Patricia Kopatchinskaja som den månesyke Pierrot.
Patricia Kopatchinskaja som den månesyke Pierrot.

Måneberuselse

I måneskinn, Pierrot min venn, lån meg din fjærpenn. Jeg er tom for ord og trenger noen av dine. «–Hvorfor har du så få», spør Pierrot. La meg fortelle.


Skrevet av Ola Nordal. Foto: Lars Opstad


Fra et land langt øst kom hun, fiolinisten med sitt besynderlige navn, barbeint i det høstvåte gresset, instrumentet under armen. Månen hang stor og tung over fjorden, og jeg tror nettopp det var månen som kalte frem disse tonene, så spenstige og livfulle. Hadde Fanden vært der, så hadde han måttet danse med. Men hva med oss vanlig dødelige? Vi som i starten satt der så høflig og ærbødig i den gamle sal? Jo, vi sang, vi lo, vi gråt. Før hun forlot oss, jublet vi så det klirret i lysekronene. Og så gikk vi ut i måneskinnet, beruset, og jeg mistet mine ord. 

Ikke bry deg om ord nå i natt, sier Pierrot. Kjenn heller på månens kraft. I morgen når solen renner, da kommer nok ordene til deg. Og jeg lyttet til Pierrot. Natt ble til morgen, og månen har gått ned. Rosa skyer driver langsomt over byen, svalene sitter samlet på ledningene, mens jeg fattig evne prøver å fange med språket det jeg har opplevd. 

Musikkens essens
Vi begynner slik: Jeg tror Patricia Kopatchinskaja har forstått noe helt essensielt når det gjelder musikk. Et «noe» som ytterst få, selv de største virtuoser, er i kontakt med. 

Vi merket det med en gang. Hun kom inn på scenen alene, barbeint og i løstsittende klær, med fiolinen lett slengende i den ene hånden. Hun smiler til oss litt forlegent, og så, før vi får sukk for oss, er hun allerede langt inne i Enescus Ménétrier. Metaforene blir jeg nødt til å hente fra teaterscenen: Kopachinskaja spiller med metodeskuespillerens dype karakterforståelse, med pantomimeartistens visuelle spilopper, og med standupkomikerens følelse for timing og evne til å leke seg med publikum. En formidler av rang, altså. Men hun er også en musiker på et helt utrolig teknisk nivå. Perfekt intonasjon selv på de mest umulige dobbeltgrep. Dynamisk kontroll og artikulasjon i buestrøkene som er helt i særklasse. Og så virker det som om teknikk ikke har noen som helst betydning. Hun rett og slett bare leker med musikken – uansett hvor vanskelig den måtte være. Javel, det forsvinner noen detaljer her og der. Men hun spiller musikk som om det er teater, og jeg elsker det. 

Eksplosiv energi
Neste stykke var Schönbergs Fantasi (op. 47). Noen ganger når man kommer til atonale stykker i programmet, slutter musikere helt å musisere. Det kan handle om at uttrykket er uvant og vanskelig, og krever ekstra konsentrasjon. Det kan være at musikerne har lært seg at dette er «intellektuell musikk», og at de da må projisere en slags intellektualisme når de spiller. Eller det kan være at de rett og slett ikke liker det. Det var intet sånt denne gang. Hos Kopachinskaja og den konstant smilende pianisten Joonas Ahonen ble det utelukkende projisert eksplosiv energi, følelser, lek, overskudd og musikalitet av titaniske dimensjoner. Jeg tror ikke Schönberg i sine villeste fantasier kunne forestilt seg sin musikk spilt på denne måten. 

Kopatchinskaja i flørtende lek med Reno Bieri i Darius Milhauds "Jeu" og i energisk samspill med den tysk-franske stjernecellisten Nicolas Altstaedt i Ravel's "Duo for fiolin og cello".

Og slik var det altså hele kvelden. 
Hva var mest fantastisk? Var det den flørtende leken mellom fiolin og klarinett i Milhauds Jeu? Var det kanskje den utrolige musiseringen i Debussys cellosonate i d-moll? Eller var det rett og slett Pierrot Lunaire?

Atonalt mesterverk 
Det må egentlig en ganske lang historieforelesning til for å kunne forklare skikkelig hvor særegen Pierrot Lunarie er. Jeg nøyer meg med kortversjonen: i dette stykket fra 1912 finner Schönberg opp en helt ny fysikk i henhold til harmonikk og melodiføring; han fillerister smakspreferansene til borgerskapet i fin de siecle Wien, og samtidig fremviser han en poetisk finfølelse og humor som bare Mozart har gjort bedre. For sarte ører kan nok stykket virke brutalt med all sin Sprechgesang og skrikende dissonanser, men Pierrot Lunaire er altså den frie atonale musikkens desidert største mesterverk. 

Og dette har altså Patricia Kopatchinskaja, en av verdens fremste klassiske fiolinister, bestemt seg for å synge! Og for en rolle hun gjør! La gå at hun har «teaterstemme» mer enn «sangstemme» (mikrofon var nødvendig), men hva gjør vel det når hun spiller rollen med slik en fandenvoldskhet og tilstedeværelse? Hun hopper og danser rundt i Pierrot-kostymet, hveser og ler, dirigerer litt her og der – tilsynelatende fritt og ledig, men gjennomregissert til minste detalj.    

Kopachinskaja spiller Pierrot med pantomimeartistens visuelle spillopper.

Og så, plutselig – midt inne i denne festen av dissonanser og hysteriske latterutbrudd – bursdagssang for Vilde Frang! Og deretter: Johann Strauss IIs Keiservals (arr. Arnold Schönberg [!]), med allsang og en wienerschwung som ville vært Nyttårskonserten verdig! Og så - like plutselig: Tilbake i Pierrots månesyke verden! Uten at det blir rart. Uten at det blir kleint på noen som helst slags måte. Det er bare musikere på et helt utrolig nivå som kan leke seg med ritualer, konvensjoner og forventninger på denne måten. Etter konserten var jeg både svett og ganske utmattet.  

