Sjefdirigent og medmusikant i KORK
- Min jobb er å samspille med orkesteret, ikke dirigere dem.
Uttalelsen kommer fra Petr Popelka, sjefdirigent for Kringkastingsorkestret (KORK). Han er midtveis i sin treårige kontrakt og sparer seg ikke de ukene han jobber med musikerne på Marienlyst i Oslo.
For hør bare: I den ene uka Schumann-festival med tre konserter der han dirigerte fire av symfoniene i løpet av to kvelder. På den tredje var han selv aktiv kammermusiker – som akkompagnatør på klaver og som kontrabassist.
Den påfølgende uka: Innspillinger for plateselskapet Lawo.
- I dag har vi gjort Mozart, symfoni nr.39, forklarer han etter avsluttet arbeidsdag.
Og han innrømmer:
- Jeg er sliten. Det har vært et hardt program. Og mer gjenstår.
Så smiler han. For 35-åringen får jobbe med det han elsker.
Karriere skyter fart
Tsjekkeren har ingen lang dirigentkarriere bak seg, men den skyter stadig fart. KORK får bare beholde ham kontraktsperioden ut.
- Hvorfor kom du hit?
- På grunn av orkesteret. Vi jobbet sammen på en turné i Nord-Norge, i Narvik, Harstad og Finnsnes, sommeren 2019. Vi hadde det så fint sammen. Så da de spurte meg om å bli sjefdirigent, var det lett å svare ja.
Popelka snakker om måten orkesteret arbeider på.
- De har hele tiden et ønske om å bli bedre. De har en stå-på vilje. KORK er som en stor familie, mer enn en arbeidsplass.
- Er det spesielt?
- Hvert orkester er ulikt, men her er det unikt. Jeg føler meg veldig nær dem. Og det gjelder både musikere og de som jobber i ledelsen. Alle lever for dette, og det betyr så mye, sier han entusiastisk.
Dirigenten vokste opp i en legefamilie i Praha. Han hadde rukket å bli tolv år før han begynte å spille piano og kontrabass.
- Klaver er pasjonen i dag, forklarer han. - Når jeg skal slappe av, setter jeg meg ned og spiller Bach. Gjerne Das Wohltemperierte Klavier. Ikke for å fremføre stykkene, men fordi musikken gjør meg lykkelig.
Kontrabassen, som var levebrød da han var musiker i symfoniorkesteret i Dresden i ti år, bruker han nå bare som kammermusiker.
Komponerer og dirigerer
Midt i orkesteret ble han også inspirert av ulike dirigenter til å prøve den veien.
- Hvorfor ville du dirigere?
- Fordi jeg komponerer også. Jeg ble veldig interessert i partitur, harmonier og kontrapunkt. Alle musikkens elementer, egentlig.
- Husker du første gangen du fikk prøve?
- Ja, det er femten år siden omtrent, og det var et lite orkester hjemme. Verket var Mozarts Symfoni nr.39, den vi har spilt inn i dag.
Deretter fant han igjen sin plass i orkesteret i mange år, men for fem år siden var han for alvor i gang som orkesterdirigent.
- Har du studert direksjon?
- Nei, men jeg har hatt interessen så lenge. Jeg har lært av dirigentene som har kommet til orkesteret jeg har spilt i. Det er mer viktig å forstå musikken enn å studere direksjon. Da vil hendene gjøre de riktige tingene, mener Popelka.
Inspirert av norsk folkemusikk
- Hvilket forhold har du til norsk musikk?
- Jeg elsker inspirasjonen fra norsk folkemusikk. Vi finner det samme i tsjekkisk musikk. Jeg brukte å spille i en folk-gruppe hjemme. Men jeg har også møtt norske, moderne komponister og deres verker. Det er også fint.
KORK har så langt ikke fremført Popelkas musikk.
- Men kanskje vi skal gjøre det i neste sesong?
- Hvem komponerer du for?
Petr Popelka i Schumanns Märchenbilder.
- Jeg skriver musikk jeg håper kan berøre noen, gjerne konkret musikk. Jeg prøver å høre den inni meg, tenke den og synge den. Jeg kan føle fysisk kontakt med musikken. Føle hvordan den vil oppleves gjennom vibrasjoner. På samme måte lærer jeg et nytt partitur ved å høre det inni meg og analyserer det for å finne ut hva musikken vil og hvordan det føles å spille musikken.
- Gjør musikerne det på din måte, og er de godt forberedte?
- Min måte handler ikke om å diktere. Jeg prøver alltid å se på meg selv som en del av orkesteret. Vi må snakke sammen, men jeg må være sjefen som prøver å få det til slik at det klinger sammen fra innsiden. Det gir mening.
- Musikere jeg har snakket med har sagt at du inspirerer dem, og at de trenger inspirasjon. Hva tenker du om slike utsagn?
- Det er godt å høre. Jeg prøver jo å inspirere dem. Gi musikken mening og være kreativ. En av mine fordeler er at jeg vet hvordan det føles å sitte midt i orkesteret.
Lite drama
- Hva er det beste med KORK?
- Roen. Det er ikke noe drama mellom musikerne. I tsjekkiske orkestre er det gjerne mye av det. Mer emosjonelt. Det er positivt at det er annerledes her, men det kan også være negativt. For det må være litt drama av og til. Her er atmosfæren så fin.
- Etterlyser du rett og slett litt mer drama?
- Nei, nei. For orkesteret har en fantastisk kvalitet. Musikerne må bare stole på det, ha litt mer selvtillit. De må ikke være redde for å vise hva de kan. Det er kanskje litt norsk at de ikke gjør jobben som en egotripp. Men musikken krever dette nærværet, mener dirigenten.
Selv henter han inspirasjon gjennom arbeid.
- Musikken bringer meg fremover når jeg kommer dypere inn i den.
Vil tilbake
Allerede høsten 2022 overtar han jobben som sjefdirigent og direktør for Radiosymfoniorkesteret i Praha. Han er også første gjestedirigent for Janáček filharmoniske orkester i Ostrava. Jobben i Oslo beholder han i halvannet år til.
- Men jeg håper å komme tilbake som gjestedirigent hver sesong, understreker han.
Enn så lenge nyter han ukene han tilbringe i appartementsleiligheten i Bjørvika.
- Der har jeg vaskemaskin og kjøkken. Jeg koser meg når jeg kan starte dagen med å lage kaffe og frokost før jeg spaserer til T-banen og går fra Majorstuen stasjon og opp til Radiohuset på Marienlyst.
- Lager du norsk mat på kjøkkenet ditt?
- Jeg prøver alltid å smake på lokal mat når jeg reiser. Så her blir det en del fisk. Da vi var i Nord-Norge, spiste jeg både boknafisk og tørrfisk, svarer han.
På KORKs kammerkonsert var Petr Potelka på podiet hele kvelden. Han akkompagnerte på klaver i Schumanns Märchenbilder og Clara Schumanns Sanger i utvalg. Til slutt spilte han kontrabass i Johannes Brahms’ Sekstett nr. 1. Hele tiden med et bredt smil.
– Jeg elsker å spille kammermusikk med orkestermusikerne. Da blir jeg også en kollega. Vi er i samme båt. Alle er like viktige i den rollen.
Derfor: - Jeg håper å få det til igjen!
