Draumen har gått i oppfyllelse
Inger-Kristine Riber, Reidun Horvei og Katherine Jane Hanson har lenge hatt en draum om å formidle Olav H Hauges diktning om natur og årstidene i ord og toner. Nå foreligger resultatet i form av RIT, både i konsertversjon, på CD plate og i bokform. Søndag var det konsert på folkemuseet på Utne, torsdag var det konsert i Odda. Draumen har gått i oppfyllelse. Resultatet er blitt RIT.
Det var nesten litt symbolsk at det ble høstet epler fra trærne utenfor folkemuseet i forkant av konserten. Og registrering av de fremmøtte og «spredt bosetting» i salen fortalte at verden ennå ikke er blitt helt normal i disse korona-tider. Men det tror jeg er med på å skjerpe publikums oppmerksomhet om hva som skal skje, ingenting kan vi (lenger) ta som en selvfølge, og Olav H Hauges dikt virkelig understreker det.
Noen av diktene blir resitert, andre er tonesatt, og atter andre er musikk uten ord. I sin diktning er Hauge ofte kalt «gartneren». Hans naturbeskrivelser er enestående.
Inger-Kristine Riber har komponert musikken. Og hun har skapt et mesterverk. Poesi og musikk glir sømløst i hverandre. Musikken følger ordene lag for lag, helt inn til kjernen, ja til selve livet.
Draumen som bindeledd
Helt siden 1970 tallet har amerikaneren Katherine Jane Hanson vært opptatt av Olav H Hauges diktning. Hun har skrevet en doktoravhandling om naturbildene i Hauges lyrikk. Reidun Horveis kjennskap til Hauges diktning stammer fra ungdomsskoletiden på Voss da diktet «Din veg» ble hennes favorittdikt. - Desse orda opna opp den musikalske vegen eg skulle gå, og ingen kunne stogga meg, skriver hun i boka som er laget som en del av prosjektet.
I boka skriver Inger-Kristine Riber at hun med draumen som bindeledd har forsøkt å skape et landskap der musikken kan oppleves som en fri strøm. - Sjølv om både melodiske og harmoniske element vert nytta, har målet vore at dei skal vera ubundne innan dei klassiske strukturane, Songrøysta vert nytta multifunksjonelt. På den eine sida er røysta meint å skulle bera teksten med mål å representera ei menneskeleg side, medan den andre sida har ein intensjon om å verta opplevd som ein del av det instrumentale med koloristisk effekt. Slik freister eg å binde saman vokale og instrumentale teksturer som ein tett vevnad, skriver Riber.
På konserten bruker hun piano, synt og klokkespill, mens forhåndsinnspilte lydeffekter, samplers, strings, harpe og erhu (tostrengs kinesisk fiolin) blir avspilt over høyttaler. På platen er lydrommet gjort større og med mere klang rundt stemme og instrumenter enn hva som var naturlig å gjøre i den mindre salen på Utne.
Musikk som forløser
Vi vet at Hauge likte musikk og at han likte Beethoven.
- Musikk var forløysande for Hauge sin kreativitet og inspirerte lyrikeren til å se og draume dypt. Draumen si mystiske kraft bind saman diktaren og naturen i eit imaginært rike der tid og rom er uendelege og der kunst er røyndom. Med mjuke penselstrok av haust startar RIT i eit lydrom som innbyd oss til å opna oss for augneblinken, få ro i sinnet, for orda, lydane og fargane. Slik at me kan glida inn på ein våg me ikkje har vist um, opna for ei verd av refleksjon og draum, skriver Hanson i en kommentar.
Rammet inn av årstidene
Forestillingen er delt inn i fem deler, der de fire årstidene hver seg er rammet inn av 6-8 dikt, høst, vinter, vår, sommer og høst igjen.
Diktene er fra hele Hauges livssyklus, både som ung og gammel. Kanskje aner vi den underfundige humoren til Hauge i dette vesle diktet:
«Det eg hugsjar best frå barndomen,
er vinden.
No er det ikkje vind att.
Ikkje vind
og ikkje fuglar,
kor skal det då gå?»
Hauges ikoniske dikt «Det er den draumen me ber på» gir RIT det overordna dramatiske fundamentet. «At noko vedunderleg skal skje, at det må skje, at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at kjelder skal springa, at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um».
Med forestillingen RIT, platen og boken har Inger-Kristine Riber, Reidun Horvei og Katherine Jane Hanson ikke bare gitt oss rik tilgang til Hauges storslåtte diktning, den har også gitt oss et håp om at «noko vidunderleg kan skje», slik at kunstnere og publikum trygt kan møtes igjen uten frykt for å bli syke.
Ofte har jeg på konserter tenkt at dette skulle flere fått oppleve. Heldigvis har vi nå fått RIT både på plate og i bokform. Det er all grunn til å rose utøverne for denne strålende gaven. Det er en gave som ikke vil bli glemt, men som kan komme til nytte i alle tider. Boka er også skrevet på engelsk.
