Fra Beethoven til Hvoslef i Rosendal

«Ingen komponist har hatt en slik utvikling i sin levetid som Beethoven hadde,» sier Leif Ove Andsnes, som nå legger frem 2022-utgaven av Rosendal Kammermusikkfestival med nettopp Beethovens musikk i sentrum. I år er festivalen flyttet fra august til juli – nærmere bestemt 7.-10. juli. Grunnen er et oppdrag ved London Proms i Albert Hall.

---

Skrevet av Mona Levin

---

Gjennom hele 2020 skulle verden feiret Ludwig van Beethoven – han ble født i desember 1770 – men som så mye annet i det første pandemi-året måtte 250-årsjubileet i Rosendal avlyses. Programmet var lagt, alle musikerne og foredragsholderne engasjert, alle billetter solgt – og det var med stor sorg den kunstneriske lederen måtte legge det hele ned. Ifjor ble det festival, men noe amputert; flere av de utenlandske kunstnerne slapp ikke inn i Norge på grunn av karantenebestemmelser. Nå i 2022 er det særlig gledelig for Andsnes at mange av musikerne fra 2020 endelig kommer til Baroniet – for bare å nevne fire pianistkolleger: Vikingur Ólafsson, Kristian Bezuidenhout, Enrico Pace og Sveinung Bjelland. Og igjen er det Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen som gjør festivalen økonomisk mulig.

Fra opus 5 til opus 102
- Når man lytter til tidlige og sene Beethoven-verk, som cellosonatene opus 5 og 102 (som begge er representert i programmet), er det to verdener – likevel hører man innstendigheten i musikken, livet bak notene, Beethovens stemme, sier Andsnes. - Han var ikke «ein wunderkind»  på komposisjonssiden, som Mozart. Han bikket 20 før hans egen stemme ble tydelig, men fra da av utgir han verk med opusnummer. Før den tid var det «Werk ohne Opus» , men den som tar tak i musikken og lytter, vil høre at noe unikt, noe helt nytt, kommer med Beethoven. Han er ikke teatral som Mozart, men han har en dramaturgi, en hva-skjer-nå følelse, som gjør at man må følge med! Det er noe irrasjonelt, noe asymmetrisk som skaper fysiske reaksjoner – som rykker i deg, sier Andsnes. 

Kjemper med motstanden i musikken
Hva er det han gjør? spør han retorisk. Beethoven river og sliter i formene, står midt i kampen med motstanden i musikken, en kamp som alltid strekker seg mot en forløsning – enkelte ganger mot en triumf – men alltid mot noe. Dette gjør musikken hans aktuell og moderne, også for unge mennesker, sier Andsnes – som selv i sine ungdomsår brukte en del tid på å komme på innsiden av komponisten. 

- Han er alltid overraskende, og det er jo også en del av Beethoven – det altomfattende, altomfavnende, fortrøstningsfulle. Skjer det noe vanskelig i mitt liv, ligger trøsten i Beethoven. Kanskje fordi han er så totalt oppriktig, taler fra hjerte til hjerte som ingen annen. Det finnes ikke teater i Beethovens verden. Det handler om notene, om noe helt direkte i musikken – og den var sammenhengende i utvikling frem til han døde, 57 år gammel. Festivalrepertoaret er bredt, og dekker alle periodene i hans liv. Hørselen hans begynt å svikte.

Hva gjorde døvheten med ham?
Beethoven hadde et stort navn i sin levetid. Den gang var all musikk «ny»  – det var hva publikum ville høre. Da han døde tok 20.000 til gatene, over halvparten av befolkningen i Wien på den tiden. Han etterlot seg en enorm verkliste, og Andsnes skal selv spille fra alle hans perioder: fra Til Elise, via hammerklaver til kvartetter og sanger. Han er glad for at Kvinnherad kirke igjen kan tas i bruk – det gikk ikke med smittefaren i fjor. Og i kirken blir det også en helt spesiell konsert, med Beethovens opus 95, 96 og 97 på programmet – tre store verk, med veldig forskjellig besetninger, uttrykk og horisont. Klangforskjellen mellom eldre instrumenter med tarmstrenger og dagens med stålstrenger, blir tydelig.

- Og så er det jo det at Beethoven mister hørselen – den blir gradvis verre, helt fra han er 20-årene. Han var nesten helt døv som 30-åring. Hva gjorde det med ham? Han var fortvilet, selvsagt, men antagelig ga det ham en friere innfallsvinkel til musikken, fordi han slapp å forholde seg til de ytre omgivelsene. Han følger det indre, hører jo alt inne i seg. Beethoven er sosialt isolert, men har en kolossalt sterk indre stemme og kan forholde seg fritt til den. Beethoven ble eldre enn flere av sine samtidige kolleger. Schubert døde året etter ham, i 1828, bare 31 år gammel. Han ville høre en av Beethovens sene kvartetter på dødsleiet. «Hvordan kan man skrive musikk etter dette?» spurte han. 

Mange har gjort det, og fortsetter med det. Den store kontrasten til Beethoven i årets rikholdige program, står Bergens komponistnestor Ketil Hvoslef for, sammen med Marius Neset – komponist og saksofonist. Den nederlandske Quatuor van Kuijk spiller Hvoslefs Strykekvartett og norske musikere spiller hans Hardingtrio som innleder festivalen. 

Foredrag
I tillegg til Gunilla Süssmanns konsertforedrag, Andnes’ samtale om programmet med Beethoven-spesialisten Jan Swafford, og Swaffords forelesning om Eroica-symfonien, skal Gunnar Danbolt innlede om festivalutstilleren Olav Christopher Jenssen. 

I likhet med de fleste av verdens musikere har Leif Ove Andsnes hatt en svært annerledes hverdag under pandemien. - Men de det har vært verst for, er de unge, de nyudannede, de som sto på startstreken – og ikke kom videre. I Norge har vi iallfall hatt litt frihet. For min egen del: Etter det første sjokket, kastet jeg meg over et stort verk av Dvorák, Poetiske tonebilder, som jeg spilte inn i Trondheim. Ofte tenkt på det, men aldri hatt tid. Og det har vært litt streaming, noen konserter med 25 mennesker – slik har vi alle hatt det. Så det blir gøy med fulle saler igjen!

---

---