Blant skulpturer og vakre toner på Midtåsen
Fengende firhendig, dansende barn, fremragende sangere og musikere, nøkken, skulpturer og vakre omgivelser. Dette, og mye mer, er Midtåsen kulturfestival.
- Det som gleder meg aller mest er å se folk i alle aldere som strømmer til en unik kulturarena for å bli del av et vidt spekter av herlige kulturopplevelser! En spesiell atmosfære, sprudler kunstnerisk leder Dag Nilssen.
Han har vært med på å lage 430 forestillinger siden festivalen startet i tilknytning til Anders og Bess Jahres gamle villa for femten år siden. Mange av forestillingene er spesiallagde for Midtåsen som kulturarena.
Fløyter
En av dem finner sted i skulpturpaviljongen, midt blant Knut Steens hvite kunstverk. Publikum blir ledet inn i lokalene av fløytist Maria Ose. Alle lister seg på tå. Mobiltelefonene er avskrudd. Snart høres fløytetoner fra utsiden. Nå er det tvillingsøster Ingrid som påkaller publikums oppmerksomhet med sitt fløytespill mens vinden suser i trærne og båtene seiler i bølgene langt der nede. For utsikten fra denne konsertsalen er makeløs.
Snart er de to fløytistene samlet inne, til vakre duetter og fløytelåter som imiterer fugler. Til slutt føres vi ut til lyden av Geirr Tveit/Jakob Sandes vakre Fløytelåt. Først da brytes stillheten blant publikum som får treffe musikerne og takke. En av dem tar til og med til tårene – så vakker ble konserten for henne.
Opera for barn
Samme ettermiddag er det tid for opera – for barn. Tryllefløyten har sin scene i skogen. Kulissene er enkle med mange elementer fra naturen selv. Orkesteret består av et flygel og en fløyte. Publikum – både barn og voksne – sitter på klappstoler eller på skogbunnen.
- Hei dere, roper Dag Nilssen til innledning.
Dårlig respons.
Neste gang er publikum med og hilser tilbake før sjefen gir en liten innføring i handlingen om prins Tamino som har gått seg vill i skogen der han treffer fuglefangeren. I en sky av røyk viser den hvitkledte prinsen seg. Etter hvert dukker de andre rollefigurene opp sammen med dansende barn. Også tre gutter synger sine roller med stor innlevelse og dyktighet. Til sammen ti profesjonelle sangere deltar.
Tryllefløyten er en del av Midåsen Barnefestival – en festival i festivalen.
- Så vidt vi vet er den den eneste festivalen i landet for barn som er tuftet på klassisk musikk og temaer derfra, forteller Nilssen.
De profesjonelle sangerne setter også pris på å få opptre i skogen.
- Det er ikke ofte vi har en levende scenografi med fuglekvitter, vind, og god akustikk på grunn av fjellet bak, mener Papageno, Sakarias Tranvåg.
Han, og medsanger Monostatos, Filip Håkestad, trekker også frem barnas spontanitet i møte med musikken.
- De gir oss direkte respons. De setter så stor pris på det vi gjør. De kommer og stirrer med store øyne, ler spontant. Vi merker godt når de lever seg inn i forestillingen.
Sakarias er klar for praktikantopphold ved Den Norske Opera, Filip fortsetter studiene ved Operahøyskolen, og de to er på Midtåsen for andre gang. Begge er fra nabotraktene. Filip hadde for mange år siden en av barnerollene i Tryllefløyten. Da bestemte han seg for å bli operasanger.
Cafékonsert i hagen
Søndag gledet de også publikum med sine sang- og skuespillerkunster på cafékonsert, et tilbud som finner sted på terrassen foran villaen stort sett hver dag i festivalperioden.
Sammen med Christina Jønsi, akkurat ferdig som solistpraktikant ved Den Norske Opera, lagde de en lystig forestilling. Eirik Haug Stømner akkompagnerte.
Utgangspunkt for disse konsertene er en rekke operaperler.
- Så lager vi en historie rundt disse, med mye humor. Som i dag da det handlet om å finne dame til husets rike herre, forteller de og legger til: - Det er så flott å komme ut på terrassen. Skue utover. Bruke huset som rekvisitt. Det er utfordrende å synge ute, men vi gleder oss sammen med publikum over de fine omgivelsene.
