Edda II

Edda II

Den islandske komponisten Jón Leifs (1899-1968) var en av nordisk musikklivs mest spesielle personligheter. Han var både hjørnesteinen i islandsk musikkliv og en uortodoks skikkelse – og musikken fra hans modne periode gjenspeiler denne dualieten. Det svenske plateselskapet BIS har gjort mye for å bringe hans musikk ut i til et større internasjonalt publikum (dette er deres 13. plate med ham), nå 2. del av Leifs oratoriesyklus Edda.


Skrevet av Guy Rickards


Jón Leifs Edda, Del 2: Lif Guðanna
Hanna Dóra Sturludóttir (mezzosopran), Elmar Gilbertsson (tenor), Kristin Sigmundsson (bass), Schola Cantorum, Island Symfoniorkester, dir. Hermann Bäumer
BIS  BIS-2420 SACD (65 minutter)


Hvis verket hadde vært fullført, ville det har blitt hans største og mest originale verk. Det ble planlagt på 1920-tallet som et enkelt oratorium over Völuspá. Men ambisjonene vokste til å planlegge et tredelt episk verk – uten antydning til Wagner-romantikk – som skulle dekke verdens skapelse i del 1 (Sköpun heimsins, fullført i 1937 utgitt på BIS i 2007), Gudene – tema i del 2, Lif Guðanna, som er innspilt her – påbegynt i 1951, men ikke fullført før i 1966, og Gudenes undergang (Ragnarökr, som lå igjen som et ufullført timelangt manuskript ved hans død i 1968) og Jordens gjenfødelse i siste del, der det bare fins en skisse til en libretto.

De seks satsene i Lif Guðanna krysser hele spekteret av nordisk gudelære, med tre hovedsatser tilegnet Óðinn, hans sønner (Synir Óðins) og gudinnene (Ásynjur), fulgt av tre kortere skildringer av Valkyrjur, Nornir og Einherjar. Som i Sköpun heimsins, benytter
Leifs et voldsomt orkester, med stor slagverkseksjon og en lur-kvartett (kopier av bronselurer fra vikingtiden, hvorav to utlånt fra Islands Nasjonal,museum). Likevel er orkestreringen – som noen ganger løsrives med oppsiktsvekkende effekt – for det meste tilbakeholdende. Det må imidlertid sies at med all den magiske, svake lyden verket gjennom, spesielt i tredje sats, Ásynjur, eller i det spennende pauke-ledete opprøret i finalen, Einherjar, er ikke verket like overbevisende som forgjengeren. Dette skyldes delvis Leifs’ gjentakende rytmikk, som i stor grad understreker det statiske i musikken og scenariet.

Fremførelsen er likevel spennende, innspilt like etter verkets urfremførelse i 2018. BIS’ sensasjonelle SACD-lyd fanger musikkens enorme dynamiske spennvidde, tyngde og følsomme lyd. Som i Sköpun heimsins, dirigerer Bäumer Schola Cantorum og Island Symfoniorkester meget imponerende, og orkesteret spiller det atmosfæriske akkompagnementet med den finesse og kraft som er påkrevet. Kor og solister synger også sine ekstremt vanskelige partier svært overbevisende. Leifs’ litt ugudelige stil (den fremkalte latter på fremførelser av deler av det første oratoriet utenfor Island på 1950-60-tallet) er kanskje ikke for enhver smak, men verket er langt mer variert enn man kan få inntrykk av i første omgang. Lik det eller ikke, jeg elsker det; dette er årets innspilling.


Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen


Til Lydklipp