Musikalsk overflødighetshorn i Bukuresti

Takket være statsstøtte makter den rumenske George Enescu International Festival å tiltrekke seg en perlerad av orkestre og solister

---

Av Bjarne Nørum, Bukuresti

---

Klangbunnen er tydelig hos Orchestra dell’Accademia Nationale di Santa Cecilia, når dirigenten Tugan Sokhiev slår an takten til George Enescus 1. Symfoni. Det italienske stjerneorkesteret er bare ett av mange internasjonale symfoniorkestre som har spilt på den fire uker lange George Enescu International Festival, som sluttet søndag i Romanias hovedstad Bukuresti. 

Festivalen lukker med det kongelige nederlandske orkesteret Concertgebouw under ledelse av Klaus Mäkelä – og de får hjelp av såvel voksen- som barnekoret fra Rumensk Radio i et program med verker av igjen George Enescu samt Gustav Mahler.

Underveis har publikum hatt fornøyelsen av London Symphony Orchestra under ledelse af den legendariske dirigenten Simon Rattle, Filharmonikerne fra Israel, Wienerfilharmonikerne og symfoniorkesteret fra Göteborg, for bare å nevne noen få som inngår i programmet ”verdens store orkestre”. 

Bevisst Enescu-strategi

Alle har spilt to aftener og hatt minst ett verk av Enescu på programmet. For festivalen er det tale om en bevisst strategi, forklarer Christina Uruc. Hun er direktør for både festivalen og den statlige kulturorganisation Artexim.

- I 2010 kom den kunstneriske lederen på tanken om å fremme Enescus musikk ved å sette hans verker inn i programmet til internasjonale orkestre, for dermed å gjøre dem mere populære, forteller Christina Uruc i et av de brune kontorlokalene i Grand Palace; de er som tidslommer fra tidligere tider. Grand Palace huser de store symfoniske konsertene på festivalen, som sprer seg over fem konsertsteder fra de helt små til den store konsertsalen. 

Med en varighet på fire uker og mange nasjonale og internasjonale kunstnere, rangerer Enescu-festivalen blant de fem største europeiske klassiske festivalene. 

- Det viktige er at den internasjonale musikkscenen ikke bare kjenner, men også spiller Enescus musikk, og ikke kun her på festivalen, men også i sine vanlige konsertprogrammer, sier Christina Uruc, som selv har arbeidet seg opp til toppen av festivalen. Hun begynte som 19-åring.

Nasjonalt prestisjeprosjekt

Christina Uruc medgir at festivalen er et nasjonalt prestisjeprojekt.

-En sånn festival koster ikke småpenger. Økonomisk er vi mer enn 90 prosent finansiert av den rumenske regjeringen gjennom kulturministeriet, sier Christina Uruc.

Den første Enescu-festivalen ble avholdt i 1958  – tre år etter komponistens død – og fant i år sted for 26. gang; festivalen avholdes nå annethvert år.

Med de største orkestrene i Grand Palace, får man en ganske annen og mere intim opplevelse i det Rumenske Athenaeum – en klassisk rund bygning fra 1888 med en malt, historisk frise på veggen og et fargerikt kuppelloft.

Her står også Enescu på programmet, men ikke i samme omfang. KlassiskMusikk opplevede blant andre Collegium Vocale Gent på helt nært hold med Bachs Messe i b-moll, hvor blant andre altsangeren Alex Potter skal fremheves for sin solo. Det tette samspill mellom orkester, kor og solister blir personifisert i dirigenten Philippe Herreweghe, som hviler i sin egen autoritet. Han svinger ingen taktstokk, og albuene holdes tett inntil kroppen uten store armbevegelser. 

Spesielle midnattskonserter

Noe virkelig spesielt er de såkalte midnattskonsertene for dem som er klar for mer etter de store symfoniorkestrene, som i år også talte Bayerns Statsorkester (München). De spilte Wagner, Schumanns pianokonsert og Mahlers 4. symfoni under ledelse av Vladimir Jurowski, som har vært kunstnerisk leder av Enescu-festivalen de tre foregående sesongene.  

Til midnattskonserten åpnet Det Jødiske Kammerorkester fra München med Felix Mendelssohns Hebridene Ouverture opus 26. Programmet hadde tittelen Familien Mendelssohn, for ut over tre verker av Felix Mendelssohn var det også to av hans hustru, Fanny Hensel. Med på scenen har de den strålende israelske sopranen Chen Reiss, samt den tyske fiolinisten Tassilo Probst som spiller på en fiolin bygget av Giovanni Grancino i Milano i 1690. Han er tidligere vinner av Enescu fiolinkonkurranse.  

Weill, Korngold, Zemlinsky, Mahler 

På en litt annen banehalvdel står den amerikanske mezzosopranen Kate Lindsey, som innrammer midnattstemningen med et program bygget opp rundt musikk av Kurt Weill kombinert med verker av Korngold, Zemlinsky og Alma Mahler. For sidstnevnte er det musikk fra før ektefellen Gustav erklærte at det kun var plass til en komponist i husholdningen. Felles for de fire komponistene er at de alle måtte flykte til USA før andre verdenskrig – de var ansett som ”entartet” av nazistene.

Lindsay har selskap av pianisten og arrangøren Baptiste Trotignon med bakgrunn i jazzmusikken, noe han illustrerte med sin meget personlige versjon av Weills ”Mack the Knife”. Eneste ankepunkt er at når Kate Lindsey forsøker å gjøre sangene mere kabaretaktige, som med ”Nannas sang” fra Lost in the Stars og ”Jennys Piratsang” fra Tolvskillingsoperaen, så mangler hun en mikrofon som kan sende teksten ut over scenekanten.

Men dette er skjønnhetsflekker på en rumensk festival som formår å tiltrekke en perlerekke av kunstnere som mestrer alt fra det intime til det storladne – og med en god dosis av George Enescu.

 Oversatt fra dansk av Mona Levin

---

---