Regissør Jacopo Spirei
Regissør Jacopo Spirei

Kvinnefrigjøring på Oscarsborg

OscarsborgOperaen spiller i perioden 11. – 21. august syv forestillinger av Gaetano Donizettis komiske opera Regimentets datter (La fille du regiment) fra 1840.


Skrevet av Hilde Holbæk-Hanssen. Bilder, med unntatt av toppfoto: Hilde Holbæk-Hanssen


Til tross for italiensk komponist og belcanto-stil, er librettoen på fransk. På Oscarsborg har man valgt å synge på originalspråket, mens den talte dialogen er på norsk. Det blir sikkert en aldri så liten utfordring for den sicilianske tenoren Pietro Adaini i rollen Tonio: Han ble hentet inn som erstatter for en kollega som meldte forfall fem dager før prøvene begynte. Det er ikke det første skudd for baugen oppsetningen har hatt. Forestillingen skulle opprinnelig vært i fjor, men måtte naturlig nok utsettes. 

Klassiskmusikk.coms utsendte overvar en prøve en glovarm julidag inne i festningen og fikk en prat med både operasjef Anne Felberg og regissør Jacopo Spirei. Sistnevnte er professor på Operahøgskolen på Kunsthøgskolen i Oslo. Der har han undervist siden 2015, ved siden av sitt virke som operaregissør. I de senere år, med unntak av koronaperioden, har han regissert oppsetninger i San Francisco, Salzburg og Napoli for å nevne noen. Bortsett fra produksjonene med studenter, er dette er hans første regioppdrag i Norden. Han skulle ha satt opp Verdis Nabucco i Göteborg i fjor, en av mange korona-utsettelser. 

- Det har vært et tungt år. Det er veldig deilig å få arbeide på ordentlig, smiler han når prøven er over.

Jocopo Spirei instruerer Lina Johnson(Marie) og Audun Iversen (Sulpice) 

Kunst i krigsssted
Når Oscarsborg-premieren er unnagjort får han arbeide mer: da står Maskeballet på Verdi-festivalen i Parma for tur, en oppgave han har overtatt etter sin «kunstneriske far», den kjente operaregissøren Sir Graham Vick, som døde av covid-19 17. juli. 

- Hva syns du om arenaen dere spiller på her?

- Amazing! Powerful! Festningen er så full av historie, og jeg liker tanken på å fylle et «krigssted» med kunst. Slik bør det være!

Å tenke i slike baner er kanskje naturlig når operaens handling utspiller seg i militærmiljø: Hovedpersonen, den unge Marie, er vokst opp i et regiment, oppdratt av soldatene (og har tilegnet seg tilsvarende oppførsel), men gjennom kampen for sin kjærlighet finner hun seg selv. 

Det første som møter en inne i festningen er en scenografi der taket henspiller på brettspillet Risk, et strategispill der det gjelder å vinne land. Landene og de omkringliggende hav har scenograf Mauro Tinti selv komponert navnene til: Serapia, Lisia, Pellucia, Hyperborea, Turquoise Ocean og Cracentorp (formodentlig hjemlandet til rollefiguren Hertuginnen av Krakentorp, som her spilles av Anne Gjevang). OscarsborgOperaens orkestergrav er inkorporert i scenografien og plassert i bakkant av scenen, der sarte instrumenter er beskyttet mot vær og vind. 

Siden det er tidlig i prøveperioden, pågår fortsatt scenografiarbeidet: På plenen foran scenen males regimentets geværer gule. På scenen står en diger, like gul tank med Tonio sittende på toppen, mens Sulpice (Audun Iversen) står foran og Marie (Lina Johnson) beveger seg inn. For de to sistnevnte er Oscarsborg for nærmiljø å regne; paret bor i Drøbak. 

Scenografien gir med andre ord ikke særlig inntrykk av 1800-tall. 

Opptatt av den riktige historien
- Regiteater har jo vært en varm potet i operamiljøet de siste tiårene. Hvor kan jeg plassere Jacopo Spirei?

