Kunsten å bruke tiden
Therese Birkelund Ulvo er komponist, festivalsjef, plateprodusent, fagpolitisk aktiv, podkaster, jurymedlem og samtidig opptatt av «kvaliteten i det man kan oppleve gjennom langsomhet». Hvordan kan dette henge sammen? Og er det derfor hun har valgt riter, noe bestandig, gjentakende, som 25-årsjubileumstema for årets Hardanger Musikkfest?
Ulvo har vært involvert i festivalen siden 1999. Først som frivilling, deretter gikk hun gradene frem til hun ble kunstnerisk leder i 2012, et lederskap hun underveis har delt med komponisten Wolfgang Plagge, fiolinisten Anders Kjellberg Nilsson, sangeren Tora Augestad og nå med pianisten Gunilla Süssmann.
Korona-forskyvning
Helt fra fiolinisten Stig Nilsson startet Hardanger Musikkfest i 1996, er den blitt arrangert i pinsen, men restriksjonene i fjor gjorde at festivalen ble flyttet til høsten, noe de nå holder på.
- Hardanger er vakker i juni, men i fjor, da vi arrangerte festivalen i november, ble det nesten enda mer konsentrasjon om musikken. Vi slapp å konkurrere like mye med naturen.
Kammermusikkfesten har sitt utspring i Ullensvang, men har gjennom årene spredd seg til flere kommuner. Programmet omfatter klassisk musikk, der klassisk-begrepet strekker seg frem til i dag, folkemusikk, forestillinger, samtaler og mye annet det går an å komponere inn under en hovedidé.
- Jeg synes det er utrolig morsomt å jobbe med et tema, fordi det gir en måte å snevre inn på. Jeg finner innfallsvinkler og logikker jeg ikke ville ramlet borti hvis jeg bare tenkte OK, hvilke er de beste verkene vi vil ha med. Alle de beste verkene blir jo spilt uansett.
Vårofferet av Stravinsky, «musikkens heftigste rite», er det første Therese Birkelund Ulvo nevner fra programmet. Derfra til stedegne Hardanger-riter skal det være et stykke.
- Når man lager en festival i Hardanger, er det viktig at den har et tydelig preg. Du kunne ikke opplevd dette programmet noe annet sted.
Kan du gi et eksempel på en Hardanger-rite?
- Kroting. Det er en spesiell måte å dekorere selskapslokalene på. Hardangermønster rett på treveggen, med en blanding av kritt og surmelk.
Som kan vaskes bort etterpå?
- Ja. Og skotring, en høyst levende tradisjon. Når det er bryllup kommer de som ikke var invitert, akkurat når man er ferdig med middagen og folk er litt trøtte. De er utkledd og lager liv, får skjenk av vertskapet som venter på dem, for skotring har status. Jo flere som kommer, jo bedre. Det varer kanskje et kvarters tid, og så går de igjen. Da er stemningen på festen oppe igjen.
Hvordan Ulvo får skotrere inn på programmet, og hvordan det blir musikk av slike ubudne gjester, det får vi ikke vite på forhånd. Men hesjing blir det musikk av.
- Hesjing er også en viktig rite, som mange har vokst opp med. På årets festival blir en hesjestreng brukt som et instrument. Disse ritene snakker til forskjellige typer mennesker, de angår folk. De knytter sammen.
Tradisjon og fornying
Det finst ein friksjon i kunsten mellom det å vera forankra i ein tradisjon og det å bryta med den. Det er denne brytninga som bringar kunsten vidare, og som skapar nye retningar.
- Fra programboken for Hardanger Musikkfest 2021
I denne brytningen befinner Therese Birkelund Ulvo seg, som komponist. Det nyeste verket hennes, Langsomt ble landet vårt eget, handler om ansvaret for livet på kloden og om verdien av langsomhet.
- Det føles som om alle de store kreftene i livet, samfunnet, økosamfunnet, går i motsatt retning. Det skal gå så fort som mulig, og jeg er veldig skylding selv, flakker fra det ene til det andre. Men kanskje fordi jeg synder mye selv, så kjenner jeg på kvaliteten i det å tørre å gjøre ting langsomt og alt det man kan oppleve gjennom langsomhet.
Det nye verket ble urfremført på Risør Kammermusikkfest i sommer. Det bygger på sitater av fire norske klassikere.
og slitet skapte en ømhet
og svakhet for liv som gror
- Nordahl Grieg
Du blir en annen avsender når du som komponist bruker tekst, i motsetning til å skrive bare for instrumenter, kommenterer jeg.
- Ja, det er en av de behagelige tingene med å være komponist, at man kan holde på uten å være så eksplisitt på akkurat hva det er man prøver å si.
Her er det vanskelig å komme bort fra at det ligger et budskap, når jeg har valgt de sitatene jeg har gjort. Jeg føler at de handler mye om det samme, men at de kommer fra helt ulike vinkler og tider. Det er på overtid at vi fremdeles ikke har kommet noe lengre enn det vi har.
enhver er skyld i alt som skjer på denne jord
- Jens Bjørneboe
Et musikkdramatisk grep komponisten har tatt i dette korverket, er at tekstutdragene, som også er av Knut Hamsun og Inger Hagerup, har fått hvert sitt musikalske uttrykk. Det er som om forfatterne snakker med hver sin stemme.
- Når jeg velger å ta disse sitatene ut av sin sammenheng, så kan jeg ikke bare late som om det blir et nytt, felles dikt. Det synes jeg ikke at jeg kan gjøre overfor disse fantastiske forfatterne. De kommer med hvert sitt sterke uttrykk, og selv om det er noen korte setninger, så har jeg ansvar for å følge opp tekstene hver for seg.
Det er nesten som om hun skaper fire roller i verket. Tenker hun opera?
- Det er morsomt at du spør om det, siden jeg er midt i en operabestilling. Jeg har tenkt på å skrive opera før, men dette kom som en helt ny idé for meg. Noen ganger er det fint når det kommer sånne ting helt utenfra, når man blir koblet med noen og får en type oppdrag man ellers ikke hadde kommet på å sette i gang selv.
Skjerme det viktigste
Therese Birkelund Ulvo studerte komposisjon ved Norges musikkhøgskole fra 2002 til 2008 og har siden skrevet nærmere 40 verk, blant annet for tre av våre symfoniorkestre. Nettopp fordi hun engasjerer seg bredt i musikklivet, skjermer hun skrivingen som noe hellig, forteller hun.
- En av de tingene jeg gjør, er at jeg står opp klokken 05.20 hver dag. Da går jeg rett på kontoret og skriver til klokken 7. Da vet jeg at uansett hva som skjer den dagen, så har jeg i hvert fall gjort det.
For tiden har Ulvo en plass i juryen til Nordisk Råds Musikkpris, den mest prestisjefulle komponistprisen på våre kanter. Alt i alt tyder ansvar og aktiviteter på god selvtillit.
- Det føles ikke sånn, sier hun, når jeg spør. - Jeg er full av tvil og selvforakt og katastrofetanker på vegne av egen musikk, spesielt, men jeg gjør det likevel, da.
Hvorfor gjør du det?
- Jeg har et sterkt uttrykksbehov, og det er musikken som er mitt språk. Det er det jeg kan. Det er der jeg får det ut. Hvis du ber meg om å tegne en hest, så vil ingen forstå at det er en hest. Men jeg kan skrive en hest. Det kan jeg godt gjøre, i musikk.
Hardanger Musikkfest arrangeres fra 4. til 7. november.
Artikkelen er støttet av
