Frode Haltli
Wallin 7 Imperatives Kayser 10 Arabesques
Frode Haltli (akkordeon)
Svartskog Music Production SMP-002 (42 minutter—kun digital nedlasting)
Etter den oppløftende platen med verker av Edison Denisov, James Dillon og Maja Ratkje som jeg omtalte for en måned siden, har Frode Haltlis andre nye soloalbum bare to verk: 7 Imperatives (2001, arr 2008) av Rolf Wallin (f. 1957) og 10 Arabesques (1974-5) av Leif Kayser (1919-2001).
Wallins 7 Imperatives ble opprinnelig komponert for solo klaver til et bestillingsverk fra Ingun Bjørnsgaard og Carte Blanche Dance Company. Syv år senere arrangerte Wallin verket til Frode Haltlis akkordeon, i samarbeid med utøveren. Resultatet var en rekomponert konsertsekvens med etyder som beveger seg forbi originalen, samtidig som de beholder noe av den koreografiske hensikten.
Hver sats, eller Imperativ, har en ettords-tittel (i store bokstaver) som på engelsk identifiserer den spesifikke koreografiske retningen: SEEK, PUSH, SINK, SPIN, STAB, LEAN og QUIT. Settet veksler mellom stille og meditative stykker: den korte åpningen SEEK har i likhet med SINK, kraftige, drivende satser som PUSH og STAB eller mer filigranslignende SPIN. Haltlis fremføring av dette siste og det sjette stykket, LEAN, er spesielt imponerende med tanke på kontroll og virtuositet. Men hele verket, som er relativt avansert hva angår tonalt språk, blir levende musikk i hans hender.
Den danske komponisten Leif Kaysers 10 Arabesques (1975-5) ble skrevet for hans landsmann, den store og sterkt savnede Mogens Ellegaard (1935-95). Kayser, som ble ordinert som katolsk prest I 1949, hadde tidligere studert med Poul Schierbeck i København og Hilding Rosenberg i Stockholm. Hans musikk har en uttalt lyrisk åre og en følelse av nordisk klang som også kan høres i Holmboes musikk. Arabesques er blitt litt av en moderne klassiker for akkordeonister, men blir ikke så ofte spilt i sin helhet. (Kayser godtok fremførelse av deler eller enkeltsatser av de ti stykkene). Dette er synd fordi de ti satsene utgjør et integrert hele, og muliggjør til og med variasjon av tematisk materiale, tekstur og uttrykksmessig profil til et dypere nivå enn Wallins suite. Melodi er drivkraften bak dem og den festlige understrømmen – forsterket av bruk av modale elementer i åpningssatsen Arabesque og julesalmen In dulci jubilo i den syvende – legger enda mer dybde til den musikalske strømmen. Haltli er kanskje mer fortrolig med å spille supervirtuose, modernistiske komposisjoner, men dette verket av Kayser har like mange tekniske utfordringer, bare på en annen måte. Et fascinerende stykke og en fascinerende plate.
