Bach Orgelverker
Bach Fantasi og Fuge i g moll, BWV 542; Fantasi og Fuge i c-moll, BWV 537; Preludium og Fuge i G-dur, BWV 541; Preludium og Fug i d-moll, BWV 539; Preludium og Fuga i C-dur, BWV 547; Passacaglia i c-moll, BWV 582; Orgelbüchlein, BWV 599–644
Kåre Nordstoga, orgel
Lawo Classics LWC 1211 (2 CDer: 66 og 80 minutter)
Ingenting slår Bachs orgelmusikk når det gjelder å glede tilhøreren. I hendene på en mester – som med Kåre Nordstoga her – gir den deg en fornemmelse av dypt velbehag, en følelse av at alt er bra i verden; selvfølgelig vet vi at det er det ikke, men slik musikk kjøper oss tid til å reflektere og få orden på tankene våre.
Den aktive lytter kan dessuten innstille ørene på de intrikate veiene i Bachs kontrapunkt, en aktivitet like tilfredsstillende som noen musikk overhodet kan tilby. Verdigheten i de to fantasiene og tre preludiene og fugene på den første av disse to CD’ene – nr. 11 og 12 i Kåre Nordstogas serie med innspillinger av Bachs samlede orgelverker for Lawo Classics – gir oppmerksomme lyttere hakeslepp. Men selv de skyves inn i skyggen av Passacaglia i c-moll, et femten minutters musikalsk byggverk av en slik åndeløs sikkerhet og størrelse – og aldri hvilende energi – at alt du kan gjøre er å riste forbløffet på hodet i beundring.
Poenget med energi er viktig: for å yte disse verkene rettferdighet, trenger organisten en maratonløpers utholdenhet, og Nordstogas fremførelser her har nettopp den følelsen av grenseløs vitalitet som holder tilhøreren ytterst på stolen. Tempoet vakler ikke engang et nanosekund.
I de 45 koralene og koralpreludiene som utgjør Orgelbüchlein – de fleste mellom ett og to minutter lange, og få lengre enn tre – må organisten trylle frem en verden av større kontrapunktiske mesterverker i mikrokosmos, og Nordstoga gjør det fantastisk. Bachs hensikt var selvsagt aldri at disse lærestykkene skulle spilles som en orkestersuite, men når de presenteres som her, nese til hale, lærer ørene dine hvordan de skal behandles, og dermed lytter du som du ville til Goldberg eller Diabelli-variasjonene; du lar hvert koralpreludium lede deg videre til den påfølgende som i sin tur blender deg med enda en vridning på kaleidoskopet.
Når du så legger til Nordstogas fremragende musisering det faktum at han er innspilt på et av verdens fineste orgler – St. Bavo i Haarlem – og at Lawos teknikere har gitt ham utsøkt innspillingslyd, dessuten at Torkil Baden har sørget for høyst leseverdige albumnoter, har du en utgivelse som er en anbefaling i seg selv.