Det er i Bergen det skjer
Det er i Bergen det skjer
Flere hundre guttekorsangere, opera med utsikt, en cellist og en pianist – og nok en cellist og en pianist!
Konsertstedene var ulike: Spissen i Grieghallen og Håkonshallen.
Dette kunne vi som konsertpublikum oppleve en ganske vanlig tirsdag på en ganske uvanlig konsertdag under Festspillene i Bergen.
For det er ikke hver dag cellist Truls Mørk og pianist Håvard Gimse gir konsert sammen i Bergen, eller andre steder for den saks skyld. Her ble konserten så raskt utsolgt at den ble gjentatt dagen etter.
En fantastisk opplevelse
Begge musikerne har lange karrierer bak seg i inn- og utland. De har spilt sammen lenge. Det merkes – fra første tone, som seg hør og bør under Festspillene: Edvard Grieg. Hans Intermezzo for cello og piano, så vakkert og inderlig sangbart. Og allerede da kunne vi observere at Gimse har «øyne i nakken», for den musikalske kommunikasjonen disse musikerne imellom er helt spesiell. Det kom ikke minst til uttrykk i Griegs Sonate for cello og piano i a-moll, i en tolkning som virkelig hadde intensitet og nerve.
César Franck avsluttet programmet. Hans Sonate i A-dur, opprinnelig skrevet for fiolin og klaver, er teknisk krevende, men med disse to utøverne på podiet, løses alle utfordringer på strak arm. Det ble en fantastisk opplevelse.
De to hadde til og med energi til å gi publikum ekstranummer før vi gikk ut i den bergenske kvelden – bare for å bli møtt av pariserhjulet som er satt opp rett utenfor Håkonshallen. Snakk om kulturkrasj!
Unge utøvere
Festspillene gjør mye for å trekke til seg unge, både som publikum og som utøvere.
Og det var i ett av de mange programmene i «Stikk innom» i spissen av Grieghallen, vi kunne lytte til cello og piano samme formiddag som Mørk/Gimse spilte i Håkonshallen om kvelden.
På podiet der den ukrainske cellostudenten Karina Medvetska sammen med klaverprofessor Torleif Torgeren. Vi fikk høre en nydelig utgave av første sats fra Beethovens Cellosonate nr. 3.
Stikk-innom konsertene, som er inne i sin 51.sesong, er et samarbeid mellom Festspillene og Griegakademiet der studenten får verdifull trening i konsertsituasjoner, og der publikum får lytte til gode prestasjoner for en billig penge. Mange benytter sjansen.
Storslått Requiem
Også barna får sitt – og gjør sitt. De opptrer i ulike grupper og sammensetninger på den store scenen på Torgallmenningen og andre scener og saler. Sang og dans, klassisk og pop. Mye for enhver smak.
En av de store satsingene i år var Mozarts Requiem med 250 guttestemmer, inkludert noen menn som ikke har gitt seg i guttekorene selv om de har kommet i stemmeskiftet. Onsdag kveld fylte de Grieghallen, sammen med musikere fra Bergen Filharmoniske Orkester og en meget engasjert Jan Willem de Vriend, nederlenderen som er fast kunstnerisk partner for orkesteret.
– Som instrument er guttestemmen distinkt, og denne konserten er en unik anledning til å høre en klang som var mer vanlig på 1600-1800-tallet, uttalte kormester Håkon Matti Skrede på forhånd.
Han la til:
– Med energien guttekorene bringer med seg, tror jeg vi kunne lyssatt en middels stor by. Guttene elsker å synge dette, og når de skal levere, er det med en nerve som både føles og høres.
Vi som satt i salen, fikk virkelig føle det. For et engasjement, for en presisjon og vakker samklang. Det er en prestasjon det står respekt av. For det er ingen selvfølge at så små gutter skal klare å konsentrere seg så lenge. Mange av dem sang alt sammen utenat. Og en stor prestasjon når Nidarosdomens Guttekor, Sølvguttene, Bislett guttekor, Collegium Vocale Gutter, Kristiansand domkirkes guttekor, Vanse Guttekor Deo Gloria og Edvard Grieg Guttekor på noen få øvingstimer skal få til dette.
Med seg på laget hadde de også fire solister som tilførte fremførelsen energi og tyngde. Det var spesielt fint å høre sopranisten, Philipp Mathmann, og hans svært behagelige og vakre stemme.
Opera med utsikt
Under Festspillene musiseres det over alt. Også på Fløibanen – og som under mitt besøk på Fløien– på en bitte liten scene akkurat der alle turistene står og tar bilder utover byen og fjorden.
Lasse Økland, er med på Opera Opptur for andre gang. Nesten hver dag overrasker han og medsangere publikum med små arier.
Han forteller at publikum koser seg.
– De kommer og vil vite hva vi synger. De spør om hvorfor vi gjør det, og om jeg er en del av Bergen Nasjonale Opera.
Det er han.
For meg har noen få Festspilldager ikke minst vært preget av Det norske solistkor. Dirigenten deres, Grete Pedersen, er årets festspillmusiker. 5. juni avslutter hun sin dirigentperiode etter 35 år. Det kommer Klassiskmusikk.com tilbake til i en større sak. Bare dette her:
Etter å ha hørt Solistkoret med Emilie Nicolas i Grieghallen, Solistkoret med folketoner på Festplassen og til slutt Solistkoret i Korskirken med mye Bach på programmet, valgte de å forlate kirken mens de sang Bruremarsj fra Valsøyfjord. Publikum ble oppfordret til å følge dem ut og synge med. Utenfor ble de stående og synge rundt publikum mens kveldssola skinte. Og koristene ville visst ikke slutte å synge. Det var mange – både utøvere og publikum - som måtte tørke en liten tåre der. En magisk opplevelse for en som har fulgt Grete Pedersen gjennom alle hennes år som dirigent for koret.
Tusen takk!
