HMF på sitt beste
HMF på sitt beste
Gjennom alle sine 27 år har Hardanger Musikkfest vært en av de viktigste musikkfestene i landet. Festivalens store styrke er at den i større grad enn mange andre festivaler makter å forene ulike musikalske sjangere uten at de ødelegger for hverandre. Årets festival er kanskje det aller beste bevis for det. Her var alt fra Bach til samtidsmusikk. Nytt tidspunkt fra i år er uke 35.
Høydepunktet ble intimkonserten med sopranen Mari Eriksmoen og pianisten Christopher Park i Skrivargarden på Lofthus. Det er en ærverdig bygning fra 1764, pietetsfullt tilbakeført til 1700-tallet av dagens eiere.
Det var som å sette på en lysbryter; Øyeblikkelig kontakt. Ikke bare er Mari en sanger i verdensklasse, hun er også en glimrende forteller om musikken hun fremfører. Dette ble en konsert fra hjerte til hjerte for 30 begeistrede lyttere i det tettpakkede rommet.
Mari Eriksmoen la ikke skjul på at hun syntes det var ekstra kjekt å synge i et så lite rom, så nært publikum. -Det blir noe helt annet enn å stå på en scene med et stort orkester rundt deg og med stor avstand til publikum.
Skrivargarden ble bygget av kappelan Christian Heiberg. I 1801 ble den overtatt av sorenskriver Arnoldus von Westen Sydow Koren og er siden 2003 i privat eie av familien Hag. Før konserten fortalte Hans Thorvald Hag om bygningens historie. Siden 2004 har huset vært brukt som konsertarena for HMF. Flygelet er et hammerklaver fra Mozarts tid og som professor Liv Glaser har skrevet en oppgave om.
Ekte nostalgi
-Det var veldig spennende å høre om husets historie og å vite at Grieg har vært her. Det blir så ekte nostalgisk. Men vi skal starte med en venninne av Grieg, Agathe Backer Grøndahl. De var gode venner og de spilte denne her, fortalte Mari og nynnet starten på Griegs a-mollkonsert som Agathe spilte mens Grieg dirigerte.
-Agathe Backer Grøndal var også en fantastisk komponist. Hun var dypt inspirert av naturen og det passer jo veldig bra i disse vakre omgivelsene. Det blir noe helt spesielt å synge konserter så tett på publikum, sa Eriksmoen.
Hun startet konserten med «Barnets Vårdag», op 42 og «Vaarmorgen i skoven». Mari fortalte begeistret om pianisten Christopher Park som det er første gang hun jobber sammen med. Han er fra Tyskland, er en internasjonalt ettertraktet og prisvinnende kunstner, som siden 2021 har vært professor ved Norges musikkhøyskole. - Et av stykkene vi skal spille er meget vanskelig pianistisk sett. «Park så på notene og svarte: Det er greit det», sa Eriksmoen smilende.
Utfordre seg selv
Videre i konserten fortalte Eriksmoen om stykket «Destroying Beauty» av den kvinnelige samtidskomponisten Tansy Davies. Publikum ble oppfordret til å lytte med et åpent sinn til musikk som kan høres ukjent og annerledes ut. -Det som er så fint med kunst er at det er så fantastisk med det gamle. Jeg elsker Grieg, Schumann, Mozart og Strauss, men det er også utrolig viktig å utfordre seg selv og høre noe nytt. Jeg vil utfordre dere litt med samtidsmusikk. Ting kan høres rart ut, men det er noe med å venne seg til noe ukjent og lytte på en annen måte, sa hun, før hun fortsatte konserten med å gi innsiktsfulle introer til vakre sanger av Hugo Wolf, Richard Strauss og Edvard Grieg.
-Jeg synes det var magisk å få lov til å dele denne opplevelsen med publikum og å ha dere så tett inn på meg. Jeg følte at jeg fikk formidlet musikken til hver enkelt. Og det er så fint, for ofte har vi en distanse til publikum. Dette var en fantastisk opplevelse for meg. Å stå så nært publikum gir meg mulighet til å gi mer av meg selv på det personlige plan. Her føler du alles energi, sier Mari Eriksmoen til Klassiskmusikk.com
Christopher Park imponerte stort med flere konserter under årets Hardanger Musikkfest med Bach, Haydn, Ravel, og Bartok. Han spilte også et helt nytt verk, «Trurl, tichy Tinkle» av den østerrikske komponisten Olga Neuwirth, som satte Steinway-klaveret i Ullensvang kyrkje på de største prøver.
Den tradisjonelle Overraskelsekonserten på Hotel Ullensvang lørdag kveld startet med at Park spilte Chopins nydelige «Nocturne» op 20. Vakrere musikk finnes det vel knapt for en kveldsstund, og Park løftet frem hver eneste tone slik bare de store mesterne makter å gjøre det. Andektig som en kveldsbønn.
Therese Birkelund Ulvo og Sigurd Sverdrup Sandmo var kveldens vertskap og på sin lune måte presenterte de utøverne og musikken med den innsikt de har som kunnskapsdyktige formidlere.
Prisutdeling
Det musikalske spennet gikk fra klassisk til løssluppen humor med vokalgruppen «Små grå» og Henrik Horge. Mellom dette fikk vi nydelig dagsfersk samtidsmusikk av fiolinisten Hanna Kallestad, «Natursuite», i samspill med cellisten Birgitta Oftestad. Strålende vakkert. Vi fikk også høre vakre folketoner fremført av Unni Løvlid, vokal, Anne Hytta, fele, og Kouame Sereba. Vi fikk også fin musikk med cellisten Andreas Brantelid pianisten Ingfrid Breie Nyhus.
Som vanlig på Overraskelsekonserten ble prisen «Årets Stjerneskudd» delt ut. Den er på 25.000 kr og gikk til en ung sanger fra Hauso, Olve Haugen, som faktisk også arbeider som Frende på musikkfesten. Frende er betegnelsen på de mange frivillige hjelperne som holder hjulene i gang under musikkfesten. Han takket for prisen med en fin utførelse av Enkevalsen fra Franz Lehars operette «Den glade enke», i nydelig samsang med Mari Eriksmoen, akkompagnert av pianisten Torgeir Kinne Solsvik fra Norheimsund. Dette ble kanskje kveldens høydepunkt for mange av de fremmøtte i Hardangerhallen på Hotel Ullensvang denne kvelden.
Kraftstasjon med etterklang
Musikkfestens siste konsert fant sted i Tyssedal Kraftstasjon, kjent for sin enormt lange etterklangstid, 8 sekunder. Tonene fra Rakhmaninovs «Vocalise» utgjorde avslutningsnummeret i år. Der gjorde Mari Eriksmoen nytte av salens etterklang, da hun gikk ut i rommet og sang mot tilhørerne, mens fiolinist Hanna Kallestad og cellist Birgitta Oftestad satt på scenen foran publikum. En sterk opplevelse. Det er bare å gratulere festivalen med et vel gjennomført program også i år. Neste års tema er: Samhald.
