Dvořák - Davies

Dvořák - Davies


Dvořák ed Russell Davies Symfoni nr. 1i c-moll,  op. 3, The Bells of Zlonice; ork. Russell Davies Bagatelles, op. 47
Brno Filharmoniske Orkester, dir. Dennis Russell Davies
Filharmonie Brno FB0003

Bøhmerne i Praha har lenge sett ned på Moravia, den andre delen av Republikken Tsjekkia – delen i midten i den tiden da landet fremdeles het Tsjekkoslovakia.


Skrevet av Martin Anderson. Oversatt fra engelsk av Mona Levin


Da jeg første gang besøkte Praha for mer enn tre tiår siden, ertet noen Praha-venner av meg en moravisk venn med at den best mulige utnyttelse av landet deres ville være å la det bli oversvømmet, slik at (de ikke-eksisterende, selvfølgelig) tsjekkiske og slovakiske marinene, kunne få seg et sjøslag. Brno, den moraviske hovedstaden, har naturligvis alltid mislikt sin status som kusinen fra landet, og nå viser Brno Filharmoniske Orkester hva de er gode for i sine første utgivelser på nytt og eget selskap. Jeg skal komme tilbake til den aller første utgivelsen, av Reichas Lenore i en annen anmeldelse, men i mellomtiden får vi her en svært overbevisende tolkning av Dvořáks første symfoni, og et arrangement for kammerorkester av Bagatelles, op 47. Dvořák var bare 24 da han skrev sin første symfoni og sendte den til en konkurranse i Tyskland. Han så aldri sitt partitur igjen, det ble først gjenoppdaget i 1923. Hans manglende erfaring kommer til syne i strukturen, men ikke i selve materialet som er helt uvanlig friskt og selvsikkert – bemerkelsesverdig fra en nybegynner. Jeg er ikke den første som mener at han ikke visste når han skulle si OK, nok er nok, selv i enkelte av sine modne verker, og det er avgjort et problem med Symfoni nr. 1 slik han skrev den. Som mange andre dirigenter har Dennis Russell Davies beskåret partituret til en lengde han formoder at komponisten som eldre ville foretrukket hvis han hadde hatt muligheten, og denne redigerte versjonen lar Dvořáks slående fruktbare oppfinnsomhet slå ut i full blomst uten at du går glipp av noe han ikke allerede har sagt. Orkesteret spiller godt, selv om Russell Davies ikke helt får frem det spretne man kunne håpet på i scherzoen.  

Jeg var spent på hva hans arrangement for kammerorkester av de fem Bagatelles, op. 47, ville få ut av musikken – instrumentasjonen av originalene er for den uvanlige kombinasjonen av to fioliner, cello og harmonium (fordi de ble skrevet for fremførelse i et lite hus) og Russell Davies fordelte pliktoppfyllende fiolinstemmene mellom strykerne og spredte harmoniumstemmen over en blåseoktett (takk til Vitěslav Mikeš’ artikkel i CD-heftet for disse detaljene). Skjønt han er nøye med å bryte opp teksturen ved å la soloinstrumentene komme frem i lyset, syntes jeg først at disse arrangmentene virket noe “oppblåst”, at de manglet gjennomsiktigheten i originalene. Det er kanskje ikke særlig overraskende, og de gjør tross alt 20 minutter “ny” Dvořák tilgjengelig for små orkestre over hele verden, og da kan man ikke være utakknemlig. Etter å ha lyttet flere ganger, har jeg nå forsonet meg med denne versjonen: selv om det er passasjer her som Dvořák sikket ville ha behandlet annerledes, hovedsakelig i langsomme partier, er det nok echt-Dvořák i de livligere delene til at det holder vann.



CD-anmeldelser