Haydn med ny fiolinist
Et unikt festivalkonsept. Det var karakteristikken byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal, brukte da han åpnet Haydn på 123 fredag kveld
Da hadde arrangøren, Engegårdkvartetten, allerede slått an tonene fra Haydns vakre Kaiserkvartett for en fullsatt sal i Nynorskens hus. De fire musikerne, Arvid Engegård, fiolin, Sara Chen, fiolin, Juliet Jopling, bratsj og Jan Clemens Carlsen hadde fått med seg et stjernelag av musikere: Atle Sponberg, fiolin, Øyvind Gimse, cello, Håvard Gimse og Joachim Carr, klaver, Berit Norbakken, sang – i tillegg til Eystein Sandvik som holdt foredrag om Haydn, og et knippe barn og unge fra Nordberg strykeorkester og Den mangfaldige scenen.
Trofaste publikummere, mange av de samme på alle de seks konsertene, fikk med seg den ene godbiten etter den andre. Håvard Gimse tryllet med tangentene i Klaversonate nr. 60, den i C-dur, og humøret fra utøveren smittet.
Berit Norbakken og Joachim Carr fikk frem hele spekteret av følelser i utvalg fra de engelske kanzonettene; forelskelse, besettelse, kjærlighetssorg og død. De ble applaudert med jubel og bravo.
Da Klavertrio nr.5 skulle fremføres, forble Carr på scenen der han fikk selskap av Atle Sponberg og Øyvind Gimse – musikere med glimt i øyet og sans for kjappe replikker som skapte god stemning blant publikum.
Historiefortellere
Ikke bare var de gode formidlere av musikken de fremførte. De var i tillegg glimrende historiefortellere slik at publikum gikk fra konsertene med masse ny kunnskap om årets komponist.
- Vi har allerede hatt mange av de største komponistene. I år har vi Haydn. Han har så stor produksjon at det er vanskelig å få oversikt, men foran hver festival leser vi nye biografier og setter oss godt inn i stoffet før vi formidler til publikum, forklarer Engegård.
Klaversonater, klavertrioer, strykekvartetter, solokantate, Jesu syv ord på korset, var blant det som sto på programmet. Og selvsagt en rekke strykekvartetter fra Engegårdkvartetten selv som hadde svært travle dager – både på podiet og utenfor. Det ligger mye arbeid bak og underveis i en slik festival, fra musikere og mange frivillige.
- Det hadde ikke blitt festival uten Juliet, konstaterer ektemannen. Han setter også pris på at de kan samle så mange barn og unge fra Nordberg strykeorkester gjennom samspill på scenen.
Der fikk vi også smakebiter fra unge musikere i Forglemmegeikvartetten som fremførte Andante og Finale-Presto fra Fuglekvartetten. Publikum glemmer nok ikke de velspilte tonene. Og på Kafékonsert alla Zingarese vanket det i tillegg til musikken historisk kake og kaffe. Arvid Engegård er takknemlig for at festivalen – også denne gangen – samlet godt med publikum.
Sara Chen nytt medlem
Så var han også glad for å kunne presentere Sara Chen som nytt medlem i ensemblet.
- I utgangspunktet er det alltid uheldig å skifte medlemmer i en kvartett. Juliet og jeg har vært med siden starten. Jan Clemens har vært med i mange år. Og nå er altså Sara vår nye 2.fiolinist.
- Hva betyr det for dere at hun har blitt med som fast medlem i Engegård-kvartetten?
- Vi er enormt glade for å spille med Sara. Hun har en spillestil som er ganske lik vår, både når det gjelder strøk, teknikk og andre ting. Hun er helt fantastisk, og spiller kjapt det repertoaret vi andre har hatt lenge.
Han legger til:
- Når Sara nå har kommet inn, betyr det at alle de fire musikerne bor i Oslo. Det er en stor fordel når det gjelder forberedelser.
Den unge fiolinisten er også full av lovord:
- Det har vært flott å være med kvartetten på festival. I tillegg har jeg blitt ekstra godt kjent med Haydn, sier 31-åringen.
Sara Chen er allerede godt etablert i norsk musikkliv. Hun spiller i Det norske kammerorkester, hun har vært solist med mange orkestre, og har gjort en rekke skolekonserter.
- Jeg elsker å spille for barn, sier hun med et stort smil.
- Hvorfor søkte du jobben som 2.fiolinist i Engegårdkvartetten?
- Jeg søkte vel ikke egentlig. Jeg fikk et spørsmål om å komme og spille med dem. Jeg visste ikke da at det var en prøve til ny musiker. Da Juliet Jopling ringte og spurte om jeg ville bli nytt medlem i kvartetten, sa jeg ja. Jeg følte meg veldig beæret. Jeg har jo vokst opp med dem, og jeg opplevde allerede på prøvespillingen at det var veldig inspirerende å spille med dem.
Advart mot å spille i kvartett
Men den unge kvinnen ble tidlig i studietiden advart av sin professor. Han hadde selv erfart hvordan livet i et aktivt kammermusikkensemble var.
- Det blir en livsstil, som et ekteskap, sa han.
- Vi er masse sammen. Øver, spiller konserter og reiser. Det går greit, og jeg er allerede godt gift, forteller fiolinisten.
- Aldersspennet i kvartetten er ganske stort. Hva betyr det for deg?
- Det er veldig inspirerende. Jeg har jo alltid sett opp til de andre i Engegårdkvartetten, og spesielt til Arvid som en lederfigur. Det var veldig rart å spille med dem til å begynne med, men vi skal jo være likeverdige. Vi gjør dette sammen.
Oslo-kvinnen synes det er et større ansvar å spille i kvartetten enn i et orkester eller som solist.
- Det handler så mye om kjemi. Vi må komme overens på alle måter. Som solist har jeg bare meg selv å ta hensyn til, sier Sara Chen på tampen av festivalen.
