Annabel Guaita: Identities
Sæverud Slåtter og stev fra Siljustøl – Revebjølle; Den siste bå’nlåt (Op 22); På Eismodal; Myrdunspele’ på månestrålefele; På kingelvevstrenger (Op 24). Valzer Carissimo Grieg Lyriske stykker, Hefte 9 – Bådnlåt; Aften på Høyfjellet (Op 68); Hefte 10 – Forbi (Op 71) Hvoslef Rondo con variazioni
Annabel Guaita (klaver)
Lawo Classics LWD2009 (35 minutter, kun digital utgivelse)
Sentralt i Annabel Guaitas siste innspilling for Lawo Classics står Ketil Hvoslefs Rondo con variazioni (1970), kjent som et av de viktigste bidragene til norsk klavermusikk fra siste halvdel av det 20. århundre.
Det ble avsluttet året før hun ble født, og Hvoslefs komplekse, lagdelte blanding av rondo- og variasjonsform har lenge hatt en spesiell plass i Guaitas repertoar (hun begynte å spille verket på 1990-tallet). En gjenvisitt idet verket runder 50-årsmerket har oppfrisket hennes tilnærming, og tolkningen er en spennende blanding av fortrolighet og nyoppdagelse. Andre fremragende innspillinger er fortsatt tilgjengelige, av Jan Henrik Kayser (en hel Hvoslef-plate, for det meste med orkesterverk på Aurora, NCDB4949) og Einar Røttingen (en blandingsplate på Hemera/Simax, HCD2936). Guaitas tolkning tåler sammenligningen mer enn godt.
Hovedoppdraget med platen ser ut til å være stykker som betyr mye for henne, så Hvoslef-stykket er satt sammen med en trio bestående av Griegs Lyriske stykker, to fra opus 68 og et – Forbi – fra op. 71, og fem av hennes favoritter fra de fire suitene Slåtter og stev fra Siljustøl, komponert midt på 1900-tallet av Hvoslefs far, Harald Sæverud. Alle disse har en helt annen uttrykks- og virkemåte enn Hvoslefs Rondo. De er karakteristiske og beskrivende stykker, miniatyrer som utfolder seg med melodi og tidvis nesten impresjonistisk tonemaleri; milevidt unna Hvoslefs tildels billedfiendtlige tonespråk. Likevel tilfører konteksten Hvoslef en historisk posisjon som passer godt, siden Rondoen stiger opp av denne kompositoriske grunnen – tross alt er finalen av 2. suite av Slåtter og stev den kjente Kjempeviseslåtten (uten at Hvoslefs Rondo lyder noe i nærheten av den!)
Guaita tok doktorgraden på Fartein Valens klavermusikk. Det er synd at ikke han er med i hennes personlige utvalg. Men Guaita hadde med Valens 4 Pieces, Op 22, Variations, Op 23, 2 Preludes, Op 29 og Intermezzo, Op 36 på sitt tidligere album L’Altra Belta i 2012 (LWC1024). Med en lengde på 35 minutter blir denne innspillingen, som kun er tilgjengelig digitalt (ingen fysisk plate er tilgjengelig) ganske kort, knapt en halv konsert. Det er synd at ikke flere av Slåtter og Stev fra Siljustøl er med, spesielt med spill på dette nivået, men programmet som helhet er svært godt uttenkt.