I utfordrende tider
I hele år har prosjektet Følg verket pågått ved KODEs komponisthjem i Bergen. Wolfgang Plagge ble engasjert til å være huskomponist med det oppdrag å skrive et klaververk i sanntid, der publikum kunne følge komposisjonsprosessen. Gjennom digitale presentasjoner og samtaler på scenen med komponisthjemmenes direktør – i denne sammenheng også verkets utøver, Christian Grøvlen – har publikum fulgt verket fra start til urfremførelse som finner sted førstkommende søndag.
Avtalen ble inngått i desember i fjor. I forkant hadde Plagge hadde i mars brått fått avlyst en opera som skulle urfremføres på Røros. Han hadde gjennomlevd en sommer som var uviss: Man kunne tro at pandemien var over, men utover høsten viste det seg å ikke stemme. Denne usikkerheten, sammen med den politiske situasjonen med valget i USA, uroligheter og klimakrise, fikk ham til å velge den latinske tittelen In arduis, som betyr i utfordrende tider.
- Det lå mange variabler i lufta, forklarer han. - Vi kunne ikke være sikker på noe.
To avslutninger
- Tiden er en viktig premissleverandør i musikk – som i livet: Det du gjør i samtiden – hvilke konsekvenser får det for fremtiden? Alt får konsekvenser! Derfor vurderte jeg å lage to avslutninger på komposisjonen.
- Hvordan var det å bli kikket i kortene hele veien?
- Jeg vet ikke om denne måten å gjøre det på har vært prøvd før; premisset er at oppdragsgiver, utøver og komponist samarbeider fra begynnelse til slutt. Jeg syns det har vært forfriskende. I vanlige bestillinger samarbeider man ofte med utøveren, men de tilbakemeldingene man da får kan komme sent i prosessen og være forstyrrende. Her har vi drøftet modeller fra starten av og tatt noen valg tidlig i prosessen. Vi har hatt flere arbeidsmøter på Troldhaugen der alle innspill har vært relevante for den endelige utformingen, forklarer Plagge, som opplyser at de vurderer å tilby dette opplegget til andre komponistmuseer rundt om i verden.
Fortellende motiver
I løpet av prosessen er det lagt ut flere videoer om arbeidet på YouTube, med både samtaler, avspilling av deler av verket og noen opptak fra Plagges komponiststudio der han viser hvordan han arbeider.
I en av samtalene presenteres motivene som er brukt i 1. sats av den halvtimelange sonaten. Som et utgangspunkt har Plagge valgt det såkalte «F-A-E-motivet» fra Romantikken, da fiolinisten Joseph Joachim valgte begrepet «Frei aber einsam» (fri men ensom) som motto. Det førte til at flere komponister benyttet motivet i sine verk. I tillegg valgte han eierne av de tre komponisthjemmene i Bergen i som utgangspunkt for det andre motivet: Sæverud, Grieg og Bull: tonene Ess-G-B.
- Er slike bokstavrelasjoner noe du venter at tilhørerne skal oppfatte?
- Nei, men jeg syns det er en sterk motivrekke, en skjelettmessig skikkelse.
- I en av videoene omtaler du også bruken av ess-moll, som en mørk og dyster toneart. Det er jo lettere for tilhørerne å oppfatte.
- Det viktige med ess-mollakkorden i bassen på slutten av 1. sats er at den kommer så uventet. Den understreker uforutsigeligheten.
Utøveren er medskaper
- En annen ting dere snakker om er at du ikke akkurat overdriver dynamisk informasjon. Du angir ikke tempo, men bruker begreper som «Poetico» og «Dolorosa». Du inviterer utøveren til medskaping av verket. Hvordan er det å gi Christian Grøvlen så stor frihet?
- Jeg blir nesten redd! Men det er viktig. For utøverens sinnsstemning vil alltid spille inn i tolkningen. Hvis han har vunnet 4 mill. i Lotto den dagen han fremfører verket, vil det påvirke ham. Det samme om det har skjedd noe tragisk. Så Christians opplevelser den dagen han spiller In arduis har betydning.
- Du sier også at når verkene dine er ferdigkomponert må de få lov å finne «nye venner». Det kan jo føre til mange forskjellige versjoner av ett og samme verk?
- Jeg tenker at jo større forskjell det er på fremførelsene, desto bedre!
Selv om Wolfgang Plagge uvanlig tidlig i livet ble kjent som pianist, har han alltid tenkt på seg selv som komponist. Det kunne medføre at øvingen fort gikk over i å komponere videre på impulser han fikk i det han egentlig skulle øve på. Han tok komposisjonstimer med Johan Kvandal i barndom og ungdom, men hans viktigste komposisjonslærer var György Ligeti under studietiden i Hamburg.
- Du snakker varmt om hans evne til å respektere sine studenters egenart – forutsatt at de tok til seg de komposisjonskunnskapene har ga dere. I en av videoene dine sitter du på gulvet med et «storyboard» som du bruker til komposisjonen. Er det et av redskapene til Ligeti?
- Nei, det er heller inspirert av filmskaperen Stanley Kubrick, som Ligeti samarbeidet med om filmmusikken til Ondskapens hotell på den tiden. Kubrick var en veldig systematisk mann som benyttet slike arbeidsmetoder. Ligeti var ikke helt der.
Mistet språket og musikken
- Samarbeidet mellom de to er veldig interessant. Utgangspunktet var at Kubrick i 2001 – En romodyssé valgte å bruke Ligeti som komponist. I Eyes wide shut benytter han nr. 2 av Ligetis Musica ricercata i åpningen. Det første stykket i samlingen har bare to toner, nr. 2 har tre osv. opp til nr. 11 som bruker alle skalaens 12 toner. Ligeti, som var ungarsk jøde, fortalte meg at han etter 2. verdenskrig var så traumatisert at han mistet språket og musikken. I Ungarn opplevde de to invasjoner; både tyskerne og Sovjets «frigjøring» som var minst like brutal som nazistenes herjinger. Jeg oppfatter Musica ricercata som et bilde av hvordan han langsomt tilegnet seg både språk og musikk igjen.
- Hvordan fungerer storyboardet?
- Jeg setter opp tre kolonner: En for motiver, en for tid og en for besetning, og så lager jeg en skisse over hva som skal skje når. En ting jeg liker godt å gjøre er å plassere et bittelite motiv tidlig i verket og ikke gjenta det før helt til slutt. Det såkalte «Cola-trikset»!
- Ja ha?
- Coca Cola har eksperimentert med å legge inn en Cola-reklame i en brøkdel av et sekund i filmer og opplever at det påvirker Cola-salget sterkt. Men dette er ikke noe nytt. Både Brahms og Stockhausen har benyttet det trikset!
- Ble det to forskjellige avslutninger på In arduis?
- Ja! smiler Wolfgang Plagge.
Mer om konserten finner du her.
