Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen

Koret har ofte folkemusikk på sine konserter og Matre er, i tillegg til å være en ledende komponist, en erfaren arrangør, så det var kanskje uunngåelig at oppdraget endte med et langt større verk, som omfatter originalkomposisjonen og medvirkningen av den kjente 2.-generasjons felespilleren Gjermund Larsen og akkordeon-virtuosen og komponisten Frode Haltli. «Ned i vester soli glader», spor nummer fem av fjorten, ga albumet navn og grunnkonsept i det timelange programmet: reisen fra liv til død, fra mørke til lys.

Stjernebru ble fullført i 2023 og innspilt i Uranienborg kirke i juni samme år. Samtidig som det er en rekke a cappella-deler, blir verket som helhet akkompagnert av duoen Larsen og Haltli, som spiller tre instrumentale mellomspill. Korets tonale skjønnhet er tydelig helt fra begynnelsen, i Matres «Stjernebru – Intro», en motett på tre og et halvt minutt, som presenterer noe av den mest utfordrende musikken i syklusen. Den vokale fremførelsen, enten det er fullt kor eller enkeltsangere, er nydelig utført, med perfekt intonasjon. Tempiene til Anne Karin Sundal-Ask er for det meste stille og rolig. Om jeg skal kritisere noe på helheten, er det at stemningen når frem til lyset for tidlig, og har for liten følelsesmessig variasjon underveis. Så vakker som klimakset i «Synge i stille morgonstunder / Lux aeterna» er, ville virkningen vært større om det hadde vært litt mer sturm und drang i forkant. Slik det er nå, blir faren for sentimentalitet, for eksempel i det lengste stykket «Liti Kjersti» (med Anna Elisabeth Giercksky Russnes) bare så vidt avverget.

Matre har bidratt med i alt ni arrangementer, inkludert Nordraaks «Ingerid Sletten», pluss to mellomspill, der det første (spor 6), er skrevet for Haltlis akkordeon solo; det andre (spor 12) er for hele ensemblet med kor og begge instrumentalister. To av disse arrangementene er basert på melodier av Larsen, «Duett» (spor 3) og den avsluttende «Menuett». Larsen og Haltli har sammen arrangert to herlige polsdanser fra Beitstad mens Haltli bidrar med det nest lengste stykket av alle, den instrumentale duoen «Johannes og Ingrid».

Om man ønsker detaljer om Stjernebru på komponistens hjemmeside, leter man forgjeves, noe jeg finner ganske underlig. Det er ingen referanse til denne innspillingen (selv om andre begivenheter fra 2025 står der). Det er heller ingen spor av verket som helhet eller noen av satsene. Selv om mesteparten av albumet består av arrangementer, danner det likevel en helhet, om enn formløst, ikke ulikt en korsyklus eller kantate. Jeg håper Matres tilsynelatende tilbakeholdenhet med å anerkjenne det sammen med resten av hans produksjon, bare er midlertidig.