Den klassiske musikkens største pris til «et operatisk paradis»
Tidligere denne uken ble Birgit Nilsson-prisen delt ut i Stockholm, en stor feiring av både Sveriges store Wagner-sopran og av ny opera.
En glitrende gull-løper leder publikum inn i Stockholms Konserthus en hustrig tirsdagskveld i oktober. Anledningen er utdelingen av Birgit Nilsson-prisen, verdens største pris for klassisk musikk, oppkalt etter Sveriges store dramatiske sopran. Prisen deles ut hvert tredje år for en aktiv musiker eller institusjon for viktige bidrag til operakunsten og klassisk musikk.
Vel inne i Konserthuset er også balkongene kledt i gull for anledningen. På scenen sitter Kungliga filharmonikerna, og bak dem, på korbalkongen, står koret fra Kungliga Operan. De er samlet, sammen med et stivpyntet publikum og det svenske kongeparet, for å feire årets vinner, festspillene i franske Aix-en-Provence.
Et «operatisk paradis»
Premiepengene på hele én million amerikanske dollar kommer nok godt med i en tid der kulturbudsjetter over hele Europa kuttes, og den klassiske musikken blir stadig mer marginalisert. Men mer enn det, er tildelingen et tydelig signal. Helt siden den første utgaven i 1948, men spesielt de siste tiårene har Festival d’Aix-en-Provence vært helt sentral i utviklingen av ny opera, i samspill med hele musikkhistorien, men spesielt med Mozart og barokkoperaer av komponister som Händel, Monteverdi og Rameau.
Og det er nettopp denne store variasjonen i repertoar og utviklingen av nye verker som ligger til grunn for tildelingen. I juryens begrunnelse heter det at festivalen får prisen «för dess enaståande konstnärliga kvalitet och engagemang för att utveckla och beställa nya operaproduktioner. Genom ett framåtblickande och mångfacetterat program har festivalen åstadkommit betydelsefulla milstolpar av samtidiga mästerverk som främjat kunstformen och lagt ett viktigt kapitel till musikhistorien.»
For det er slik at flere av operaene som har hatt premiere i Aix har nådd et stort publikum verden over, langt større enn de fleste andre samtidsoperaer. I sin hilsningstale beskrev komponist George Benjamin festivalen som et «operatisk paradis», der nye verk får den tiden de trenger til å utvikle seg. Denne tilnærmingen har også gitt resultater: Benjamins Written on Skin har blitt fremført nesten 200 ganger siden premieren i 2012, med oppsetninger verden over. Benjamins Picture a Day Like This – med norske Beate Mordal i en av rollene – hadde premiere i 2023, men har allerede blitt spilt i London, Paris, Erl og Napoli. Til våren kommer flere fremføringer i Köln.
I juryens begrunnelse var det satsingen på ny opera som var utslagsgivende. Spesielt ble Kaija Saariahos opera Innocence (2021) trukket frem. Operaen – med libretto av forfatter og dramatiker Sofi Oksanen – var noe av det siste Saariaho skrev før sin død i 2023, og også denne har reist verden rundt de siste årene. Til våren skal den til og med settes opp på Metropolitan-operaen.
Flere av festivalens kunstneriske ledere har vært viktig for å opprettholde og utvikle denne satsingen på ny musikkdramatikk. I flere talene – ikke minst takketalen til festivalens styreleder Paul Hermelin og Benjamins hilsningstale – ble Pierre Audi løftet frem som helt sentral i dette prosjektet. Audi, som var kunstnerisk leder fra 2019 til han døde brått og uventet i mai i år, tok initiativ til en rekke bestillinger, og flere av premierene ligger fortsatt frem i tid.
Audis viktige rolle ble også trukket frem tidligere på dagen, da Benjamin, Oksanen og dirigent Klaus Mäkelä møttes til en panelsamtale, ledet av den tyske kritikeren Manuel Brug. Paneldeltakerne kom stadig tilbake til Audis vilje til å ta kunstneriske risikoer og satse på nyskapende prosjekter, selv om de kanskje ikke alltid ble like vellykket.
Foto: Maja Brandt
Kraftfull Wagner og forførerisk Mozart
Prisutdelingskonserten i Stockholms Konserthus var både en feiring av festivalen i Aix og av Birgit Nilsson selv. Det hele åpnet sågar med et videoklipp av Nilsson som synger Elisabeths arie fra Wagners Tannhäuser, «Dich, teure Halle». Mer Wagner ble det også i form av forspillet til tredje akt av Lohengrin, kraftfullt dirigert av Susanna Mälkki, og spilt med stor energi av orkesteret. Mot slutten kom også en vakker, om enn litt for dvelende «O, du mein holder Abendstern» – også fra Tannhäuser – sunget av Sveriges store stjernebaryton Peter Mattei.
Mozart har alltid vært en viktig komponist for festivalen i Aix, og her var han representert med Serenaden fra Don Giovanni, sunget med forførende selvsikkerhet av Mattei. Det var også i Aix at han gjorde sitt internasjonale gjennombrudd, som nettopp Don Giovanni.
Det hele ble avsluttet med enda mer Tannhäuser, nemlig den store sluttscenen. Det var høydramatisk fra første tone, og orkester, kor og solister spilte og sang det remmer og tøy kunne holde. Daniel Johansson – som sang rollen som Otello i Bjørvika i våres – kom seg helskinnet gjennom tittelpartiet, et av operalitteraturens mest krevende tenorroller, og Mattei sang med stor dramatisk tilstedeværelse.
Men det var den unge sopranen Matilda Sterby – som også mottok Birgit Nilsson-stipendet på 250 000 SEK i 2024 – som imponerer mest av de tre solistene. Stemmen er stor og skar ubesværet gjennom Wagners massive orkester, men det var samtidig en klarhet og fleksibilitet man ikke alltid hører i så store stemmer. Tidligere i konserten sang Sterby også et utdrag fra Saariahos Innocence, også det med stor dramatisk innlevelse og musikalitet.
Foto: Yanan Li
En hel infrastruktur
Det har utviklet seg en slags infrastruktur rundt Birgit Nilsson og stiftelsen som bærer hennes navn. På toppen troner den store prisen som deles ut til den klassiske musikkverdens aller største superstjerner. Men kanskje vel så viktig er Birgit Nilsson-stipendet som deles ut hvert år til unge, fremadstormende svenske sangere. Det ble delt ut for første gang allerede i 1973, og fra 1984 har det blitt delt ut hvert år. Som nevnt er stipendet i dag på hele 250 000 svenske kroner. Mottakeren for 2025 er sopranen Karolina Bengtsson.
Stipendet deles ut under Birgit Nilsson-festivalen som avholdes i august hvert år i og rundt Båstad, nord for Helsingborg, der Nilsson vokste opp. Her holdes også konserter og mesterklasser, og det hele avsluttes med en stor utendørskonsert på tennisstadionet i Båstad. På festivalen i 2026 er det Wagners Flyvende hollender som skal fremføres, Christopher Maltman i hovedrollen og Elisabeth Strid som Senta.
Reise og opphold ble dekket av Birgit Nilsson-stiftelsen
