EKKO i Hardanger
Hardanger Musikkfest ble arrangert over fem dager i forrige uke og avslutningskonserten i Tyssedal kraftstasjon søndag satte en verdig avslutning på årets musikkfest. Vakrere kan det knapt bli. -Et fantastisk rom, sier komponist Ørjan Matre til Klassiskmusikk.com. To av hans verk ble spilt på konserten.
Kunstneriske ledere for festivalen er fra i fjor Therese Birkelund Ulvo og Gunilla Süssmann. Årets tema EKKO fikk en dypere mening gjennom et skreddersydd program for den lange og unike klangen i kraftkatedralen. Dette var musikk som gav gjenklang hos tilhørerne.
Det Norske Jentekor, ledet av Anne Karin Sundal-Ask, Erlend Apneseth på hardingfeler, Karl Seglem på saksofon og Terjungensemblet, ledet av Lars-Erik ter Jung, skapte klanger som var ubegripelig vakre. Terjungensemblet be etablert i 2019 og består av freelancemusikere og utøvere fra Oslo-Filharmonien.
Festivalen har i år vært usedvanlig flinke til å finne frem ny og spennende musikk. Eksempler på det fikk vi også i Tyssedal.
Koret åpnet med Knut Nystedts Kærlekens lov og avsluttet med fem deler fra Stjernebru av Ørjan Matre.
Sammen med Erlend Apneseth har Ørjan laget Kildeskrift. Et utrolig vakkert verk, framført av Terjungensemblet, Erlend Apneseth på hardingfeler og Karl Seglem på saksofon. Med tydelige overtoner fra folkemusikken svingte det virkelig i et avsnitt med hallingdans.
Vi fikk også høre Fjellokk for usynlige fjell av Sigurd Fischer Olsen. Rett og slett nydelig. Både Olsen og Matre var til stede under konserten og fikk fortjent applaus fra et begeistret publikum.
-Kjempegøy. Et enormt spesielt rom. Musikken blir farget av rommet og det synes jeg er kjempeviktig. Rommet her er fantastisk. Det er elementer her du ikke kan få frem noen andre steder, sier Matre til Klassiskmusikk.com.
Mange stilarter
Omfanget av musikalske stilarter har aldri vært større på Hardanger Musikkfest enn i år. Musikkfesten har funnet frem til musikalske skatter jeg ikke en gang visste om.
Verken Bach, Beethoven eller Mozart har brukt opp alle de fine tonene. Særlig de senere årene synes jeg det er skapt musikk som det er all grunn til å lytte til.
Selv om Grieg, også i år, utgjorde et viktig fundament, med egen Grieg-konsert i Ullensvang kirke søndag formiddag, fant jeg også annen musikk på konserten som vakte min store begeistring.
For eksempel:
If I am Not For myself, Who Will Be? Bak denne merkelige tittelen skjuler det seg stor musikk av Glenn Erik Haugland. Verket er skrevet til den da 13 år gamle fiolinisten Guro Kleven Hagen. Glenn ville prøve å gripe fatt i sin egen opplevelse av å være på samme alder, og endte opp med et verk med mange spørsmål. Begynnelsen av tenårene var en kaotisk tid, og han var usikker på hvem han var. Utsagnet er hentet fra den jødiske kulturen.
Verket ble fremført av den fantastiske Florian Donderer. Han hadde svar på alle spørsmålene. Han fikk fiolinen til å klinge i kirkens vakre akustikk, fløyesmjukt, kraftig, stille. Sakralt. Vidunderlig. Virkelig en artist som jeg hadde stor glede av å høre under årets festival. En annen, i samme klasse, er cellisten Tanja Tetzlaff. Sammen med Florian fremførte hun Olav Anton Thommessens Sarabanda Smortzata. Verket er skrevet til platen Navigations av duoen Kyberia, Victoria Johnsen og Tanja Orning.
Et annet nytt verk som er vel verd å lytte til er Men månen er alltid her, syv haikudikt for sopran. Tekstene er hentet fra en samling oversatt til norsk av lyrikeren Paal-Helge Haugen. Komponisten har overført det lette og samtidig konsentrerte i haikuen til naturbilder – korte musikalske stilleben – der ordene noen ganger blir sunget som de er, noen ganger som fragmenter av stavelser og rene lyder. Mesterlig fremført av sopranen Silje Aker Johnsen. En kjent og kjær artist i flere år på HMF. Hun sang også Grieg og Grøndahl.
Grieg var altså ikke glemt. Heller ikke Agate Backer Grøndahl eller Geirr Tveitt. Med sedvanlig dyktighet fremført av Håvard Gimse. Men først og fremst var det den nyere musikken som vakte min interesse på konserten.
