Myte og sannhet
Hva kan den 2500 år gamle fortellingen om kong David og Batseba ha å si oss i dag? Spørsmålet kan stilles til all litteratur som har mytens karakter, sier komponisten Ståle Kleiberg, professor ved NTNU i Trondheim. Hans opera David and Bathsheba har vært oppført i flere land, står foran stadig nye fremførelser, nå først i Polen, og har vært Grammy-nominert.
Fra og med 21. til og med 24. mai spilles operaen i Łódź i Polen. Oppsetningen er del av prosjektet Nye stemmer, gjenoppdagede operaer, et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim Symfoniorkester & Opera og Musikkakademiet Graszyna & Kiejstut Bacewicz i Łódź. Prosjektet er finansiert med EØS-midler og tilskudd fra Kulturdirektoratet. David and Bathsheba har også vært fremført i Polen tidligere, nærmere bestemt i 2010, da en konsertant fremføring markerte gjenåpningen av den restaurerte synagogen «pod Białym Bocianem» i Wroclaw. Bente Kahan og hennes Fundacja FBK var den drivende kraften bak restaureringen. Det er også Bente og hennes Fundacja som i alle år har drevet synagogen som et jødisk kultursenter.
Spørsmålet om hva den gamle fortellingen har å si oss i dag, besvarer professor Kleiberg best selv:
Mytens Mulighet: Historien om David og Batseba
Skrevet av Ståle Kleiberg
I mytene kommer en dypere, underliggende sannhet til uttrykk. Det er en forståelse som samsvarer med Carl Gustav Jungs bruk av begrepet. Jung snakket om arketyper, nedarvede mønstre og bilder som er felles for alle mennesker. De kommer til uttrykk i symbolsk form, i drømmer og i fortellinger som har mytens karakter. Det arketypiske karakteriserer både religiøse mytologier og mytiske fortellinger som eventyr, sagn, fabler og legender. Den bibelske fortellingen om David og Batseba har innslag av både fabel og legende.
Fabel
En fabel er en kort fortelling som har et ekstra betydningslag. Æsops fabel om reven og druene, for eksempel. Reven blir svært fristet når han oppdager klaser av modne og søte druer. Han må smake dem, men de henger høyere enn han klarer å hoppe. Reven løser sin frustrasjon ved å fortelle seg selv, at druene sikkert smaker surt uansett.
På overflaten er dette en enkel fortelling. På et dypere plan er det en symbolsk fremstilling av kognitiv dissonans. Revens begjær etter druene samsvarer ikke med mulighetene for å få tak på dem. Frustrasjonen forsøker reven å løse ved å devaluere druene. Den faktiske verdien av det som i utgangspunktet var sterkt ettertraktet, reduseres i tanken til noe surt som det ikke er verdt å strebe etter.
Flere ting er i spill her: Begjær etter det uoppnåelige, misunnelse, devaluering av det man ikke kan få, å leve med at noe ligger utenfor rekkevidde. Allmennmenneskelige problemstillinger altså. Her ligger grunnen til at fabelen, i likhet med så mange andre fortellinger som har mytens karakter, er blitt benyttet av kunstnere gjennom alle tider. Nedarvede fortellinger som dette har et arketypisk betydningspotensial. Ulike sider kan vekkes til live til ulike tider.
Legende
Eksempelet er ikke tilfeldig valgt. Fabelen om reven og druene dreier seg om begjær og begrensning. Det samme gjør fortellingen om David og Batseba. Dette er en legende, en fortelling om noen som har levd, men hvor ikke alt er beviselig sant. I legenden er myter blandet med fakta. Nå vil det alltid være et poeng å få den faktiske historien rett, men det er ikke dermed sagt at graden av fakta er det som i alle tilfeller avgjør en fortellings verdi. For å kunne forstå tekster hvor fakta er blandet med myter, må vi kunne anvende ulike typer lesekompetanse. Dette innebærer mye mer enn å avsløre myter som myter for kun å stå igjen med fakta. Dokumenterbare hendelser er et nødvendig utgangspunkt for historisk forståelse, men mytiske fortellinger er også en del av historien og må forstås i historisk lys. I tillegg må de mytiske fortellingene forstås som det de er. Det innebærer at vi også må kunne lese dem i metaforisk, allegorisk, psykologisk og etisk lys. Klarer vi det, kan mytene bringe dyp innsikt.
