Den frivillige tilretteleggeren
Den frivillige tilretteleggeren
På scenen i Gamle Logen spiller kammermusikere i verdensklasse så publikum knapt tror det de hører. På forhånd og underveis legger tyske Katharina Leuschner til rette så alt skal gå knirkefritt.
Det er tolv år siden Leuschner var frivillig på Oslo Kammermusikkfestival første gang.
– Hvordan begynte det?
– Jeg var i Norge som Erasmus-student – utveksling ett semester. Da så jeg at de trengte frivillige til festivalen. Jeg meldte meg, og siden har jeg kommet tilbake hvert år.
– Hvorfor?
– Jeg likte musikken, og vi er en fin gjeng frivillige som møtes hvert år. Så er det bra for meg at jeg må snakke norsk hele uka.
Gode mentorer
Da hun kom første gang, var oppdraget ukjent for henne.
– Men jeg hadde veldig gode mentorer. De ga meg gode råd.
Hjemme i Dresden er 40-åringen tannlege med egen klinikk. I tillegg spiller hun fiolin som amatør, i et lite kammerorkester.
Hun går mye på konsert i hjembyen, men er ikke frivillig.
– Det finnes ikke hjemme. Jeg tror det er typisk norsk eller skandinavisk, sier hun på nesten feilfritt norsk.
Katharina har fra første festival jobbet som konsertansvarlig.
– Hva vil det si?
– Jeg forbereder scenen, prøven og konserten. Må vite hvor alt skal stå, hvem som vil ha de ulike notestativene., hvor høye de skal være. Det samme med stoler, vil musikerne ha stol eller pianokrakk? Skal det være sceneskifte har vi tape på gulvet, tar bilder eller tegner.
Intervjuet blir avbrutt, for Katharina må ta imot frukt og mat til musikerne. Det må på pass på rommet bak scenen.
De er produsent Arild Askeland som kommer med maten. Han kan ikke få fullrost Katharina nok:
– Katharina er helt fantastisk å ha i denne jobben. Vi kan stole hundre prosent på at musikerne har er god og sømløs opplevelse når hun er på plass. Hun har et positivt og vinnende vesen, skryter han.
Askeland gir den konsertansvarlige nok et oppdrag. Musikerne skal ut og spise på en restaurant i nærheten rett etter konserten.
– De må bestille mat i god tid i forveien.
Katarina lover å ta seg av saken etter å ha funnet menyen på nett.
Når konserten starter, er hun mest mulig anonym. Utfører oppgavene på scenen raskt og effektivt når nye ensembler skal inn.
Bladlus
I tillegg har hun påtatt seg rollen som "bladlus".
– Det startet fordi jeg på en prøve i Aulaen var den eneste av de frivillige som kunne noter. Og pianisten trengte en til å bla.
Nå synes hun det er veldig moro.
– Særlig på prøvene, for da får jeg innblikk i hvordan de arbeider med å endre ting, gjøre musikken bedre.
– Litt nifst, kanskje?
– Ja, men det går jo bra.
På mandagens konsert i Gamle Logen bladde hun for Håvard Gimse.
– Det er viktig med en god bladlus, sier Gimse. I hvert fall i sammenhenger der det man spiller er vanskelig/ intenst, eller om det er mye nerver med i bildet. For i en mulig presset situasjon kan en bladlus fort virke forstyrrende, enten gjennom å ikke følge med, eller om han/ hun har «feil» personlighet, eller kanskje dersom han/ hun generelt blar for tidlig- eller sent, kanskje forårsaker støy på scenen etc.
Om den tyske bladlusen sier han:
– Katharina har ingen av disse problemene. Hun har både musikalsk og mellommenneskelig intelligens, slik at dette gikk knirkefritt!
Allsidig musikksmak
– Hvor mye får du med deg av musikken når du jobber, Katharina?
– Mest på prøvene og når jeg er bladlus. Ellers på konsertene også selv om det ikke alltid er mulig å sitte i salen. Jeg kan også gå på andre konserter når jeg ikke jobber.
– Hva slags musikk liker du best?
– Det er vanskelig å si. Strykekvintetter, kvartetter. Barokkmusikk. Egentlig alt, smiler hun.
Oslo Kammermusikkfestival holder konserter mange steder.
– Jeg liker best å jobbe i Aulaen. Der er kunsten så fin, og det er så fint bak scenen.
Katharina er blitt litt kjent med noen musikere fordi både hun og de har vært med lenge.
– Men de er stort sett konsentrerte om det de skal gjøre, mener hun.
Allikevel, det er litt forskjell på hvordan de behandler henne.
– De fleste behandler meg med respekt. Men det kan forekomme noen utenlandske divaer, innrømmer hun.
Snart er «ferien» hennes i Norge slutt. Hun har jobbet på ti konserter. Lørdag returnerer hun til Dresden
– Men jeg håper å komme igjen og igjen, avslutter hun før hun går og tar imot Quatuor Ébène.
