Al Andaluz
Had el achq aliya; Li ayyi sabab; Ya mouqabil; Ya ragbat elbellar; Wasla maqam asbain – bugya; Wasla maqam asbain – taksim; Wasla maqam asbain – mawal; Wasla maqam asbain – Alla ya modira; Noches, Noches; Cantigas de Santa Maria Nr. 250, «Quen Vai Contra Santa Maria og 283», «Por Nos, Virgen Madre»
Al Andaluz Oslo.
Pro Musica/Grappa PPC9083 (45 minutter)
Grappas nettside fester blikket på en blurb om som forklarerer tanken bak denne utgivelsen: Den andalusiske musikken er etterkommer av den arabiske musikken i middelalderens Spania. Den er blitt holdt i levende tradisjon frem til i dag blant etterkommerne av de spanske araberne som måtte flykte til Nord-Afrika i løpet av de kristnes gjenerobring av Spania. I dag er det flere europeiske tidligmusikere som ser mot den andalusiske musikken for å få ideer om hvordan middelaldermusikken kan ha vært fremført i Europa.
Det vi har her er altså en oppfinnsom rekonstruksjon av hvordan musikken kunne ha hørtes ut – en som nødvendigvis henter sitt utgangspunkt i den nord-afrikanske musikktradisjonen som nedstammer fra de musikerne som ble fortrengt i 1492, siden selve musikken aldri ble skrevet ned. Vesten har samme problem: middelaldertekstene jeg studerte ved universitetet, skulle for det meste synges, men den opprinnelige fremførelsestradisjonen er forsvunnet i tidens tåker. På samme måte kan ingen vite hvor nært disse fremførelsene ligger den musikken som en gang kunne høres på den iberiske halvøy, men de er i det minste selvsikre og engasjerende, og klinger ganske likt en «arabisert» versjon av vestlig middelaldermusikk. Al Andaluz Oslo består av Sverre Jensen, lutt; Liv Ulvik, sang; Mona Hansen, fløyter; Kristine Rustad, rebab og fele; og Ulrik Ibsen Thorsrud og Tomas Nilsson, perkusjon – og den listen kan gi deg en viss idé om hvordan denne musikken klinger. Innspillingen er i korteste laget, bare 45 minutter – men for å være ærlig følte jeg mot slutten at det ikke var mye å vinne på enda et kvarter. Det er ingen sungne tekster eller oversettelser i CD-heftet, bare norske og engelske sammendrag, og det er en skuffelse. Selve innspillingen er slående livlig og umiddelbar.
