Klare for Parsifal i fem timer
Edward Gardner skydde Wagner som ung. Denne uka leder han Bergen Filharmoniske Orkester og et stort kor i en scenisk konsert av Parsifal i Grieghallen.
- Det er veldig fint å være tilbake i Bergen, sier den australske tenoren Sturart Skelton mens han venter på sin dirigentvenn. Sistnevnte har møtt mediefolk fra BBC på Bryggen og kommer hutrende inn i varmen. Bergen viser seg fra sin beste side med skyfri himmel og noen få kuldegrader denne dagen.
Begge er slitne på den gode måten etter å ha spilt 1.akt onsdag og 2. og 3.akt torsdag. Fredagen er fridag, etter å ha gjort unna intervjuer, før de lørdag starter maratonkonserten: Hele operaen; fem og en halv time inkludert to pauser.
Bygget seg opp
- Hvordan er ditt forhold til Wagner nå, Gardner.
- Sammen med ulike orkestre har jeg bygget meg opp til denne forestillingen gjennom andre Wagner-verk som Den flygende hollender og Tristan og Isolde. Nå føler jeg meg klar til å sette i gang med de virkelig store verkene. Jeg ville ikke gjøre det før jeg hadde noe å si, forklarer 48-åringen.
Det har han nå. Sammen med sitt kjære orkester, kor og et stjernelag av solister. Han har vært sjefdirigent for Harmonien i ti år. Om 1 ½ år setter han sluttstrek for å tiltre som musikksjef ved Den Norske Opera og Ballett.
- Gjennom årene her i Bergen er det bygget et kompani som passer til opera. Vi samarbeider tett med Bergen Nasjonale Opera. Parsifal er et ikon i den klassiske musikken. Et stykke som kan bringe frem det beste i orkester og kor. Så dette er en god ting å gjøre.
Gardener er også sjefdirigent for Edvard Grieg Kor som er med på produksjonen sammen med Bergen Filharmoniske Kor, Edvard Grieg Jentekor, Edvard Grieg Guttekor og Collegium Musicums Kor.
En utfordring
- Hva sier orkesteret til denne produksjonen?
- De har tatt det som en utfordring. De har ikke tidligere gjort Wagner i dette omfanget. De føler seg overveldet og ser det som et privilegium å få gjøre det i en slik forestilling.
- Men hvordan greier dere å øve det inn med relativt begrenset prøvetid?
- Først innstuderer musikere og sanger det gjennom egen øving i måneder. Så startet vi med orkester- og sceneprøver i forrige uke. Og her er vi heldige, for vi har en besetning med solister der flere av dem har gjort dette mange ganger tidligere. Det har vært den beste reisen, å møte disse som har musikk og handling inne.
Sannheten
En av dem, selve Parsifal, er Stuart Skelton. Han har sunget rollen mange ganger på operascener.
Bergens konsertpublikum kjenner ham blant annet fra Peter Grimes som ble fremført først i Grieghallen, senere i London og til slutt i Edinburgh. CD-innspillingen av produksjonen ble av tidsskriftet Gramophone kåret til årets innspilling i 2021.
- Hvorfor sa du ja til å komme tilbake til Bergen, Skelton?
- Det er jo så fint i Bergen. Jeg sier ja til alle, smiler han før han blir alvorlig og forklarer:
- Det er en utfordring å finne nye og interessante ting. I en slik konsertversjon kan jeg ikke gjemme meg bak produksjonen. Det er masse symbolikk i handlingen. I konsertutgaven må man finne sannheten i musikken. Finne ut hva stillhet betyr, blant annet.
En annen grunn til at han kommer, er samarbeidet med sin gamle venn Edward Gardner.
- Vi har hatt så mange fine musikalske opplevelser sammen. Vi stoler på hverandre og respekterer hverandre.
Dirigenten nikker. Og tilføyer:
- Begge vet at den andre er forberedt, og begge prøver å høre på hverandre.
- I tillegg har vi samme musikalske smak, så det er lett å bli enige. Det skjer ikke i alle sammenhenger, mener Skelton.
Dessuten:
- Kor og orkester er alltid så godt forberedt når jeg kommer hit. Det er ingen selvfølge.
Praktfull musikk
Parsifal, Richard Wagners siste opera, er full av praktfull musikk. Den har en handling som er inspirert av både middelalderlegendene om Kong Arthur og den hellige gral samt kristne, hedenske og orientalske tema. Den er knyttet til legendene om Den hellige gral, som Jesus skal ha drukket av under det siste måltid, og Den hellige lanse, som ble brukt til å stikke ham i siden på korset. Parsifal er en ung ridder i brorskapet som vokter de hellige relikviene.
- Uavhengig av hvilket budskap som formidles i myten om «den rene idioten» som i sin naive tro leter etter den hellige gral, er musikken blant den mest fengslende og sofistikerte i hele operahistorien. Verket er høydepunktet i Wagners visjon om det absolutte og fullendte kunstverk (gesamtkunstwerk). Sentrale tema er skyld, frelse, medlidenhet og nestekjærlighet, de forløsende egenskapene som understrekes og forsterkes av Wagners strålende musikk, skriver Bergen Filharmoniske Orkester i sitt program for forestillingen.
Det er første gang Parsifal blir fremført i Bergen. I Norge ellers har den vært svært sjeldent spilt.
Universelt budskap
Skelton mener at budskapet i operaen er universelt.
- Han (Parsifal) går gjennom en indre reise, og kommer ut som en hel person. Det er en fin reise, med mye undring. Det er den første leksen han lærer. Han er naiv, man får sympati for ham, og han blir hel.
- I en slik maratonforestilling, hvordan makter dere det?
Konsentrasjon
De to kunstnerne er enige om at det ikke er det fysiske som er det verste.
- Det handler like mye om konsentrasjon. Målet er å ikke bryte sammen. Og det er utrolig hva orkesteret kan gjøre. De må fylle ut tiden. Skape den riktige atmosfæren. Holde pusten. Det skal være en utbytterik reise, mener Gardner.
Tenoren sier dette om sin krevende oppgave:
- Det er en full dags arbeid. Det handler om konsentrasjon. Du må vite hvor musikk og handling er selv når du ikke synger. Hvis ikke kommer publikum til å se at du forsvinner. Hjernen er helt tom når du går av scenen selv om Parsifal ikke føles så lang. Du merker nesten ikke at tiden går.
Begge gleder seg.
Konserten strømmes direkte lørdag 21.januar kl. 15.55 på bergenphillive.no
