Leif Ove Andsnes og Marianna Shirinyan øver på Schuberts Rondo i A-dur
Leif Ove Andsnes og Marianna Shirinyan øver på Schuberts Rondo i A-dur

Unge og eldre musikere i Valdres Sommersymfoni

- Jeg er den eldste av musikerne her, forkynte cellisten Torleif Thedéen. Som «bevis» holdt han opp en gulnet, frynsete cellostemme til Debussys Cellosonate – i klar kontrast til de yngre musikernes Ipader. 


Skrevet av Hilde Holbæk-Hanssen. Foto: Tom Henning Bratlie/Valdres sommersymfoni


Egentlig trengte han ikke noten. Han spilte utenat. Men replikken gjorde i hvert fall denne tilhører oppmerksom på pedalbruken som har spredt seg blant musikere. Med Ipad og fotpedaler trenger de ikke lenger å bla, de tråkker på en knapp og spiller sømløst videre. Yrkesgruppen «bladlus» er formodentlig utdøende. Forut for Thedéens fremførelse på konsert- og rakfisk-lunsjen på Noraker Gard 30. juni, var flere pedaler i sving da Harald Ramm Haugland og Juho Pohjonen spilte Gabriel Faurés firhendige Dollysuite: Pohjonen trakterte flygelpedalene, mens Haugland styrte bladvendingen på Ipadene. 

Dobbelt pedalsett til Faurés Dollysuite

Konserten hadde fått tittelen De seks franske, noe som vel strengt tatt var en tilsnikelse, siden kun én, Germaine Tailleferre, tilhørte den franske komponistgruppen Les six. Men franske var alle tre og de fikk fine fremførelser av de nevnte musikerne i tillegg til fiolinisten Bjørg Pas. Og kombinasjonen fransk musikk og «ureist» rakfisk fra Noraker var ikke dum. 

Papillonmusikere 
Pas og Haugland er begge med i Sommersymfoniens Papillonprogram. Dette er et elitesjikt av talenter mellom 18 og 23 år, som deltar på de profesjonelle festivalmusikernes konserter. Det er en svært god og viktig trening, som samtidig tydeliggjør forskjellen i formidling mellom unge og modne musikere, som Thedéen. Det er absolutt ikke noe problem, men kan føre til at forskjellen mellom musikkurs og festival for noen kan bli utydelig, men ikke mer enn at samtlige av festivalens konserter var utsolgt. 

Men det går et skille mellom disse to virksomhetene: Valdres Sommersymfoni er navnet på både Europas største musikk-kurs for barn og unge og festivalen som holder et meget høyt profesjonelt nivå. Enkelte av festivalens toppmusikere gir mesterklasser på kursene og Papillonmusikerne deltar i både kurs og festival, men ellers er de to aktivitetene adskilt. Kursene foregår på folkehøgskolen på Leira og har egne konserter, mens festivalen sprer seg over hele dalføret. De som besøker mange av konsertene kan få inntrykk av at Valdres er fullt av flygler; en illusjon festivalen kan takke pianostemmer Trond Hellstrøm for. Han frakter og stemmer kontinuerlig åtte flygler og fire konsertpianoer gjennom hele festivalen – (omtalt av oss for seks år siden).

Papillonmusikerne Josef Wijk og Theodor Albeck Glader i samspill med festivalmusiker Jakob Koranyi

Kjærlig berøring 
Klassiskmusikks utsendte var til stede på fire konserter de tre siste dagene. I Folkemuseets Festsal stilte pianisten Marianna Shirinyan, som også er medlem av festivalens kunstneriske råd, som akkompagnatør for både Papillon- og profesjonelle musikere i programmet Kjærlig berøring. Først ut var trombonisten Maria Oftestad som ga en imponerende virtuos fremførelse av Henri Dutilleux’ Choral, Cadence et Fugato, mens brastjisten Nicholas Algot Swensen ga en følsom og kanskje litt forsiktig tolkning Brahms’ Sonate nr. 2 for bratsj og klaver. Spesielt inntrykk gjorde nok fremførelsen av nylig avdøde Kaija Saariahos Tocar for fiolin og klaver med den tyske, prisvinnende fiolinisten Alissa Margulis, et verk skrevet til Silbeliuskonkurransen i Helsinki der komponisten utforsket forskjellen mellom de to instrumentene. Mindre inntrykk gjorde ikke Torleif Thedéen, som for anledningen stilte med Robert Schumanns Fiolinsonate nr. 1 – på cello. Celloklangen ga en ny, stillferdig dimensjon til verket, spesielt i de to første satsene.  

