheimsund. Under pandemien begynte jeg å se på musikk som jeg ikke har spilt før, og da så jeg på denne sonaten, og tenkte at dette er jo faktisk et unikt stykke i norsk klaverlitteratur.
Sonata etere er den eneste av pianosonatene som ikke gikk med i den store brannen i 1970, der opptil 80 % av Tveitts musikk gikk tapt.
– Det å tenke på at det visstnok har eksistert 36 sonater er jo helt vilt. Men han satte tydeligvis denne høyest og fikk den publisert. Jeg lurer litt på dette med nummer 29, det er jo samme nummer som Beethovens Hammerklaver-sonate, og om han tenkte at han skulle spare dette nummeret til den store sonaten. Men dette er bare min fantasi som løper løpsk.
Tveitts sonate får blant annet selskap av Schuberts Sonate nr. 14 og Brahms’ Sju fantasier, op. 116. Begge disse verkene har kvaliteter som står godt til det norske stykket.
– Tveitt var veldig opptatt av Brahms, og Brahms’ Pianokonsert nr. 2 var et stykke han spilte mye – han var en veldig god pianist. Jeg syns den orkestrale måten å tenke piano på harmonerer veldig fint med Brahms-verket. Og Schubert-sonaten har en ulmende, dirrende spenning som passer godt før Tveitt. De vakre melodiene og harmoniene som man gjerne forbinder med Schubert kommer bare i små glimt innimellom. Det kan fungere fint som en reise inn i Tveitt, selv om det er vidt forskjellig musikk.
Kontrastfylt festival
Det er også vidt forskjellig musikk på programmet på årets utgave av Rosendal Kammermusikkfestival. Siden 2016 har festivalen samlet utøvere i verdenstoppen til kammermusikalske dypdykk. I tidligere år har programmene fordypet seg i enkeltkomponister, men i år er det musikalske kontraster som står i sentrum.
– De siste årene har vi hatt et veldig ikon-fokus. I fjor var det mye Brahms, før det var det mye Beethoven, så i år ville jeg gjøre et mer mangesidig program. Det blir litt mer anarki, selv om det selvfølgelig går flere røde tråder gjennom musikken. Det er fint å kunne sette programmene sammen med ulike komponister og på forskjellige måter.
I fjor var Brahms’ kobling til Ungarn en vesentlig del av programmet, i tillegg til musikk av György Ligeti. Årets festivalprogram tar opp denne tråden fra i fjor, og fortsetter utforskingen av ungarsk musikk. Komponistene György Kurtág, Bela Bartók og Franz Liszt spiller en hovedrolle.
– Ungarn er et land med mange sider. I dag er det også problematiske politiske sider – det har det jo også vært tidligere – men det er også en veldig sterk musikkultur. Jeg har alltid vært fascinert av ungarske personligheter, både utøvere og komponister. Det er noen veldig fascinerende, egenrådige personligheter.
Samtidig er musikk av Bach også hjertelig til stede, og blant annet skal 300-årsjubileet for den første fremføringen av Johannespasjonen behørig markeres med både Det Norske Solistkor og et eget festivalorkester.
– Tittelen på festivalen er «Kontraster», og den store kontrasten her er jo musikk av Bach. Vi har tre programmer med Bach, hvor det store verket er Johannespasjonen. I utgangspunktet er jo ikke Johannespasjonen et kammermusikkverk, men det er mange kammermusikalske elementer i det, og det er jo et utrolig verk. Vi gjør to konserter, så flest mulig får muligheten til å få det med seg.
Feberaktig festivalstemning
Samtidsmusikken har også en viktig rolle på Rosendal, og komponist og sanger Ruth Wilhelmine Meyer er en slags huskomponist. Blant annet skal Solistkoret og Meyer fremføre hennes komposisjon Lokeslottet (2023), om helt spesielle dypvannsformasjoner mellom Svalbard og Jan Mayen. Gjennom festivalen skal hun vise flere sider av seg selv:
– Blant annet skal hun gjøre et samarbeid med hardingfelespilleren Alexander Aga Røynstrand. De har et prosjekt som de kaller for Slåttesångar, og det er morsomt å sette det sammen med Bartoks duoer for to fioliner. Så får vi se hva som fins av likheter og eventuelt kontraster mellom det norske og det ungarske.
Festivalen har blitt en sentral del av kulturlivet i bygda Rosendal. Årets festival har blitt én dag lengre, og i tillegg skal mer av lokalsamfunnet tas i bruk.
– I år skal vi også bruke bygda litt mer. Vi skal ha konserter i det som heter Steinparken, og det har vært spennende å se hvordan det plutselig skjer ting i bygda når man lager en sånn festival som dette. Det har vært en låve der det har blitt holdt jam-sessions med jazzmusikere om kvelden som gjerne tar utgangspunkt i noen av komponistene som har blitt spilt den dagen. Det skal de få gjøre enda mer nå.
Målet med Rosendal Kammermusikkfestival er å skape en nesten feberaktig stemning, der publikum kan oppleve så mye som mulig på en langhelg. Med den ekstra festivaldagen blir det litt mer tid til å fordøye alle inntrykkene, men det blir fortsatt et tettpakket, intenst program til alle døgnets tider.
– De som kommer kan forvente at når siste konsert er ferdig, så trenger man ikke gå og legge seg. Da kan man gå på festivalpub på låven til Torkjell mellom kirken og baroniet og fortsette festen der. Alt for å få til en god festivalstemning!