Skrevet av Martin Anderson. Oversatt fra engelsk av Mona Levin

Klaveret stadfester mye av sitt materiale etter forsiktige forespørsler fra fiolinen, og minner oss moderne lyttere på at Beethoven skrev disse verkene i sin tids stil, som sonater for klaver og fiolin og ikke omvendt.  Den oppløftende spontaniteten Ragnhild Hemsing og Tor Espen Aspaas finner i denne satsen gjelder også deres tolkning av begge sonatene som helhet: de slipper taket i sikkerhetstauene og kaster seg ut i det, og resultatet er to forbløffende friske og livlige fremførelser. Ragnhild Hemsing kan lokke frem de mest sødmefylte tonene når hun trenger det, men det er den ville energien i hennes samspill med Tor Espen Aspaas’ klaverstemme som får ørene til å stritte. Her er to musikere som stoler så fast på hverandre at de kan kaste all forsiktighet ut av vinduet og spille som besatt. Om mulig, så overgås den fysiske spenningen i finalen i nr. 8 av første sats i «Kreutzer» – håret reiste seg på armene mine da jeg lyttet til den. Nærheten i den krystallklare 2L-lyden lar deg fokusere på og beundre intelligensen og musikaliteten i fraseringen – og en innspilling av standardrepertoar som tvinger deg til å lytte i detalj, som om du ikke kjente musikken fra før, bærer vitnesbyrd om musisering av den høyeste rang. Enkelte vil kanskje synes tempoene går for raskt og at munterheten er i meste laget – for min del har jeg ikke hørt noen av disse verkene spilt så spennende på mange år. Noen skribenter hevder at Beethovens musikk har en moralsk kraft – vel, når du lytter til dette forstår du hva de mener. Anbefales på det mest begeistrede – jeg kan ikke forestille meg denne musikken bedre spilt. Det eneste kjedelige er omslaget.