Skrevet av Martin Anderson. Oversatt fra engelsk av Mona LEvin.

Pratté ble født i Böhmen i 1796 (som Johan Georg Pratte), i en familie som drev et omreisende dukketeater. Han rømte fra sin voldelige far og ble på en eller annen måte en betydelig harpist som til slutt slo seg ned i Sverige, skjønt Jacobsson sier ikke når (kanskje visste han ikke, dokumentasjonen er ufullstendig); den første dokumenterte fremførelsen av Tema og Variasjoner over en svensk folketone som er innspilt her, synes å ha vært i Uppsala i 1818, da han ville vært 22. Tydeligvis skapte han et visst oppstyr i Kristiania i 1842, da han utga en brosjyre med et angrep på Ole Bull etter en fremførelse han mislikte, men fiendlighetene opphørte noen måneder senere da han hørte en han godkjente. Han døde i Ledberg, en landsby vest for Norrköping, i 1875.

Prattés Grand Concert er støpt i den post-Weberske formen som var vanlig på den tiden, og i likhet med de fleste verkene som ble skrevet av solister som ville vise seg frem, er den full av virtuose linjer og detaljer, ledsaget av ganske ordinære orkesterteksturer. Den er nesten 43 minutter lang også, og første sats «Allegro con spirito» fyller 23 av dem, mens midtsatsen «Romanza» varer i ytterligere 7. Det er først i den avsluttende «Rondo. Polacca à la Svedese» at vi får en smak av personlighet og litt mer enn funksjonell orkesterskriving. Man kan faktisk (akkurat!) høre ekko av Franz Berwald. Hvis du kjenner harpekonsertene til for eksempel Boieldieu og Parish Alvars, vet du mer eller mindre hva du kan vente deg her. 

De andre to verkene på CDen er for solo harpe. Den svenske folkemelodien som Pratté bygger sine syv variasjoner over, er «Katten och killingen» – de er rødmussede og konvensjonelle, inntil den femte varisjonen plutselig antyder en klokke som kimer, i en fremmed toneart til og med; den besvares av en hviskende bekreftelse av temaet. Prattés Souvenir de Norvège: Fra Fjelle og Dale, i en «Fantaisie romantique»-stil, og som Jacobsson forteller oss bar den en rekke titler gjennom årene (en av dem Grosse Romantische Fantasi über Norwegische Volkslieder aus Heidenzeit) er bygget over fire folkeviser: «En liten Gut ifra Tistedal’n», «Å kjøre vatten og kjøre ved», «I fjol gjett je gjeitaand Stusle» og «Sundagskvelden» – selv om de er brakt inn i salongen og deres livlige friluftsstemning er temmet ut av dem. Allikevel har de en friskhet i seg som mangler i resten av musikken her. 

Ingen av Prattés verk ble utgitt i hans levetid; vi kan takke Kungliga Svenska Musikakademin og deres serie Levande Musikarv for lanseringen av Grand Concert, så sent som i 2018. Detektivarbeidet som har gjort innspillingen mulig, påtok Delphine Constantin-Reznik, førsteharpist i Norrköping symfoniorkester seg, og hun og hennes kolleger, dirigert av Daniela Musca, kan Pratté kan være stolt av. OK, det er ikke Beethoven, men det er gjennomført hyggelig, og komponister som Pratté setter større prestasjoner i kontekst ; tross alt trenger du bakkekontakt for virkelig å sette pris på fjellene.