Skrevet av Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen

På den måten var det en ganske lite oppsiktsvekkende utgivelse, omtrent like opplysende som å høre orkesterverk i pianotranskripsjon eller klavermusikk pyntet med orkesterfarger. Det var ikke så mye det at Svendsrud var den første til å spille Bach på trekkspill – langt ifra faktisk – med det var naturligheten i hans spill som var så engasjerende. Som jeg skrev den gangen «Svendsrud har  

musikkens mål, der han virkelig fint fanger dens tidløshet ….. fraseringen og de tonale kvalitetene i instrumentet og finner nye perspektiver i disse verkene.» For akkordeonrepertoaret er Svendsruds utgaver – ikke transkripsjoner som sådan, han spiller de originale utgavene – like viktige for det moderne instrumentet som samtidsbestillingene Haltli og andre har generert. 

Mens Svendsruds tidligere album har fokusert på Bach, har han i denne utgivelsen utvidet horisonten. Händels kjente femte Suite for cembalo (en av åtte suitene fra 1720) inneholder en av hans mest populære stykker, kjent som variasjonene over The Harmonious Blacksmith. Dette forankrer utgivelsen i kjent territorium, men Händels lystige tema angir tonen for hele programmet og Svendsrud følger opp med spill fylt av smidighet og bravur. Det er like mye glede i spillet som det er i Händels musikk, og denne kvaliteten gjentas i hvert eneste verk. Av de tre utdragene         fra Rameaus Pièces de Clavecin, er Les Sauvages kanskje det mest kjente, et av de som i likhet med Harmonious Blacksmith-variasjonene har tatt plass i den videre, generelle musikkbevissthet. Det samme gjelder Domenico Scarlattis C-dur-Sonate, K159, en av fire som her gjengis strålende dyktig. 

Svendsrud beveger seg videre fra barokken til det høy-klassiske med en klaversonate av Haydn, i våre dager nesten alltid spilt på moderne klaver, med det fungerer overraskende godt på akkordeon. Akkurat som med Bach fungerer Haydns musikk perfekt uansett hvilket instrument det spilles på. Men i Webers Perpetuum mobile (finalen i hans første Klaversonate), blir effekten ganske annerledes; det er igjen svært godt spilt, men klangen i instrumentet gir en nesten Tsjaikovskij-aktig tekstur, som ikke ville vært malplassert i Nøtteknekkeren. Det danner en åpenbar kode til nok et åpenbarende program.

Anbefales.