- Neimen om jeg vet! Jeg er opptatt av å fortelle den riktige historien. Da må man kommunisere. Jeg prøver å fjerne en del filtre og bevege historien i retning publikum. Til det bruker jeg moderne bilder som publikum kan forbinde noe med. Operaregissører har gitt nye impulser til kunstarten og utviklet den til en interessant og unik form for teater. Ingen komponist ønsker å få sine operaer fremført som konserter.

- Regimentets datter kan være en god opera å begynne med for barn. De har ikke erfaring med krig. Da kan assosiasjonen til et spill, der strategien er å vinne land, være en god innfallsvinkel. 

- Dette er jo en komisk opera. Er den laget bare for moro – eller mener du den har noe å si folk i dag?

-­ Absolutt! Marie er en god rollemodell: en sterk, uavhengig jente som frigjør seg fra den fellen samfunnet har fanget henne i. Hun er relevant for unge piker av i dag, selv om veien ut for henne er gjennom noe så konvensjonelt som kjærligheten.

- Tenkte en komponist eller librettist på 1800-tallet på kvinnefrigjøring?

- Det skal vi ikke se bort fra. Det var ikke uvanlig for kunstnere på 1800-tallet å bevege seg i bohem-miljøer med til dels svært selvstendige kvinner. 

- Men må alle operaer ha den typen relevans – er det ikke kunsten i seg selv som er det viktige?

- Kunst er kunst når den kommer med et budskap; når den gjør deg til et bedre menneske. Sånn sett er kunsten politisk. Hvis man ikke er ærlig på det, gjør man ikke det man skal overfor komponisten. Av en eller annen grunn er vi ofte redd for å bli for seriøse. Det er kanskje lettere å godta slike budskap fra en komedie. 

- Å sette opp en hel opera med bare tre ukers prøvetid - hvordan går det?

-­ Det er intenst, men siden operaen ikke varer lengre enn to timer går det greit. Og en så flott og talentfull rollebesetning som denne, der jeg i tillegg kjenner flere fra min virksomhet i København, gjør det enklere å sette opp en forestilling på så kort tid. Så lenge sangerne er åpne og skjønner hva komponisten ønsker, går det meste bra. 

Dempet regiarbeid
Spireis innøvingsmetode er ifølge operasjef Anne Felberg en ganske dempet affære: 

- I dag har han stort sett bare gått rundt og snakket med hver enkelt sanger og plutselig er alle på scenen og fremfører alt de har snakket om. 

Også sceneprøven foregår i lange strekk uten innblanding, rop eller fakter fra regissøren nede på plenen. Når scenen er ferdigspilt går han rolig opp, diskuterer lavmælt med sangerne, viser litt med noen bevegelser, ler og spøker litt, før han trekker ned igjen og betrakter neste forsøk.   

- Du har i mange år kombinert undervisningsstillinger i Oslo, København og Glasgow med en profesjonell regikarriere. Hva får deg til å ville jobbe parallelt med unge, aspirerende operastudenter?

- Først og fremst deres entusiasme og ikke-kyniske tilnærming. Jeg føler en forpliktelse til å videreføre den kunnskapen jeg har tilegnet meg. De siste årene har jeg også gitt mesterklasser i operaregi i Italia. 

Til Operahøgskolen har han det siste året klart å lure seg inn et par ganger – med karanteneopphold – for å gi de pandemirammede studentene sitt. Et masterstudium i opera i årene 2019-21 måtte nødvendigvis bli amputert. Årets mastereksamen ble en oppsetning av Flaggermusen med ti mennesker i salen – og mobiltelefon-filmede videoer av enkeltscener på Facebook, foretatt av professoren selv.

Om sine ønsker for skolen fremover har han følgende å si:

- Det kunne vært morsomt å tenke på et samarbeid mellom Kunsthøgskolen og en samtidskomponist i større skala enn det som er gjort til nå – en som skjønner hva det vil si å komponere for stemmen; det er noe helt annet enn å skrive for instrumenter. 

Men neste års mastereksamen blir Nordenpremiere på Rossinis opera Elizabietta regina d’Ingleterra

- En alvorlig Rossini-opera om dronning Elisabeth I. Fantastisk musikk!

Mer om forestillingen finner du her.

Spirei følger med på hva som skjer på scenen.

 



Artikler