Skrevet av Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen

Gismervik ble født i Oslo i 1988 og gjorde seg bemerket i jazzkretser, spesielt som en del av improvisasjonstrioen Monkey Plot (vinner av Jazzintro-prisen på Moldejazz i 2014), men han har samarbeidet med en lang rekke musikere spesialisert på improvisasjon.

Balconies er i hovedsak en stor sekstett i to deler av omtrent lik varighet (i hvert fall i denne innspilte fremførelsen; antakelig er det rom for både kortere og lengre versjoner av helheten, med de to delene i ulik lengde). En kvinnelig vokalist, som synger uten ord, behandles som enhver annen instrumentalist, og kombinerer med klarinett (som dobler bassinstrumentene), saksofon og trompet i lange, ofte hypnotiserende, langsomme linjer over komponistens trommer, og skaper musikalske landskaper inntil de blir revet med av neste uttrykksfulle bølge. Pianoet brukes sparsomt, som en fargeleggende effekt: faktisk ser det ut til at alle instrumentene går inn og ut av fokus for å variere teksturene. Noen dominerer lydbildet en stund – slik sangstemmen gjør i Del I’s velklingende åpningsfrase, og igjen mot slutten av Del II – før den falmer og blir erstattet av en annen instrumentalbit. Konvensjonell musikalsk, tematisk eller harmonisk utvikling skjer i svært langsomt tempo.

Presseinformasjonen til Aurora gir ingen pekepinn om tittelens betydning; kanskje «balkongene» er steder man kan se – eller høre – verden gå sin gang. Det kan være at Balconies «bygger på utøvernes kvaliteter – som evnen til å improviser innen svært strenge rammer og avdekke rikdom innenfor selv de minste og tilsynelatende mest banale ideer», men det er ingen hentydninger til hva de «svært strenge rammene» skal oppnå eller bety. Gitt stort sett langsomme tempi og dempet dynamikk, er det vanskelig å forstå musikernes mål – eller om det er noe i det hele tatt – noe som gjør at resultatet driver og sirkler noe retningsløst, om ikke uinteressant, til det stopper uten noen åpenbar grunn. (En tilbakevendende idé høres ikke ulikt en gjentagende rille på en gammel LP!) Det er derfor vanskelig å si hvor godt fremført verket er, til tross for at alle seks musikere virker involvert i musikken. Men ved å prøve for hardt på å prøve å være eksperimentelle, samtidig som de presenterer få musikalske utfordringer til musikere og publikum, gjorde Balconies meg ganske nummen.