Arctic Saxophone
Aarøen The Heart it Soars Manotskov Seven Portraits Bjørklund Arctic Lines
Ola Asdahl Rokkones (altsaksofon), Arktisk Filharmoni, dir. Per Kristian Skalstad
Lawo Classics LWC1263 (77 minutter)
Det er ingenting kaldt eller frossent over Ola Asdahl Rokkones’ spill i dette nye albumet fra Lawo Classics.
Tromsø-fødte Rokkones har bestilt de tre verkene på platen fra tre komponister med dype røtter nord for Polarsirkelen: Alexander Aarøen (f.1993) og Terje Bjørklund (f.1945) fra Nord-Norge, Alexander Manotskov (f. 1972) fra Arkhangelsk ved Hvitehavet i Russland. Selv om Aarøen er den yngste av komponistene, er hans The Heart it Soars (2019) det stilistisk mest tradisjonelle verket, selv om det tre satsene ikke akkurat er konvensjonelt lagt opp. Et sesongbasert stykke, varmt lyrisk, den nesten sentimentale midtre Spring er lengre enn første- og sistesats til sammen. Alt i alt er det en livlig og attraktiv suite, en overlegen form for lettmusikk – fra min side er det ingen mangel på respekt i det utsagnet – som burde bli et populært konsert- og kringkastingsverk.
Manotskovs Seven Portraits (2011) er det eldste verket og, ironisk nok, det stilistisk mest avanserte. Suiten hans tar utgangspunkt i hans hjemby, og er en serie med flyktige beskrivelser av de syv erkeenglene i østlig katolsk og ortodoks tradisjon. Noen av disse himmelske skapningene - Jegudiel (andre sats) og Sealtiel (den femte) – virker ganske rampete, selv om alle egentlig har sine øyeblikk, kanskje med unntak av Barachiel i midten, som virker tung og klumpete på grensen til det komiske. Musikken har tidvis en merkverdig atmosfære av Midtøsten, noes om kanskje reflekterer opprinnelsen til disse religiøse skapningene fra Levanten og Den fruktbare halvmåne.
På samme måte som Seven Portraits, er Bjørklunds Arctic Lines (2020) klart beskrivende, og skildrer på sin side nådeløse «Arktiske vinder», øde «Arktisk landskap», en «Kamp med en isbjørn» (som komponisten kommenterer: i en slik konflikt tar ikke solisten Ola Rokkones med seg rifle, bare saksofonen!) og «Arktisk november». Helheten rammes inn av korte fantasier basert på en samisk joiklignende melodi som forankrer musikken i det høye nord. Rokkones spiller hvert verk med stor dyktighet; han har en nydelig varm tone og mestrer de tekniske utfordringene i hvert stykke med letthet. Arktisk Filharmoni er ideelle partnere, en fremragende strykergruppe som knapt står tilbake for sine mer kjente rivaler i Bergen og Oslo. En fantastisk plate, varmt spilt produsert.