Skrevet av Guy Rickards. Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen

Rolf Wallins Seven Disobediences (2018) er en rekomponering av hans tidligere samling for solo klaver, Seven Imperatives (2001), til en kammerkonsert for klaver. Akkurat som Imperatives ble komponert for Kenneth Karlsson – grunnleggeren av det fantastiske Cikada Ensemble – strekker Disobediences seg som «et svar på tradisjonen med karakterstykker for klaver, som Debussys Preludier og Griegs Lyriske stykker» over til konsertsjangeren. Først følger ensemblet klaversolistens ledelse, men fra det tredje stykket – SINK – gjør de opprør og følger sine egne veier, selv om de i nest siste stykke – LEAN – forlater stolene og flokker seg rundt klaveret «for å kjærtegne det og får det til å male som en katt ved vennlig banking i den store, skinnende overflaten», de får det til å lyde som en gruppe Cage-preparerte instrumenter: virkelig ulydighet. 

Disobediences er mindre mekanisk og hard i tekstur enn Imperatives som Karlsson spilte inn for noen år siden (en transkripsjon for akkordeon fra 2008 bør også nevnes). Disobediences utgjør samlet en underholdende og overbevisende sekvens også i rent lydformat, og denne fremføringen, innspilt i Strawinsky Saal i Donaueschingen (festivalen verket er skrevet til) i oktober 2018, er fantastisk i sin klarhet og musikalitet. Klaus Langs todelte Parthenon (2018) ble innspilt ved samme anledning. Det er en magisk og (lydmessig) ganske dempet meditasjon over det ikoniske Athene-tempelet, dets numerologi i form og proporsjoner og dets betydning for den bredere greske kulturhistorie. De to ujevnt skalerte satsene – den første nesten atten minutter på denne innspillingen, den andre bare fire – er så ubalanserte at det egentlig ikke burde fungere, og likevel passer alt sammen perfekt.  

Resten av albumet består av tre betydelige deler av Richard Barretts multimediaprosjekt for to ensembler (Cikada og Elision Ensemble fra Australia), DARK MATTER (1999-2001), med 80 minutters varighet (verket som helhet er innspilt av de to aktuelle ensemblene på den britiske NMC-labelen). De tre delene har Cikada spilt en rekke ganger som en slags suite. The Empire of Lights er den betydelige åpningssatsen, en fantasmagorisk klangvev, glitrende spilt i dette opptaket fra Huddersfield Festival 2001, men utvilsomt den «vanskeligste» musikken på platen. Khasma er en annen storstilt sats tidlig i sekvensen, skrevet for ensemble med elektronikk, som gjør et mer umiddelbart inntrykk på lytteren. Den avsluttende stirrings er en samling med små, aforistiske miniatyrer som fungerer som teksturvarianter av hovedmaterialet. I Cikadas hender høres de mer ut som summen av stemmene deres, og de avslutter en ganske fascinerende utgivelse. 

* Fantasmagori: https://no.wikipedia.org/wiki/Fantasmagori 

Til Lydklipp