Messer og pasjoner til jubileet
Messer og pasjoner til jubileet
Når Bente Johnsrud 21.mars kan ønske velkommen til Oslo internasjonale kirkemusikkfestivals 25.års jubileum, er det hennes siste festival som daglig leder.
– Men jeg fortsetter som kunstnerisk leder, forsikrer hun.
I takt med tiden
Tema i jubileumsåret er messer og pasjoner i takt med tiden.
– Med dette ønsker vi å belyse spennende musikalske tendenser i kirkemusikken og samtidig, i takt med tiden, presentere kostnadseffektive programmer med færre tilreisende besetninger – noe som også vil redusere vårt klimautslipp, sier Johnsrud.
Musikk - og særlig sang - har vært viktig for henne helt fra oppveksten på Ringerike. Der fulgte hun bestefaren til kirken, gikk på søndagsskole og sang i Tensing og andre kor.
– Ei venninne og jeg sang bestandig. Noen sa til og med at jeg burde utdanne meg til sanger.
Men ungjenta hadde andre planer. Hun sto på ski i Sveits. Var au pair. Tok et år på folkehøgskole i Elverum - med mye sang. Bodde og studerte utenlands i mange år. Lærte seg flere språk. Hun reiste direkte fra Hong Kong til Bø i Telemark og ble Høyskolekandidat i Kultur, deretter til Universitetet i Oslo og Kunsthistorie.
Studiene finansierte hun ved å arbeide som flyvertinne – noe som også gav gode muligheter til å se og besøke det hun studerte. Etterpå gikk veien til City Universitetet i London. Der ble hun Master of Arts.
– Veien blir til mens en går. Jeg er veldig glad for alt jeg har gjort. Alt du gjør er viktig; gripe mulighetene, reise - oppleve andre kultuere og mennesker. Dessuten språk og musikk henger sammen, mener hun.
Festivalgropa
I syv år var Bente Johnsrud administrativ leder for Oslo Domkor. Det var mens hun jobbet der ideen om festivalen ble unnfanget. Hun tenkte at hovedstaden kunne trenge en sakral festival. Men hvem skulle gjøre det?
– Svaret ble «jeg.» Avgjørelsen ble tatt på skitur med mann og barn, mens vi hadde pause i det som siden bare heter festivalgropa. Det var i mars 2000.
– En ting er å ha ideen. Mye skulle på plass for å få det til?
– Ja. Det måtte etableres et styre. Biskop Gunnar Stålsett ble styreleder, Stein Erik Hagen ble sponsor. Interimsstyremøtet skjedde i mai, programmet var klart i august. Og i mars 2001 fant den første festivalen sted.
Det har blitt 27 festivaler, for under korona-pandemien ble festivalen delt i to.
Programmeringen gjør hun alene
– Når du skal forvalte en tradisjon, må du også fornye. Det betyr at vi har hatt mange bestillingsverk - omtrent 150, tror jeg. Det tror vi vårt publikum har hatt glede av. I år har vi fem - inkludert Bent Sørensens Johannespasjon. Han er en av vår tids fremste samtidskomponister og har tidligere skrevet den kritikerroste Matteuspasjonen på bestilling fra festivalen. I tråd med vårt tema skriver han nå et verk for to sesonger, første del urfremføres i år, mens del to er planlagt til festivalen i 2026. Verket urfremføres av fem sangere fra Theatre of Voices og fem strykere fra Ensemble Allegria. Urfremføringen ledes av dirigenten Paul Hillier.
Mye for barn
Barna blir også alltid tilgodesett. I år med to bestillingsverk. Det ene er bestilt til Oslo Guttekor som feirer 40 års-jubileum. Marcus Paus har skrevet Dona nobis pacem( gi oss fred). Domkirkens guttekor synger verket sammen med Staats- und Domchor Berlin. Begge korene synger også hver sin avdeling.
Magnificat for Uranienborg barnekor står også på programmet.
– I en tid der rekruteringen til Kirkemusikkyrkene er synkende må vi legge til rette for at barn og unge kan se muligheter for et yrkesvalg innen sang og musikk i kirken, mener Johnsrud.
Sjekklister
Ett av knepene hennes for å få alt på plass til riktig tid og sted er sjekklistene.
– De er gode arbeidsredskaper. For det er mange detaljer som skal klaffe når vi samler mennesker fra hele verden.
Johnsrud er veldig takknemlig for mulighetene hun har hatt til å formidle kirkemusikk. Alle menneskene hun har møtt, og har fått dele dette med.
– Det sitter folk rundt i landet som skriver og ringer. De kommer hvert år. Noen kommer langveisfra. Vi har solgt festivalpass til Australia og USA. Og hver dag får jeg mer enn tjue henvendelser fra hele verden - utøvere som vil delta. Mange unge ønsker å være en del av festivalen. Det er fint, men dessverre får vi ikke til alt.
– Når du skal forberede en ny festival, hvordan tenker du?
Jeg følger godt med - lytter mye. Litt reising forsøker jeg å få til, det er veldig inspirerende å oppleve utøvere direkte. Jeg arbeider jo også med et tema, forsøker å vise forskjellig utrykk som for eksempel dette års festival med messer og pasjoner i takt med tiden, samtidig som vi ønsker å belyse samfunnsspørsmål og tematisere kulturelle problemstillinger. 15.august leverer vi programmet for 2027 med flere store prosjekter som krever mye.
Arbeidskrevende
– Hvor vanskelig har det vært å skaffe penger?
– Det ligger mye arbeid bak søknadene. Pengene avhenger av kvaliteten og ryddig økonomistyring. Vi har støtte fra det offentlige, men er helt avhengig av støtte fra forskjellige stiftelser, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Vi henter jo også inn utøvere fra mange land.
Noen av disse landene har verdsatt hennes innsats med priser. Det samme har hovedstaden, via Oslo Bys kunstnerpris.
Kongehuset er representert i festivalen via H.K.H Kronprinsesse Mette Marit som er festivalens høye beskytter.
– Det er veldig viktig, også internasjonalt.
– Har du én spesiell opplevelse fra festivalen du vil dele?
– Det må være gleden når du presenterer noe som folk ikke visste de ville ha. Vi kan godt fylle opp kirken med verker publikum kjenner godt, men når de opplever noe de ikke kjenner til, gleden ved slike opplevelser gir -gjør godt.
Under fjorårets festival var det gruppa fra Georgia. I år tror hun det kan være Stabat Mater av Pergolesi, med åtte utøvere.
– Det er den opprinnelige kammermusikk versjonen av Pergolesi – et elsket verk, men som regel fremført av 50 – 60 utøvere.
Et annet prosjekt hun gleder seg til:
– Ârgha/nūn gir et spennende musikalsk og poetisk møte mellom persisk og europeisk kultur. Ensemblet ledes av Mostafa Taleb som tidligere har gjestet festivalen i Jordi Savalls flyktningprosjekt Orpheus 21. Denne gangen får vi høre et unikt musikalsk språk som blander vestlig barokkmusikk og persiske melodier. Taleb og hans franske samarbeidspartneres kunstnerskap demonstrerer musikkens grenseoverskridende egenskaper med dagens flyktningsituasjon som bakteppe.
Høyt tempo
– Hvorfor gir du deg som daglig leder?
– Det har vært høyt tempo hele tiden. Jeg ønsker å ha et litt roligere liv, sier 69-åringen.
– Blir det endringer på festivalen?
– Jeg kan ikke se det. Det er som Kåre (Nordstoga) sier, at vi presenterer tradisjonelle kirkemusikk av høy kvalitet. Det er veldig verdifullt, og hyggelig av ham å si!
