American Luminaries
Liebermann Piano Trio No 1, Op 32 Beach Piano Trio in A minor, Op 150 Higdon Piano Trio, “Color Through”
Luminae Trio
MSR Classics MSR1895 (50 minutter)
Jennifer Higdon (f.1961) er en av Amerikas ledende og mest fremførte samtidskomponister, med fremførelser verden rundt, det være seg alle hennes konserter, orkesterverk som den berømte blue cathedral, eller operaen Cold Mountain. Hennes store produksjon av kammermusikk omfatter blant annet fire satser for klavertrio (som alle kan fremføres enkeltvis og er inspirert av spesifikke farger).
Disposisjonene trenger en forklaring: I 2003 skrev hun Pale Yellow og Fiery Red, som har vært fremført som ett tosatsig stykke over hele verden som hennes Klavertrio, noen ganger som Klavertrio nr. 1, spesielt etter at hun i 2017 komponerte nok et par, Wondrous White og Brilliant Blue, med fellestittelen Color Through. Hennes verkliste opplyser at satsene kan kombineres med hvilken som helst av dem fra den første trioen for å danne – avhengig av hvilke man velger – enten Color Through Piano Trio, eller som her, Piano Trio Color Through. Den valgte sekvensen Fiery Red – Pale Yellow – Brilliant Blue reverserer dermed originalen fra 2003 og legger til finalen fra 2017.
Hvis dette virker unødig komplisert, la Higdon stor vekt på å konstruere det andre sats-paret slik at begge «går sammen» med Pale Yellow (som ofte spilles alene) og Fiery Red. Rød-gul-blå-versjonen som spilles her fungerer som en effektiv tresatsig komposisjon, selv om den midtre Pale Yellow har lengre varighet enn de andre. Men siden den musikalske kvaliteten er så raffinert og tiltalende, er det få som legger merke til den lille strukturelle ubalansen. The Luminae Trio spiller virkelig verket slik at det faller naturlig på plass på denne måten, slik Higdon naturligvis har designet det. Det er en strålende trio – en kandidat til å bli den fineste i vårt århundre – og spilles kjærlig her, med førsteklasses lyd.
Lowell Liebermann (f. 1961) er også en internasjonal komponist-profil med en like stor sjangerbredde, fra opera (inkludert en over Oscar Wildes Bildet av Dorian Grey) og konserter (blant annet Rhapsody on a theme by Paganini, basert mer på hovedtemaet i La Campanella enn det i 24. Caprice!) til fire symfonier og mye kammermusikk. Hans tre klavertrioer (1990, 2001, 2012) er alle ensatsige, og inkorporerer elementer fra sonateform til det enkle lyrisk-dramatiske. Et virkningsfullt post-romantisk stykke, Liebermanns første trio, virker litt anonymt i stilen og blir her overskygget av Higdons og den klassiske Trio i a-moll (1938) av Amy Beach (1867-1944), en av Amerikas mest innspilte trioer (bare Ives’, og Coplands Vitebsk, tror jeg det fins flere av). Samlere som er interessert i Beachs Trio vil utvilsomt ha et eller flere samlealbum av Beach; ellers er dette et rimelig alternativ. Det samme gjelder for Liebermann.
