Frode Haltli
Denisov Des ténèbres à la lumière Dillon 2 Studies Ratkje Dismantled Pipes
Frode Haltli (akkordeon)
Svartskog Music Production SMP-001 (42 minutter—kun digital nedlasting)
Hvis ikke Frode Haltli er verdens (for ikke å si Norges) mest spennende akkordeonist, vil jeg gjerne vite hvem andre det kan være. For sitt instrument er han det samme som Leif Ove Andsnes er for klaveret. Men Haltlis dedikerte innsats for samtidsmusikken og for å utvide repertoaret for akkordeon er mer enn rosverdig.
Hans store interesse for å promotere det nye og utvide grensene ligger bak en serie med innspillinger – gjort i mai og juni i år (under korona-stengningen) – av verker som er nesten helt ukjente, til og med for entusiastene. Dette første albumet setter de siste verkene til den store russiske komponisten Edison Denisov (1929-96), sammen med et kontrasterende par etyder (2001) av den britiske komponisten James Dillon og et utvidet fantasi-aktig verk av Maja Solveig Kjelstrup Ratkje (Haltlis kone). De to neste albumene kommer til å presentere henholdsvis Rolf Wallin og Leif Kayser, samt Ørjan Matre, Robert Platz og Magnar Åm.
Des ténèbres à la lumière (Fra skumring til lys) ble komponert av Denisov i 1995 og urfremført i Paris (av Max Bonnay) bare noen få dager før komponistens død. Det er et fascinerende verk som krever tilhørerens oppmerksomhet, en svært virtuos overgang fra natt til dag, som Haltli kommenterer slik: «strengt polyfont og polyrytmisk gjennom det hele, men skal fremføres tranquillo, poco rubato.» Det er imidlertid ingen rett frem reise. Etter den melankolske åpningen vokser og avtar teksturene på samme måte som månefasene, der mørket ofte griper inn som skygger i det demrende lyset.
Dillons Two Studies kunne ikke være en sterkere teksturmessig kontrast, musikalsk profil eller teknikk. Den første er en perpetuum mobile, lys i begynnelsen, men gradvis mer ubarmhjertig. Den andre er en kortere, men samtidig mer kompleks fantasi, mørkere i tonen med en mye langsommere, jevnere puls. De utgjør et suverent passende par og det er overraskende å tenke på at de knapt har vært fremført siden urfremførelsen for atten år siden. Dette er første innspilling.
Det samme gjelder Maja Ratkjes Dismantled Pipes (2000), det største verket her og utviklet fra hennes «konsertinstallasjon» Aeolian, som ble laget i samarbeid med kunstneren Kathy Hinde til en annen akkordeonist, Anders Borregaard, i 2017. Dismantled Pipes er nok et verk som krever oppmerksomhet, med teksturer som minner om kinesisk sheng, der de ulike delene spiller gjennom et sammenflettet sett med variasjoner. Det er, sant nok, lite av den rene, interne energien i noen av Ratkjes tidligere akkordeonstykker, som Rondo Bastard Overture Explosion, men så er også Dismantled Pipes en helt annen type verk. Et fantastisk album – foreløpig kun tilgjengelig som nedlasting fra Bandcamp – briljant fremført. Jeg kan knapt vente på å høre de to neste innspillingene, som jeg skal anmelde i oktober.
