Habbestad-ensemblet spiller opp
Fra 1997 til 2006 brukte to generasjoner Habbestad sommeren til å turnere i USA. Denne sommeren har tre generasjoner øvd for å spille «over there.»
- Men problemer med visum har gjort at vi må utsette turneen. Da blir det Vestlandet som får oppleve amerikaprogrammet vårt, sier Kjell Habbestad. Habbestad-ensemblet består nå av 13 medlemmer.
De to yngste er sju år, eldste barnebarn er 16.
Sist uke var den spillende familien samlet for å øve og spille konserter på Smôga-festivalen i Värmland. Festivalen arrangeres på familiens eiendom, med det ombygde båthuset som konsertsal. Hit kommer – i tillegg til familien – profesjonelle musikere for å spille. Det har de gjort siden 2007.
Alle musiserer
Kjell Habbestad er nå pensjonert professor i komposisjon og musikkteori fra Norges musikkhøgskole. Barna Ingvild, Erlend og Ida er henholdsvis fiolinist i Kringkastingsorkesteret, cellist i Operaorkesteret og fløytist/daglig leder i Norsk Komponistforening.
Deres barn synger og spiller også. Bestefar arrangerer musikken etter hvert som ferdighetene øker.
- For et utrent øre kan musikken hans virke rar, men arrangementene til oss er veldig fine, sier fiolinist Simon. 14-åringen er sliten etter konsert, men glad for at det gikk fint. Mye av fritiden hans går med til musikk, både klassisk og folkemusikk. Han liker både familieorkesteret og orkesteret med folk på egen alder.
- Det er fint at vi er såpass gode at vi kan få til noe sånt som denne konserten, mener han. Der har han, broren Elias, mor Ingvild og onkel Erlend spilt første sats av Griegs strykekvartett.
- Liker du best å spille solo eller i orkester?
- Begge deler. Jeg kan slappe av litt mer i orkester. Jeg spiller noen konserter, og klassisk er best. Det er mer utfordrende enn folkemusikk som er mer repetitiv, mens i klassisk musikk er det noe nytt hele tiden.
- Er du skuffet over at det ikke blir USA i år?
- Litt, men jeg håper det blir neste år. Nå kan jeg heller dra på sommerkurs med orkesteret mitt. Det er veldig bra.
- Nå som konserten her på Smôga er over, kan du kanskje slappe av?
Han smiler og forteller:
- Da skal jeg øve 2-3 timer daglig. Mendelssohns fiolinkonsert er et selvvalgt sommerprosjekt for meg.
Samhold
Mor Ingvild forteller om samholdet.
- Alle er avhengige av hverandre. Det som oppstår her, er et driv og et samhold som ikke ligner noe annet av det jeg er med på. Selv om vi bruker av ferien, er det verd det. Vi la ned festivalen to år på grunn av pandemien, men kom allikevel sterkt tilbake neste år, blant annet etter ønske fra familiens yngre garde.
- Hvordan er det å motivere de yngste?
- Våre kommer fra sommerkurs, og det er vanskelig å få dem ut av øverommene. De er øvingsglade, men har også andre interesser som håndball, klatring og for Hanna, den yngste, korsang. Motivasjonen har alltid vært i familien. Det ser vi på barna. De møter søskenbarn, tanter, onkler og besteforeldre, og vi går inn i et team. I orkestrene møter de venner med samme interesse, forteller fiolinist og mamma Ingvild.
Arrangerer
Bestefar og far Kjell er den som bestemmer repertoaret og som arrangerer.
- Dette har gått så gradvis. Man tar det litt som en selvfølge at alle spiller. Men da de begynte å innstudere Griegs strykekvartett, måtte jeg sende noen tanker oppover og takke for at vi, Inger Elisabeth og jeg, er så privilegerte. Alle er med på notene med instrumenter eller sang, selv om det er litt ulike styrker på interessen.
Komponistens egne barn begynte å spille samtidig.
- Da lagde jeg arrangementer til dem etter fire uker, og de opptrådte med en gang. Ensemblevirksomheten løftet interessen for musikk i den generasjonen. Nå ser vi det i neste generasjon. Jeg er glad for at jeg kan arrangere musikk for oss.
Smôga
- Hva har Smôga betydd?
-Alt! Dette stedet kom i en så god timing. Det første året vi ikke kunne dra til USA fordi eldste barnebarn Elias nettopp var på født, hadde vi nettopp funnet plassen. Flygelet ble tegnet inn i det store rommet vi skulle bygge i båthuset med en gang. Vi skjønte at det skulle bli musikk her. Barnebarna har ligget på galleriet og fulgt med på konsertene fra de var små. De kan ikke være upåvirket. De lærer både repertoar og hvordan man oppfører seg på konsert.
- Og så må jeg legge til at vi er meget privilegerte som har Trond Kjelsås, svigersønn, med oss. Han er både en allsidig musiker, som spiller mange instrument, dessuten en eminent tekniker og lydmann.
- Hvordan finner en travel familie tid til å øve?
- Planen om amerikaturen har disiplinert oss. Vi har hatt øvelser en gang i måneden. Hadde vi ikke hatt oppdrag, er det ikke sikkert vi hadde utviklet oss i like stor grad. Et oppdrag er alltid essensielt, avslutter Kjell Habbestad.
Her blir det konserter:
Sveio kyrkje 15.juli
Bremnes kyrkje 16.juli
Habbestad-ensemblet gjentar programmet i Sofiemyr kirke 27.september.