Skrevet av MARTIN ANDERSON - Oversatt fra engelsk av Mona Levin

 Vel, legg bort all kynisme her, ikke minst fordi du kan drapere Lise Davidsens stemme rundt deg som en vinterfrakk og bade i varmen fra den. Hun må være utrolig lei av å bli beskrevet som «den nye Flagstad», men hadde hun gått i studio i «full Flagstadmodus», for å si det sånn, kunne hun lett ha druknet dette skjøre materialet.

Hovedsaken her er god smak. Hun vet når hun skal holde igjen, og spor etter spor i denne samlingen drar nytte av tilbakeholdenheten: Wolfs «Schlafendes Jesuskind» for eksempel, er dypt gripende i all sin mildhet. Selv når vokalen krever et klimaks, gir hun den massevis av fylde – men utvungent, ikke mer enn den naturlige musikalske aksentueringen i linjen. Hennes oppmerksomhet på diksjon drar tilhøreren inn, den viser at hun behandler alle detaljer med respekt, og det oppmuntrer deg til å ta det på alvor også – skjønt stemmen hennes er av en kvalitet som gjør at hun like gjerne kunne synge Ålesunds telefonkatalog. Her fremstår den som en silketråd som fletter sammen all den ulike musikken, det finnes ingen endring mellom hymner, kunstsanger og folkesanger, delvis også fordi orkesterarrangementene har en homogeniserende virkning, alle dyktig utført, med all verdens herlige inspirasjon og små glimt av farger; et antall er av dirigenten her, Christian Eggen.

Kringkastingsorkesteret gir mild og lavmælt støtte. Andrew Mellor bidrar med en kort tekst om musikken i CD-heftet, og sangtekstene er gjengitt på engelsk, tysk, latin, norsk og svensk, med engelske oversettelser der det er nødvendig. Hvis jeg hadde noe å klage over, sett i lys av tittelen, måtte det være forventning om mer norsk musikk enn vi får her, men det er nok av mennesker jorden rundt som fnyser av sine julegaver uten at jeg deltar i det utakknemlige koret. Kort sagt er dette en av de utgivelsene du ganske enkelt godtar som den er og koser deg med.