Knardahl-biografi lansert på Festspillene
I fem år jobbet musikkviter Hilde Holbæk-Hanssen med biografien om Eva Knardahl. Den ble – passende nok – lansert under Festspillene i Bergen.
Med seg under lanseringen hadde forfatteren to av Knardahls elever, pianistene Håvard Gimse og Torleif Torgersen.
– Første gang jeg ble oppmerksom på Eva, jeg føler jeg kan omtale henne ved fornavn nå, var i et Dagsrevy-innslag i slutten av mai 1967. Da hadde hun akkurat ankommet Norge etter 20 år i USA. Jeg var 16, og min mor forklarte at dette var en stor pianist som hadde vært et vidunderbarn. I årene før hun dro til USA var hun en svært populær gjest her i Bergen, fortalte forfatteren.
Oppdrag fra slektning
Hun hadde ingen planer om å skrive bok, men en slektning av Eva Knardahl, Kari Knardahl, hadde funnet arkivmateriale etter pianisten da hun ryddet etter sin far, Evas fetter.
– Jeg tenkte, nå eller aldri, sier den yngre Knardahl, som i dag jobber som hornist i Hærens musikkorps i Harstad.
Ideen ble luftet for komponist og dirigent Christian Eggen. Han foreslo Holbæk-Hanssen, og slik ble det.
– Et riktig valg, mener Knardahl, som hadde tatt turen fra Harstad til Bergen i anledning bokutgivelsen.
Det ble også funnet noe i arkivet på Musikkhøgskolen. Nå er alt samlet i Nasjonalbiblioteket.
– Du er musiker selv. Spilte du sammen med henne?
– Da jeg begynte å satse på musikk, ble hun dårlig. Jeg fikk heller aldri oppleve henne på konserter. Men hun var i konfirmasjoner, og vi møttes på landstedet Knardal på Nesodden.
101 intervjuobjekter
– Hvordan går man i gang med et slikt prosjekt, Hilde?
– Jeg prøvde å kontakte folk som kunne vite noe, og jeg skjønte at her hastet det litt. Derfor begynte jeg med den eldste, Solveig Levin på 105 år. Hun hadde en fabelaktig hukommelse. Så intervjuet jeg de som var tett oppunder 100 og arbeidet meg nedover. I løpet av prosessen med boken har syv av mine drøye 100 intervjuobjekter gått bort, forteller Hilde.
Boka er delt inn i bolker: Preludium – barndom og ungdom i Norge; Intermezzo – henne 20 formative år i USA; Polyfoni – Hennes 29 særdeles aktive år i norsk musikk- og samfunnsliv; Postludium – De siste ni årene med sykdom og ensomhet. Ouverture, Coda og Applaus hører også med i den 475 sider tykke boka, gitt ut på Solum Bokvennen forlag.
Solum bokvennen
Vidunderbarn
Knardahl var et såkalt vidunderbarn. På podiet i Universitetets Aula da hun var seks, og debutkonsert med Oslo-filharmonien 11 år gammel. Da spilte hun like godt tre klaverkonserter: Bach, Haydn og Weber.
Så fulgte kjærligheten og en karriere i USA, en ny ektemann og så retur til Oslo i 1967. Det var både gode og vanskelige år – mange detaljer er med i boka:
– Mine 101 intervjuobjekter har jeg funnet i Norge, USA og Norden og vært i kontakt med fysisk, telefonisk og elektronisk – den svenske cellisten Frans Helmerson intervjuet jeg for eksempel på telefon mens han sto på en gate i Berlin!
Et voldsomt temperament
På presentasjonen i Bergen fortalte Holbæk-Hanssen om sider ved Eva Knardahl hun syntes var spesielt interessante.
– Hun hadde et voldsomt temperament, som på den ene siden skaffet henne en del uvenner gjennom livet. På den annen side var temperament en helt avgjørende ingrediens i hennes kunstnerskap. Den amerikanske kritikeren John Sherman beskrev det slik etter en fremførelse av a-mollkonserten i Minneapolis:
Hennes berøring kan være så lett som et snøfnugg eller så kraftig som en snøstorm. … Hun spilte Griegs bombastiske coda med et raseri som fikk en til å bekymre seg for det stakkars flygelet.
Men, som han skriver, hun hadde også verdens bløteste, fineste anslag når det krevdes. Jeg får assosiasjoner til en kattepote når hun elegant løfter opp armen før den igjen lander mykt på tangentene.
En annen side var at hun var svært opptatt av å spille ny og ukjent musikk.
– Hun skal ha innøvd over 20 norske klaverkonserter, og tok noen av dem med på konserter utenlands. En av de komponistene hun gjorde mye for var norske Klaus Egge. Den mest spektakulære konserten hun ga med ham var da hun her i Bergen fremførte alle hans tre klaverkonserter med Harmonien 25. april 1974. Nr. 2 hadde hun urfremført 31 år tidligere, nr. 1 sto også på repertoaret og var blitt omarbeidet til denne konserten, og nr. 3 var bestilt for anledningen, forteller Holbæk-Hanssen.
Foto: Britt M. Solberg/Østlendingen
En øyeblikksmusiker
Bokas tittel, Det som er riktig i øyeblikket, sier noe om hvem Knardahl var som musiker.
– I alle intervjuene jeg hadde med hennes medmusikere og elever dukker en avart av ordet «intuitiv» opp. Fiolinisten Stig Nilsson, mangeårige konsertmester i OFO, uttrykte det slik:
Vi øvde og øvde. Hun var jo ikke den som snakket, vi spilte og formet det til vi følte at det fikk en fasong og ble bra. En veldig intuitiv tilnærming. Hun kunne bli forvirret hvis man begynte å snakke om, forklare eller intellektualisere musikk. Hun hadde en veldig spontan og naturlig tilnærming til det å spille.
Gimse og Torgersen var også innom dette.
– Hun knadde på tangentene, fortalte Gimse. Snakket mye om lavt håndledd, og hun hadde enorm kontakt med hver eneste tone. Sluntret aldri unna en eneste tone. Spilte aldri overfladisk. Etter min mening hadde hun feil professorat – hun burde vært klaverprofessor.
Han arvet ellers alle notene hennes, og var spent på hva han kunne finne av informasjon skrevet i notene. Han fant ingen ting, ingen fingersetning, ikke et ord. Intuitive musikere låser ikke sine tolkninger.
Torgersen beskriver i boka læreren blant annet slik:
– Hun hadde ganske små hender, tykke fingre – de lå på tangentene og beveget seg omtrent som når man knar en bolledeig. Det var bare helt vidunderlig, den klangen hun fikk frem.
De to klaverprofessorene avsluttet med å spille firhendig et stykke som mange forbinder med å reise rundt i Norge: Norsk dans nr. 2 av Edvard Grieg – svært passende for Knardahl som elsket å konsertere i by og bygd i hele Norge.
Hilde Holbæk-Hanssen var i 25 år webredaktør og musikkjournalist i i Klassiskmusikk.com. For 3 ½ år siden hentet hun inn undertegnende til et vikariat i redaksjonen. Det varer fortsatt. Hilde sluttet for 1 ½ år siden.
