Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen

Tre av de fem verkene (ikke seks, som Auroras presseskriv merkelig nok påstår) benytter ikke-akustiske virkemidler som en integrert del av instrumentariet. To er del av en langvarig serie av verk som gjenspeiler Amayas store interesse for forholdet mellom menneskehet og natur. Bestiario er, slik tittelen antyder, inspirert av dyreriket selv om de spesifikke dyrene er noe imaginære, til og med fantastiske, og fungerer som åndelige guider gjennom komposisjonsprosessen. Amaya lurer på hva slags dyr som ligger bak Bestiario: cinco (den femte i serien, skrevet i 2023) utover å antyde at det kan være en slags fugl; bratsjens fragmenterte stemme, dyktig gjengitt av Annegret Meyer-Lindenberg, bekrefter absolutt det.

 Tre av de til nå syv verkene i serien Dialecto de árbol (Tre dialekter) er for vokalensembler, nr. 2 (2018) for et kor på 24 stemmer, nr. 7 (2024) for åtte herrestemmer. Nr. 6 (2023), som er med på denne innspillingen, er for et åtte-stemmig blandet ensemble (inkludert Amaya selv) assistert av 8-spors elektronikk. Det er akustiske effekter også: utøverne intonerer gjennom glass som de tidvis flytter bort fra munnen for å endre volum og klangfarge, ikke ulikt wa-wa muten til messingblåsere. Serien startet med Amayas undring over hvordan et tre-språk kunne høres ut, og hvert påfølgende stykke høres ut som en variant av det første i serien. Roald Dahls novelle Lydmaskinen var også en inspirasjonskilde, med handlingen om en vitenskapsmann som kan «høre» plantene og er forferdet over å høre deres redsel over menneskehetens ødeleggelse av miljøet. Nr. 4 (2019) er for strykekvartett uten elektroniske lurerier, der Varo Quartet tar utfordringen med den «medfødte polyfonien» når grenene beveges i vinden.

På en måte driver Amaya like mye med lydeksperimenter som komposisjon, et særpreg som blir tydelig i de øvrige stykkene, særlig med Amayos spesialitet, slagverk. un leve trueno (en svak torden; 2025) er for en enkeltutøver på stortromme og håndtromme, som er stilt opp slik i rommet at man ved å spille på den ene danner gjensidige vibrasjoner i den andre, forsterket elektronisk; sporadisk klokkespill utfyller lydbildet. Tittelsporet, nacen en silencio (født i stillhet; 2024) er en slagverkduo der Amaya spiller sammen med ham verket er tilegnet, Rubén Bañuelos. Det er et fascinerende stykke, en fantasi over støyens frigjøring, men spunnet inn i en musikalsk komposisjon. Amayas lydverden og uttrykk er fortsatt rå og trenger raffinement, selv i så lydmessig klare innspillinger. Et verk under utvikling.