Context
Marhaug Context 1-7.
Lasse Marhaug (elektronikk)
Smalltown Supersound (38 minutter)
Lasse Marhaug (f.1974) omtaler seg selv på egen webside som, blant mye annet, «støy/lydkunstner / komponist / musiker /ikke-musiker». Jeg skriver «webside», men bruker ordet feil, siden det man ser er en enkel side med grunnleggende kontaktinformasjon og en intensjon om å «lage en ordentlig nettside», men inntil videre er «dette alt dere får»! Heldigvis er hans musikalske produksjon – forutsatt at Context er representativ – mer generøs. Han kommer fra Trondheim, er en eksperimentell utøver, skaper, leder av plateselskap og produsent. Han har jobbet med jazz, noen ekstreme varianter av rock, og med banebrytende kunstnere som Maja Ratkje.
Context består av syv spor som sammen danner et sammenhengende musikalsk eksperiment. I mer klassisk musikkteori kan det beskrives som en suite i syv satser, hver av dem egentlig et abstrakt tonebilde eller tonedikt. Hva disse satsene skildrer, eller gir av kontekst, er ikke forklart (det følger ikke noe coverinformasjon med den digitale utgaven, men albumet er også tilgjengelig på LP), så det er kanskje opp til lytteren å finne ut av det selv. Når det gjelder stil, befinner Context seg på den eksperimentelle samtidssiden innen klassisk komposisjon, forankret i konkret og akusmatisk* musikk fra 1940-50-tallet som hadde lite med jazz å gjøre, kanskje bortsett fra at dette ideelt sett er musikk for sene kvelder, slik jazz ofte er, og best oppleves gjennom hodetelefoner. Marhaugs medium er, slik man kan forvente av et verk fra 2022, elektronikk.
Marhaug benytter seg av tilfeldige lyder, der en tradisjonell komponist ville brukt tonehøyde og instrumental klang. De innledende radiostatiske lydene i Context 1, kan virke ganske vilkårlige, men dette genererer materiale til hele «suiten», lik en melodisk celle eller rytmisk puls i begynnelsen av en Bruckner-symfoni. Og det er musikk hele veien, med sammenstillinger av lyder og effekter (i stedet for blåse- og stryketeksturer) og lyrikk, spesielt i den lange Context 2. Sant nok er noen lyder – som tannlegeboret i åpningen av Context 5 – ubehagelige, men disser er flyktige, som en dissonans-akkord. Verket som helhet kan være ganske løst konstruert, men hvert stykke har sitt eget ekspressive mål, realisert på egne premisser, lik de tidlige støy-komposisjonene til f.eks. Penderecki: om det ikke er noe i Context som tilsvarer den brennende intensiteten til Threnody to the Victims of Hiroshima, er det noe av den musikalske tilfredstillelsen man finner i Emanationen, Kanon eller De natura sonoris. Det er bare det at Marhaug ikke trenger noe orkester – selv om en del av meg ville blitt fascinert av en orkestertranskripsjon av Contex. Foreløpig gjør imidlertid Marhaugs Spellemannpris-nominerte støysymfoni det veldig bra.
*Konkret musikk=lyder fra natur og dagligliv. Akusmatisk musikk=det lyd bringer med seg av assosiasjoner og referanser til verden rundt oss.