Sorte engler 
Konserten i Aurdal kirke samme kveld var det store forventninger til fordi Leif Ove Andsnes spilte i tre av verkene. Det ble en uforglemmelig opplevelse av flere grunner. Konserten hadde fått tittel etter åpningsverket Black Angels av George Crumb, skrevet under inntrykk av Vietnam-krigen. Strykekvartetten med Berit Cardas, Alissa Margulis, Ida Klokk-Bryhn og Jakob Koranyi håndterte på virtuost vis både instrumenter, glass, gong, tam-tam, maracas og stemmebruk. Det var en besettende tolkning der man merket seg Cardas’ enorme engasjement, ropende med fiolinbuen i ene hånden, maracas i den andre – og en fot på Ipadpedalen! Publikumsresponsen var sterk og spontan. 

Intenst spill på stemte glass i Crumbs Black Angels

Stor ble kontrasten til Andsnes’ fremførelse av Leos Janáceks Klaversonate I.X.1905 «From the Street». Verket var inspirert av en annen tragedie; drapet på arbeideren František Pavlík under en demonstrasjon i Brno på datoen som fremgår av tittelen. Komponisten kastet verket i Moldau etter urfremførelsen – og angret umiddelbart. Heldigvis dukket en kopi opp som pianisten hadde laget ti år senere og bevarte verket for alltid. De to satsene, den dramatiske Předtucha (Forutanelser) og den langsomme enkle Smrt (Død) ble spilt med stor innlevelse og tyngde. Andsnes’ formidling strømmer liksom ut fra et stort reservoar langt inne, og de lange linjene påvirker både opplevelsen og pusten til tilhørerne. Stor kunst. 

Etter pausen var uttrykket ganske annerledes da han sammen med Marianna Shirinyan fremførte Schuberts diverterende Rondo i A-dur, der linjene og impulsene musikerne imellom drev verket fremover. Konserten ble avsluttet med Brahms’ 7 fantasier op. 116 for klaver. De ble fremført med samme intensitet og variasjon som Janácek. Til ekstranummer tok Andsnes tak i temaet fra konsertens åpning, krig, og fremførte et stykke av den ukrainske komponisten Valentyn Silvestrov som nå lever i eksil i Tyskland.  

Romanser 
Andsnes medvirket også på festivalens avslutningskonsert. Denne hadde fått tittelen Romanser og tok utgangspunkt i forholdet mellom ekteparet Schumann og Johannes Brahms, med ett verk av hver. Papillonmusikerne, oboist Josef Wijk og pianist Theodor Albeck Glader sammen med festivalmusikeren cellist Jakob Koranyi, fremførte tre av Robert Schumanns 6 studier i kanonform, op. 56; pene og pyntelige små stykker man sjelden hører. Marylis og Pohjonen fremførte Clara Schumanns tre sjarmerende Romanser for fiolin og klaver op. 22 som nådde klimaks i den avsluttende satsen «Leidenschaftlig schnell». 

Konsertens høydepunkt var likevel Brahms’ Klaverkvintett med Andsnes og strykekvartetten som spilte Crumb kvelden før. I forkant kunne Alf Richard Kraggerud opplyse at Brahms hadde gjort forsøk med dette verket først for bare strykere og så for to klaver, men etter tilbakemeldinger fra blant andre Clara Schumann valgte han både klaver og strykere. Det skal vi være glade for. Et fantastisk verk som fikk en meget potent fremførelse i Avisa Valdres’ trykkerihall. 

Køene vokste seg lange før konserten i Aurdal kirke

 



Artikler