Operaen David and Bathsheba
Fortellingen om David og Batseba er vesensforskjellig fra fabelen om reven og druene. Begjær og begrensning er allikevel tema for begge. David and Bathsheba dreier seg også om mer. Her er et kort referat av librettoen:
Det er krig. Kong David holder seg i sitt palass. En kveld ser han en vakker kvinne ta sitt kveldsbad på et hustak. Han blir betatt av hennes skjønnhet og fylles av begjær. David får vite at hun er Batseba, Urias hustru. Uria oppholder seg ved fronten, som soldat i kong Davids hær. David sender da bud etter Batseba. Han ligger med henne og hun blir med barn. Dette må skjules. Han kaller derfor Uria tilbake fra fronten. Baktanken er at Uria skal ligge med sin kone i løpet av permisjonen. Slik vil det kunne skjules hvem som er far til barnet. Men Uria vil ikke ta imot privilegiet. Det er ikke rettferdig at han skal få spesialbehandling så lenge de øvrige soldatene må forbli i felten, sier han. David ser da ingen annen utvei enn at Uria må dø. Uria blir satt i fremste frontlinje på et sted som er så utsatt at han ikke kan unngå å bli drept, altså på en «uriaspost». Uria blir drept, og kong David tar Batseba til en av sine koner.
Barnet er født og det feires. Under festen dukker profeten Natan opp. Det er to menn i byen din, sier Natan til David. Den ene er rik, den andre fattig. Den rike har småfe og storfe i mengder. Den fattige hadde kun ett lam. Dette lammet var hans eneste trøst og glede. En dag fikk den rike mannen besøk av en vandringsmann. Den rike mannen ville ikke ofre et av sine lam. Han tok derfor det eneste lammet den fattige eide og serverte dette for gjesten. «Si meg», sier Natan, «hvordan bør denne rike mannen behandles?» David farer opp. «Med mine egne hender skal jeg straffe ham», sier han. «Hvor er han?» Da peker Natan på David og sier: «Du er mannen. Med fiendens sverd har du drept Uria, stjålet hans hustru og tatt henne som din egen». Natans fortelling er altså en fabel, en lignelse. Natan spår at David vil miste sin sønn på grunn av Davids handlinger. David erkjenner nå det onde han har gjort, angrer og ber innstendig om at barnet må få leve. Men barnet dør. Batseba er sønderknust. David forsøker å trøste og ber henne om tilgivelse. Det er hun ikke villig til å gi.
Foto: Gunnar Grøsland
Det private og det politiske
I operaen David and Bathsheba veves individuelle emosjoner sammen med politiske handlinger og konsekvenser. Slik reiser operaen grunnleggende etiske spørsmål på så vel makro- som mikroplan. Og ikke minst, den tematiserer hvordan mikro- og makroplanet kan henge sammen. Operaen utspiller seg i en krigssituasjon. Batsebas mann, soldaten Uria, ofres bevisst. Slik blir Uria et av mange ofre i en krig som skal øke kongens makt og rikdom. Denne delen av historien stiller ikke bare spørsmålstegn ved motivasjonen for den pågående krigen. Den stiller også spørsmålstegn ved krig som virkemiddel generelt. I kong Davids krig, som i en hvilken som helst krig, er det stor avstand mellom den som fatter beslutningene, og den som dør som følge av beslutningene som tas. En slik (for makthaveren) behagelig avstand finnes ikke når vi kommer til fortellingens neste offer. Denne gang er det ikke en samvittighetsfull soldat som dør, men Davids eget barn. Når tragedien rammer David personlig, erkjenner han sin nedrighet som har kostet Uria livet, og som har forårsaket så stor smerte for Batseba så vel som for ham selv.
Hva så med Batseba? I originalfortellingen kommer hun ikke til orde. I operaen derimot, har hun tilnærmet like stor plass som David. Hun synger om de kontrasterende følelsene hun har overfor Uria og David. Hun synger om de forbudte følelsene som bryter i henne når hun tenker på David, om sorgen hun bærer på for tapet av Uria og om fortvilelsen hun føler for tapet av sitt barn. Når barnet dør, er det hun som konfronterer David.
Jessica Gordons libretto er holdt i et poetisk høyspråk som utelukker uviktige detaljer og som reduserer naturalistisk dialog til et minimum. Den kondenserte librettoen gjør det mulig å dvele ved emosjonene, ved de indre brytningene og de etiske dilemmaene – ved det som oppleves like gyldig i dag som den gang en historie som den om David og Batseba ble gitt. Med andre ord; ved det mytiske og eksistensielle i dette stoffet.