Lokalt talent
Mens sangerne får seg en velfortjent pause, overlater de scenen til fløytisten Marie Lille Haugen fra Sandefjord. Hun skal i gang med tredje året på Norges musikkhøgskole. Sammen med formiddagens pianist spiller hun blant annet førstesatsen av Prokofjevs fløytesonate.
Også hun setter pris på å spille for folk fra hjembyen.
- Jeg har vært her to ganger tidligere. Det er en fin arena å spille på.
Publikum tar imot og nyter der de sitter med sin kaffe og kake, eller med et rekesmørbrød og et glass hvitvin.
I pausen går altmuligmann og festivalsjef rundt med kaffekanne for påfyll. Samtidig får han snakket litt med gjestene.
- Gjør du alt på festivalen?
- Jeg skurer ikke gulv og toaletter, parerer han.
- Hvordan får du fatt på alle de gode sangerne og musikerne?
- Som dirigent har jeg et stort kontaktnett, sier trombonisten som har master både i trombone og direksjon fra Royal College of Music i London. Han skriver tekstene til forestillingene selv, og er til stede på alle i løpet av de to ukene festivalen varer.
Fantasia
En nysatsing er han spesielt glad for i år.
- Det er Fantasia som gjelder. Et musikalsk vandreteater i de vakre omgivelsene. Bilder fra en utstilling er inspirasjonskilde. Maleren Claude Måne leder mange små og mange store fra utsiktspunktet foran villaen til vannliljetjernet. Underveis synger han, og beundrer dansende barn, nøkken og trollet.
- Bedre enn dette blir det ikke, mener Nilssen som har hjelp av en stor gjeng frivillige.
Vender tilbake
Mange blant publikum kommer igjen og igjen. Ingrid og Karsten Vennerød fra Kongsberg er på sin tiende festival. Denne gangen har de satt av fem dager for å få med seg musikk og stemning.
- Hvordan fant dere frem til festivalen?
- Vi var på sykkeltur som så ofte før, og vi ønsket å se Midtåsen. Der var det tilfeldigvis en cafékonsert. Siden har vi vært her, sier pensjonistekteparet med et stort smil.
De fremhever stedet, utsikten og topp musikere fra inn- og utland.
- Årets talenter er noe av det som begeistrer oss. Vi liker at mange av dem er lokale; flere av dem er i gang med høyere utdanning på sitt instrument. Så setter vi pris på den lette, uformelle stemningen med utdrag fra operaer, musikaler og viser. Her er det musikk for alle.
I år har de spesielt latt seg imponere av konserten med Håkon Kornstad, tenor og saksofon, Frode Haltli, akkordeon og Mats Eilertsen, bass.
- Tenk Kornstad sang også. Han skiftet sjanger underveis. Vi fikk helt hakeslepp. Og vi har aldri hørt maken til tonene Hatli fikk ut av sitt instrument, sier Ingrid Vennerød som selv er en ivrig trekkspiller.
Arnebergsalen
Noen ganger i løpet av de to ukene festivalen varer, slipper publikum inn i Arnebergsalen. Veggene er dekket av store gobeliner. I taket henger lysekroner på rekke og rad. Nydelige omgivelser for Beethoven eller Schubert, som et stjernelag av sangere og pianister fremførte denne søndagskvelden. Til slutt An die musik med alle sangerne. Beate Mordal, Silvia Moi, Jørgen Backer, Magnus D. Kjeldal, Ole Morten Velde og Ivar A. Waagaard på klaver utløste så mye applaus at sangerne måtte synge den en gang til som ekstranummer før de tok en dags velfortjent fri.
Festivalen fortsetter til 24.juli.
Midtåsen var hjemmet til skipsreder Anders Jahre. Han og kona, Bess Jahre, fikk oppført hovedhuset på 1200 kvadrat som sin bolig i 1933. Den kjente arkitekten Arnstein Arneberg tegnet villaen. Byggestilen kan karakteriseres som neddempet funksjonalisme.
Huset er anlagt på en høyde med utsikt mot fjorden, langs en terassert akse. Eiendommen prydes av skulpturer, gamle eiketrær og vakre planter. Området omfatter 60 mål bebyggelse, parkanlegg og fin natur.
Eiendommen ble i 2008 kjøpt av Sandefjord kommune, Vestfold fylkeskommune og Anders Jahres Humanitære stiftelse gjennom selskapet Midtåsen AS.
Hovedbygningen med deler av innbo og parkanlegg er fredet. Sandefjord kommune har ansvaret for parkanleggene og eiendommen ellers.
