Mange unge utøvere på Kammermusikkfestival
Sola sendte sine vakre, vemodige stråler til publikum og musikere som i disse augustdagene har vært samlet til Oslo Kammermusikkfestival.
Kunstnerisk leder Marianne Beate Kielland strålte også når hun i pausen på ettermiddagskonserten i ett av de mange konsertlokalene; Oscarshall på Bygdøy tok seg tid til en liten prat om programmet. I spisesalen hadde akkurat pianist Natallia Papova og fiolinist Henning Kraggerud spilt Griegs Fiolinsonate nr. 3 og baryton Aksel Rykkvin hadde sunget sanger av Grieg, fra opus 5 og 25.
Viktig oppgave
I salongen spilte strykere fra sommerkurset på Voksenåsen.
– Hva betyr det for deg som kunstnerisk leder å ha så mange unge utøvere i årets program?
– Veldig mye. Det er jo jeg som har programmert det, og jeg synes det er viktig at vi ivaretar yngre utøvere ved at vi lar dem bli utsatt for det vante publikummet. Der mener jeg vår festival har en veldig viktig oppgave. Og de er jo på et topp nivå allerede.
– Aksel Rykkvin, hva tenker du om ham?
– Han er helt topp. Nå må vi bli kjent med ham som voksen sanger. Han har mye å bidra med, ikke bare stemmen, men også formidlingen. Han er helt suveren, mener Kielland.
Kontakt med Norge
Den tidligere guttesopranen forteller gjerne hva det betyr for ham å synge på Oslo Kammermusikkfestival.
– Jeg har gledet meg helt siden henvendelsen kom en gang i fjor høst. Det er riktignok ikke første gang. Med jevne mellomrom har jeg sunget her både som guttesopran og baryton, så det er klart at dette har blitt en kjær og hjemlig arena å vende tilbake til. Det er viktig for meg å ikke miste kontakten med Norges kammermusikkmiljø og entusiastiske publikum. Det er her jeg fikk mine første muligheter, og forhåpentligvis vil jeg kunne gi flere musikkopplevelser i fremtiden. Jeg setter stor pris på at festivalen ønsker å løfte frem unge musikere, slik at vi kan delta sammen med store, internasjonale musikere og lære og inspireres av dem.
– Hvorfor valgte du akkurat disse Grieg-sangene?
– Grieg har alltid vært viktig for meg, og etter å ha oppholdt meg mye i London, har den forkjærligheten vokst seg enda større. Både opus 5 og 25 er jo velkjente sangsamlinger, der «Jeg elsker deg» eller «En Svane» har fulgt meg i store deler av mitt korte sangerliv. Men det jeg synes er spesielt bemerkelsesverdig ved disse to opusene, er valg av tekster. Diktene av H.C. Andersen og Henrik Ibsen mener jeg viser Grieg fra sin mest poetisk sensitive side. Når stor dikt- og tonekunst utfyller hverandre, blir det ikke utelukkende stemmens vakre kvaliteter som får hovedrollen, men ordets betydning som nyanseres og utvides gjennom musikken. Diktene er komprimerte og sårbare, så også min egen formidling krever at jeg tar bevisste valg om hva som skal få plass. Det er ikke plass til alt.
Rykkvin sturderer for tiden i London, på Royal Academy of Music, med Mark Wildman som sangpedagog.
En kjærlighet til det norske repertoaret
– Synger du mye norsk musikk på konserter der borte?
– Det er først og fremst den overveldende mengden av tyske sanger som opptar tiden min, men de norske sangene står naturligvis mitt hjerte nærmest - det merker jeg mer jo større avstanden er til hjemlandet. Jeg kjenner på et visst ansvar for å formidle den norske sangskatten og overvinne språkbarrieren mot resten av verden. Jeg vil gjerne bidra til at norske komponister i større grad fremføres på norsk, samtidig som gode oversettelser blir tilgjengelig.
– Jeg prøver også å være bevisst på å inkludere repertoaret i konserter, konkurranser og kurs der det er åpent for det. Heldigvis har jeg en pianist og duo-partner på skolen som er mer enn villig til å utforske norske sanger. Under min første 17. mai-feiring i London i fjor, for eksempel, sang jeg norske sanger i bunad. Og i forbindelse med en feiring av Griegs 180-årsjubileum i London fikk jeg fremføre for første gang de samme sangene som jeg sang på Griegs Ibsen-sanger tok jeg også med til Tyskland under Christian Gerhahers sanguke på Schloss Elmau. Store opplevelser alle sammen.
Ulike konsertsteder
Oscarshall er bare et av de populære spillestedene under festivalen. Musikkpaviljongen på Karl Johan, Sentralen, Frogner Hovedgård, Sagene kirke, Universitetets Aula er noen av de andre. Slottskirken på Akershus har vært sentral siden festivalstart i 1989.
Søndag kveld var den vakker ramme for Ladies first! med barokkensemblet Oslo Circles og Berit Norbakken.
Kvinner og kvinnelige komponister preget både program og utøvere i velklingende barokkmusikk. Store deler av festivalen har vært preget av kvinne-temaet i år - der det evig kvinnelige er i sentrum, omgitt av menn i hopetall som festivalen skriver i programmet.
Et annet populært lokale er Gamle Logen. Mandag kveld var det stappfullt – for det var mange som ville oppleve Mestermøte med Mørk og Gimse, to ruvende skikkelser i festivalens historie.
I et program preget av komponistsøstrene Nadia og Lili Boulanger, og César Franck, fikk publikum det de var kommet for: Kammermusikk på skyhøyt, internasjonalt nivå. Ikke minst i Francks Klaverkvintett i F-moll. Der spilte også Eldbjørg Hemsing, Henning Kraggerrud og Mils Mönkemeyer. De rant nesten bort fordi det var så varmt i lokalet. Men det hindret dem ikke i å spille fantastisk.
Neste år finner festivalen sted 15.-24.august.
