Ungt og internasjonalt i Horten
Kunstnerisk leder for Horten Kammermusikkfest, Kari Ravnan, elsker å undervise og spille sammen med unge musikere.
- Kammermusikk er min lidenskap, sier cellisten; nå med fast jobb i Oslo-Filharmonien.
I tillegg er hun lærer på Barratt Due musikkinstitutt. Hver sommer leder hun kammermusikere fra hele verden i Horten. Hun er lykkelig over at de i år igjen kan ta imot internasjonale utøvere etter to år med korona.
- Vi kan samles i en uke. Ta av oss skoene, spise, sove, øve og holde konserter i samme område. Festivalen har holdt til her siden 2009, selv om noen lokaliteter er skiftet ut.
Hun – og flere av musikerne fra ni ulike land – nyter lunsjen rundt langbordet i rosehagen på Gamlehorten Gjestegård. Øvingslokalene ligger rett i nærheten, så snart er hun alene igjen for å fortelle litt om det som skjer og hvorfor det skjer. Tonene fra dem som øver akkompagnerer samtalen. Musikerne rydder etter seg, men oppvasken er det en av de tolv Kammertjenerne som tar seg av på kjøkkenet. De frivillige er nødvendige for en god festival.
- Hvordan startet det?
- Jeg har mange venner som har egne kammermusikkfestivaler. Jeg var på det stedet i livet der jeg kunne gjøre som jeg ville. Her i Horten fant jeg frem til det opplegget jeg kunne benytte. Vi får bruke pøbben, rosehagen, kirken og Sjømilitære samfunn, forteller hun.
Ravnan er 61 år. Hun er født og oppvokst i USA, og har en lang karriere som solist, kammermusiker, orkestermusiker og lærer bak seg.
Musikalsk puslespill
Fordi hun har studert og spilt mye i utlandet, kjenner hun mange gode musikere som hun inviterer til Norge.
- Som regel har jeg spilt med dem jeg inviterer. Det er et puslespill å sette sammen et program. Jeg starter med musikken, og vet hvor mange musikere jeg skal ha. I år har vi søkelys på blåsekvintett. Når jeg leter, finner jeg mange rare, kule stykker som jeg ikke visste om fra før. Jeg Det blir sjelden et rent stryke- eller blåseensemble. Det skal være variasjon. Forskjellig profil på konsertene. Gjerne med morsomme stykker.
- Hva betyr blandingen av norske og utenlandske musikere?
- Det oppstår så mange vennskap. Og de besøker hverandres festivaler. Utlendingene er nysgjerrige på Norge. De stortrives i Horten og vil gjerne komme tilbake.
Én av dem er den franske Cécile-Laure Kouassi, kontrabassist som nå er ansatt i Oslo-Filharmonien.
- Hvorfor kom du til Norge?
- Fordi jeg fikk jobb. Jeg kom direkte fra studier i Houston, Texas til Oslo. Jeg tror jeg vil bli her fordi det er fint å være musiker i Norge.
Hun var tilhører i Horten for tre år siden og likte det hun så og hørte.
- Atmosfæren, maten, menneskene. Alt er hyggelig. Jeg er glad for å kunne spille på denne festivalen; både duett, kvintett og septett. Litt forskjellig.
Etter lunsj og en liten strekk i gresset har kontrabassisten funnet et ledig øvingslokale – i kirken. Der har hun to instrumenter som hun veksler på å bruke mens hun varmer opp til septett-øvelse og Beethoven. Når de andre kommer, spiller de gjennom en og en sats før rolige diskusjoner følger. I fellesskap blir de enige om hvordan musikken bør klinge.
Unge musikere
Samtidig er Kari Ravnan opptatt av å øve med sine grupper, og hun skal forberede kveldens konserter. Hun bruker sparkesykkel for å komme seg raskt til å fra de ulike arenaene. Hun følger også opp sin unge elev Franz Serafin Kraggerud.
- Dere satser sterkt på unge musikere?
- Ja. Det er naturlig for meg som lærer. Jeg kjenner mange av dem, og kan plukke ut de største talentene. Det er utfordrende å undervise dem, og et stort ansvar. Det er så mye krefter i talentet. Derfor gjelder det å geleide dem riktig.
Familien Kraggerud
Festivallederen har gledet seg til å presentere den musikalske aperitiffen i Kongesalen på Sjømilitære Samfund. I år er det fire blad Kraggerud som står for opplevelsen: Alma Serafin Kraggerud (15), Hector Serafin Kraggerud (12) og Franz Serafin Kraggerud (9). Henning Kraggerud er både konferansier, akkompagnatør og ikke minst – stolt pappa.
Kari Ravnan ønsker familien velkommen med å understreke gleden disse unge elevene opplever i møte med sine oppgaver. Alle tre er tidligere 1.prisvinnere i Midgard-konkurransen som arrangeres i Horten hver høst.
- Når Franz kommer til timene, er notene hans fulle av smilefjes og blomster. Her er det virkelig spilleglede å spore, forteller Ravnan før Hector tar tangentene fatt.
Han blir etterfulgt av Franz på cello, og med pappa på fiolin.
Til slutt akkompagnerer Henning Alma i hennes fremføring av musikken hun skal spille når hun representerer Norge i finalen i Eurovision Young Musicians-konkurransen i Frankrike i juli. En forrykende fremførelse av Introduksjon og Rondo Capriccioso av Camille Saint-Säens, verket hun skal spille i finalen, utløser langvarig applaus. Det fikk også de andre unge musikerne.
Lokal fagottist
På selve åpningskonserten er alle de tolv festivalmusikerne i ilden i ulike kammermusikkgrupper.
Soloppgang, Joseph Haydns strykekvartett, fikk innlede den varme sommerkvelden. I neste verk, Nonet nr.2 for blåsere og strykere av Bohuslav Martinu, er Dag Jensen på fagott en av musikerne. Han er fra Horten, og startet sin undervisning på instrumentet der som elleve-åring. Som en av verdens ledende på instrumentet, er han nå professor ved Musikkhøyskolen i München der han bor. Han er også professor ved Norges musikkhøgskole.
I pausen – mens publikum har mulighet for å nyte et glass på den vakre terrassen – forteller han at det er veldig fint å være tilbake i fødebyen for å spille. Det er andre gang på Horten Kammermusikkfest.
- Det var jo her det begynte – på xylofon og blokkfløyte – forteller han med smilet på lur og mor som stolt tilhører.
Kveldens siste fremføring – Pjotr Tsjaikovskijs Souvenir de Florence for strykesekstett – er godt og intenst i gang da 2.fiolinist Philip Zuckerman plutselig reiser seg opp, rekker buen i været og forlater rommet. Han har spit så alle buens hår hare løsnet. Latter og mange smil senere, både hos publikum og medmusikanter, entrer han igjen scenen så samspillet kan fortsette. Sommerkvelden er varm, så 1.fiolinist Ludvig Gudim har god bruk for den hvite frottekluten han har med seg.
Men midtsommerkvelden er ikke slutt med dette. Reker ventet for musikere og Kammertjenerne. Musikk og sosialt samvær hånd i hånd. Slik er det på kammermusikkfestival.
