Alt hva mødrene har kjempet
Foosnæs Malala Åse Alt hva mødrene har kjempet Kverno Stabat Mater Dolorosa Eriksen Etter regnfallet Djupedal Ofte må jeg så mye Lindquist Doctora Foosnæs The Black Monkey
Kammerkoret Aurum, dir. Eva Holm Foosnæs
2L-167-SACD (76 minutter)
Wow! Dette er rett og slett en fantastisk plate. Syv nye (eller relativt nye) a cappella korverk er kanskje ikke for enhver smak, men de er suverent sunget og innspilt. Ytterligere tiltalende er platens hovedtema om de kampene moderne kvinner møter, fra en hissig liten pikes raserianfall (ganske morsomt) i Eva Holm Foosnæs’ livlige The Black Monkey (til et engelsk dikt av Katherine Mansfield), og en syrisk turnuslege som trues med dødelig angrep (i Ellen Lindquists besettende Doctora) til den ikoniske skikkelsen Malala Yousafzai, «kor med ei stemme» i poeten Svanhild Amdal Telnes’ minneverdige setninger. Den er komponert med utsøkt raffinement (og nydelige farger fra Midtøsten) av Foosnæs, Kammerkoret Aurums dirigent de siste ti årene.
Foosnæs to kantater omslutter en blendende samling verk, for det meste av norske komponister – amerikanske-nederlandske Ellen Lindquist (f. 1970) bor i Trondheim – som strekker seg fra enkeltsatsige stykker til lengre suiter. I den siste kategorien, et tresatsig verk med tittelen Alt hva mødrene har kjempet av Tone Åse (f.1965) – et av fire bestilt til platen av Kammerkoret Aurum – som bruker tre satiriske tekster av Marianne Meløy. Disse tar utgangspunkt i kampen for kvinners rettigheter, henholdsvis Kvinnestemmerettforeningen, Rettstemmen (som ser på hvordan kvinners stemmer ble ansett tidligere) og Veven, en «vev av kvinnelig geni». En voldsom kontrast, den femsatsige Etter regnfallet av Marianne Reidarsdatter Eriksen (f.1971), er en sanselig reise av akutt raffinement, som fremhever hvordan kvinner oppfatter fysiske fenomener; lys som skinner gjennom et vindu, jorden etter en regnskur, råtnende frukt.
Teksten til den humoristiske lille sangen Ofte må jeg så mye av Birgit Djupedal (f. 1994) vil gi gjenklang hos alle foreldre til ubetenksomme tenåringer som hemmes av foreldrenes grensesetting. Trond Kvernos (f. 1945) komposisjon fra 1991 (det eldste verket på platen) Stabat mater dolorosa kan ved første blikk virke malplassert, men er et vakkert verk, og tilfører en maskulin versjon av en av den kristelige tradisjons viktigste «kvinnelige» tekster. Fantastisk musikk, suveren sang og innspilling. Jeg tror jeg er litt forelsket i denne platen.
