Håkon Thelin: Random Partials - Twinings
Thelin Twinings. Random Partials, 1-16th harmonic, Version 2.1
Håkon Thelin (kontrabass), Sanae Yoshida (klaver)
Peninsula Audio Records: https://haakonthelin.bandcamp.com/album/random-partials-twinings (57 minutter)
De som i likhet med meg, stiftet bekjentskap med Håkon Thelins musikk gjennom hans arbeid med ensemblet POING, og hans fascinerende soloalbum A P) reference for Other Things (som jeg anmeldte i det dypt savnede Nordic Sounds i 2005), vil kjenne til hans livlige musikalitet og «hakeslepp-påkallende» virtuositet. Kontrabassen er ikke det smidigste instrumentet, men i Thelins hender – i likhet med Dan Styffes – ser det ut til å kunne takle hva som helst.
Han har nylig sluppet to utgivelser på Peninsula Audio label, og de er like forskjellige som salt og pepper. Den første avslører hans skifte av kunstnerisk retning, i utgangspunktet foranlediget av pandemi-nedstengingene, på den kraftigste måten. På innspillingene i januar og desember 2021 blir Thelin akkompagnert av pianisten Sanae Yoshida, selv om «skygging» ville være et bedre begrep siden de to instrumentene, kontrabass og klaver, beveger seg parallelt mye av tiden.
Twinings (2022) er det korteste stykket, litt under 15 minutter, og innledningen – basert på et snev av norsk folkemusikk – høres ut som en vanlig duo. Den følelsen går over etter hvert som Thelins nye retning tar tak. Rytme er for en stor del utelatt og musikken følger en metrisk jevn, om enn melodisk kantete, bane. Men uten rytme er de vanskelig å si hvor melodien slutter og det harmoniske innholdet begynner.
Den velkjente progresjonen i musikk fra monotematikk gjennom monotoni til monumentalitet er spesielt klar i Thelins lite tiltalende tittel Random Partials, 1-16th harmonic, Version 2.1 (2020), der kontrabass og klaver nok en gang skygger hverandre, men nå i 42 minutter under streng kontroll (Version 1, er ikke spilt inn her, men benytter bare halve lengden). Thelin skriver på partituret at musikken «utforsker de klanglige forskjellene mellom overtonene (bare intonasjon) på kontrabassen og det tempererte klaveret». Disse overtonene er mikrointervaller som oppstår når samme tone spilles på et strykeinstrument og et klaver; mens tonen Ciss og Dess, for eksempel, er den samme på klaveret, er det forskjell mellom dem på et strykeinstrument; ulike toner har større og mindre forskjeller. Thelin har brukt et dataprogram for å randomisere de 64 mikrointervallene eller overtonene (16 for hver av de fire strengene på kontrabassen) for å bestemme hvilken kurs musikken skal ta. Hvis dette virker en smule tørt, krever det fortsatt mennesker til utførelsen, og det er musikk for ettertanke og langt på natten-musisering. Innholdet er redusert til det vesentlige, selv om det krever enorm konsentrasjon av utøverne å holde fokus over et så langt tidsspenn. Thelin har skrevet hvor utfordrende denne musikken er å spille; jeg antar mange lyttere vil finne det utfordrende å høre gjennom alt.
Se også anmeldesen av Spektralkompass - Sterbendes Hertz.
