Skrevet av Martin Anderson. Oversatt fra engelsk av Mona Levin

Han er ikke den første som gjør det, selvfølgelig – det finnes forskjellige tidligere versjoner der ute både av arrangementer og innspillinger – men Chesnic ser ut til å være den første som presenterer dem samlet, slik at tilhørerne selv kan avgjøre hvor gode de er som fløytesonater. Etter min mening er de svært vellykket: som man kunne vente er de mer pastorale i natur, mer lavland enn fjell, kanskje til og med mer salong enn friluft. Likevel, en konserterende fløytist har ikke veldig mye høyromantiske repertoar å velge fra, og Chesnics transkripsjoner kommer til å bli ønsket velkommen rundt omkring i verden – og jeg håper han har en forlegger i bakhånd som kan gjøre dem tilgjengelige.

Det jeg finner noe mindre overbevisende er disse fremførelsene: manglende snert i overføringen fra fiolin til fløyte er knapt overraskende; og kanskje Chesnics langsommere-enn-vanlig tempi er en følge av at han må puste, noe fiolinister ikke må (skjønt hans innpust er prisverdige stille: ofte virker fiolinisters gisp etter luft mer støyende enn Chesnic her).

Allikevel, noe mer innstendig spill kunne vært ønskelig – mer kontur i Chesnics frasering og Nathália Katos akkompagnement, også: hennes klang er litt sløret og tilbaketrukket. Uansett er dette mindre innvendinger: dette er en høyst tiltrekkende plate – og tross alt må du lytte til mange fiolin-originaler før du treffer på en som virkelig får deg til å rette deg opp i stolen, og disse fløyteversjonene er bare begynnelsen på deres ferd. Av med hatten for Chesnic og Kato for å sende dem ut så elegant og stilfullt.