Beruset på hellige tanker
Og hvordan avslutter jeg, Pierrot? Vinen som drikkes med ørene flommet bølgende over månen. Måneskinnets bleke blomster blomstret i augustnatten. Å, kunne jeg bare brekke av en! Jeg holdt andakt, ble beruset på hellige tanker, vendte hodet henrykt mot himmelen. Ravende slurpet jeg vinen som drikkes med ørene. Disse melankolske dystre valser, forlater aldri mitt sinn! 

(Siste avsnitt, meget fritt etter Pierrot Lunarie i Marianne Beate Kiellands oversettelse. Første avsnitt, minst like fritt inspirert av barnesangen Au clair de la lune)

Pierrot Lunaire
Gamle Logen, 19. august 2021. 

Fiolin og talesang: Patricia Kopatchinskaja
Klaver: Joonas Ahonen
Klarinett: Reno Bieri
Fløyte: Clara Andrada
Fiolin og bratsj: Vilde Frang
Bratsj: Berit Cardas
Cello: Nicolas Altstaedt

Konserten var en del av Oslo kammermusikkfestival

Gratulerer med dagen, Vilde! Fra venstre: Vilde Frang, Clara Andrada og Patricia Kopatchinskaja

 


Kalender

CD-anmeldelser

Vårt konserthus


  • Beethoven: Duo for viola & cello in E flat major, WoO 32

     P.O. Lindberg - Leonardo Sesenna - Kristiansand Symfoniorkester

  • Tchaikovsky - Serenade for Strings in C major, Op. 48 - Kolbjørn Holthe

    Kristiansand Symfoniorkester

  • Symphony No. 4 / Johannes Brahms / Klaus Mäkelä / Oslo Philharmonic

  • Mozart: Piano Concerto No. 24 in C minor, K.491 - Leif Ove Andsnes - Eivind Gullberg Jensen

    Kristiansand Symfoniorkester

  • Mozart: Symphony No.40 in G minor, K. 550 - Eivind Gullberg Jensen

    Kristiansand Symfoniorkester

  • Edward Elgar - Serenade for Strings in E minor, Op. 20 - Kolbjørn Holthe

    Kristiansand Symfoniorkester

  • Wagner - valkyrierittet fra operaens tredje akt

    Trondheim Symfoniorkester & Opera
    Wagner og utdrag fra Valkyrien: Valkyrierittet fra operaens tredje akt Siegfrids sørgemarsj fra Ragnarokk Utdrag fra Valkyriens 1ste akt.

  • Magiske Minner

    Tine Thing Helseth og Kåre Nordstoga spilte inn albumet «Magical Memories» i Oslo domkirke, under Norges lockdown i slutten av august og begynnelsen av september 2020. De jobbet fra sent på kvelden til de tidlige morgentimene for å få den perfekte lyden, uforstyrret av støy fra omverdenen. 

    Lanseres 28 Mai, 2021

    See More
  • La Clemenza di Tito

    Rå maktkamp, begjær, sjalusi og Mozarts nydelige musikk. La clemenza di Tito leverer all den skjønnhet og heftige følelser vi forventer fra mesternes mester.

  • Vinterstemning frå Valdres

  • Piotr Anderszewski

    J.S. Bach: Well-Tempered Clavier, Book 2: Prelude No. 12 in F Minor

  • Rachmaninoffs Pianokonsert nr. 2

    Oslo-Filharmonien med solist Håvard Gimse og dirigent Vasily Petrenko spiller Rachmaninoffs Pianokonsert nr. 2.

  • Tsjajkovskijs Symfoni nr. 4

    Oslo Filharmoniske Orkester

  • Johann Sebastian Bach: Christmas Oratorio

  • Oslo Filharmoniske Orkester

    Symphony No. 1 / Gustav Mahler / Klaus Mäkelä

    See More
  • Lawoclassics

    Prokofiev Symphony No. 5 & Myaskovsky Symphony No. 21 with Vasily Petrenko and Oslo Philharmonic

    See More
  • Se dagens luke (8) i Warner Classics julekalender.

    Eric Lu spiller Schubert: Piano Sonata in A major

    See More
  • Mariam Batsashvili - Piano ( hel konsert)

    Mariam Batsashvili fremfører en recital av Franck, Schumann, Liszt og mer på Wigmore Hall (okt 2020). Nyt denne live konserten til den unge georgiske pianisten Mariam Batsashvili i Wigmore Hall i London, hvor hun fremførte solo pianostykker av Franck, Ravel, Thalberg, Schumann og Liszt..

  • BEETHOVEN Symphony No 5 - Eschenbach

     Göteborgs Symfoniker

  • Det Norske Kammerorkesterets Julekalender

     Se første luke hos Det Norske Kammerorkester.Lukene kan åpnes hver dag kl. 11 fra 1. desember til julaften.

    See More
  • Warner Classics - Julekalender

    Første video fra Warner Classic`s julekalender er publisert. 🎄

    See More
  • Valdres Sommersymfoni

    Festival highlights 2019

    See More
  • Norges musikkhøgskole (NMH)

    Norges musikkhøgskole (NMH) er en ledende kunstfaglig og vitenskapelig høgskole med over 750 studieplasser. Vi har Norges største fagmiljø i musikk og utdanner profesjonelle utøvere, kirkemusikere, dirigenter, komponister, musikkteknologer, musikkpedagoger og musikkterapeuter.

    See More

Artikler