Ord og musikk utfyller hverandre i Stavanger.
Du vet du er på kammermusikk-festival når fiolintonene strømmer ut fra naborommet når du selv er på vei til frokost.
Årets tema er Norden
«Til lyden av brusende finske skoger, svensk midtsommer og norsk vårflor skal vi gjøre et forfriskende dypdykk i alt hva denne rike, men i europeisk sammenheng relativt unge tradisjonen for kunstmusikk har å by på,» skriver de to kunstneriske lederne i programmet.
Og slik fikk festivalen en strålende start i St.Petri kirke. Ikke minst på grunn av de to, Christian Ihle Hadland, klaver, og Andreas Brantelid, cello, som fremførte Percy Graingers Scandinavian suite. Ragnhild Hemsing og ektemannen Hallgrim Hansegård inntok scenen med fiolin og dans i Yr av Lasse Thoresen. Maken til dans og spill er sjelden fremført i en kirke tidligere.
Stina Ekblad
Publikum får med seg den ene minneverdige fremføringen etter den andre. En som bidrar sterkt til dette er den finsk-svensk skuespilleren Stina Ekblad som akkompagnerer musikerne med sine opplesninger. Hun besøker festivalen for første gang. Onsdag fremførte hun og fem musikere Suite fra Babettes gjestebud av Per Nørgård, og torsdag kveld, sammen med seks strykere, Verklärte Nacht av Arnold Schönberg. Hun har selv oversatt den vakre teksten hun leste, og det var en fremførelse som blir husket. «Heretter vil jeg bare høre verket på denne måten,» var kommentaren fra en av musikerne salen.
Ekblad bruker hver ledig stund på tekstene. Under frokosten lukker hun samlingen av Karen Blixen for å fortelle litt om hvordan hun arbeider, og hvorfor hun er i Stavanger.
- Jeg kjenner Andreas. Han kontaktet meg og fortalte at årets tema skulle være Norden. Han visste at jeg stadig gjør opplesninger sammen med musikere. Mine manuskripter tenker jeg som partiturer.
- Hva gir det tekstene dine at du tenker musikk?
- Det gir meg en disposisjon, det gjør at jeg tenker klangfarge, pauser og rytme. Jeg liker best å lese bunden tekst, som for eksempel Shakespeare.
Skuespilleren snakker om sammenhengen mellom ord og noter, og hennes forsøk på å utforske den rette klangen i kroppen.
- En del av arbeidet med en rolle er psykologisk, mitt møte med medspillerne. Så stiller jeg spørsmålene: «Hvem er denne rollen? Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hvor er jeg på vei?» En del er å involvere skuespillerens viktigste arbeidsredskap, fantasien. En annen del er det tekniske. Jeg har lært mye av å arbeide med musikere, deres måte å lese av et partitur. Jeg tror man kan overføre det til arbeidet med ord. Det gir meg stor verdi. Det avføder klanger som om jeg selv er et instrument. Og det er jeg jo, fastslår hun.
Ekblad deltar ofte på festivaler som tolker av ord.
- Jeg spiller dem, forklarer skuespilleren.
Hun liker å komme til Norge, og er spesielt glad for det nordiske temaet i Stavanger.
- Jeg elsker nordmenn som inviterer en svenskspråklig og tar det som en selvfølge at hun bruker sitt eget språk, avslutter 69-åringen før hun igjen fordyper seg i frokost og Blixen.
Equinox
Også en av onsdagens konserter handlet om ord og musikk – Equinox med musikk av Henning Kraggerud og tekst av Jostein Gaarder. Deres fremførelse sammen med Christian Ihle Hadland, og med akvareller av Kjersti Eliassen, ble skremmende aktuell. Vakker og dramatisk musikk, og Gaarder som virkelig leste så ordene og teksten ble levende – om hundrevis av bøtter som ble slengt ut ved floden for å hindre flom, for eksempel.
Viktige frivillige
På festival er det mange viktige, allikevel nesten usynlige nøkkelpersoner. En av dem er Ingjerd Ropeid Andreassen. Hun er frivillig scenearbeider for åttende år på rad. Hun gjør det fordi det er gøy. Hun er der for dem slik at det de fremfører skal føles enklest mulig.
- Samtidig er det veldig slitsomt. Jeg trer inn i en rolle der jeg skal prestere på scenen. Men for å være en god scenearbeider må du ikke ha lyst til å være på scenen. - Hvis publikum har sett meg gå på scenen, men egentlig ikke lagt merke til meg, har det sannsynligvis vært et sceneskifte med god flyt som er gått etter planen. Sceneskiftene er en del av helheten i en konsert.
Scenearbeideren er opptatt av at musikerne skal være i fokus. Hun er der for dem slik at det de fremfører skal være enklest mulig.
- Hva består jobben i?
- Jeg er med på prøver, vet hvem som skal øve og hva de skal gjøre. På forhånd setter jeg klart det jeg tror de trenger. Tar dem imot, hører for eksempel om de ønsker vanlig stol eller pianokrakk. Når de er ferdige med å øve, tegner jeg på et stort ark hvordan alt skal se ut. Musikerne lar alt stå, og jeg taper på gulvet.
Før konserten fordeler scenearbeiderne oppgavene.
- Skal jeg gå lengst bort, går jeg først. Alt er detaljplanlagt, og jeg går gjennom det mange ganger.
Ropeid Andreassen sier at også hun kjenner litt på spenning.
- Ikke som musikerne, men kroppen gjør seg klar til jobb. Når det er dette formatet, kammermusikk med profesjonelle musikere, mener jeg at kvaliteten på scenearbeidet skal være profesjonelt, selv om jeg per definisjon er amatør. Jeg er jo ikke betalt for dette, men har holdt på med det litt siden jeg gikk på folkehøgskole her i Stavanger, forteller 39-åringen.
Hun tror det hjelper å ha sans for detaljer.
- På samme måte som i virkelig vakker musikk, er det de gjennomtenkte detaljene som gjør utslaget.
- Hender det du får kjeft?
- Ikke av de virkelig dyktige. De setter pris på arbeidet vi gjør.
Denne jobben er en stor kontrast til hennes daglige jobb som fengselsprest.
- Det er deilig å gjøre en så annerledes jobb.
- Hvilket forhold har du til klassisk musikk?
- Jeg ble introdusert for den på Solborg Folkehøgskole her i Stavanger. En lærer, som nå er kollega på festivalen, var viktig i den forbindelse. Det var hun som dro meg inn i scenearbeidet også. Selv om jeg ikke kan noen om denne musikken, har jeg fått sansen for det storslagne, det kraftige, den musikken som bare kommer mot deg som en bølge og omslutter deg med harmonier og alt som er i den typen musikk. Jeg har sansen for det sarte, det du må være helt stille for å høre nyansene i. Og i det lekne; når du hører instrumentene jage hverandre rundt på scenen. Jeg har egentlig ikke ord for det, og det er kanskje hele poenget?
Hun legger spøkefullt til:
- Siden jeg abonnerer på klassiskserien til Stavanger Symfoniorkester, synes jeg det er hyggelig at de har lagt åpningskonserten i serien til min 40-års dag!
