Skrevet av Guy Rickards. Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen

Hvert av de seks stykkene i Spektralkompass (2021-2) varer i syv og et halvt minutt eller litt mer, og akkompagnementet består av elektronisk genererte sinustoner. Nr. 1 er komponert med bare to sinustoner, spilt i glissando, en oppadgående, den andre nedadgående for å skape et lite intervall. Den engelskfødte komponisten Natasha Barrett, som bor i Norge, har hjulpet til med å få til glissandoen (og et par andre effekter), som blir gjenbrukt i andre verk i serien, som er innspilt fra høsten 2021 til våren 2022. Nr. 2-4 legger til et par kontrabasser – begge selvfølgelig spilt av Thelin i flersporsteknikk. Nr. 5, som ble komponert først (for bassensemblet Mushamukas, der Thelin selv spiller alle stemmene), utvides til sinustoner og fire kontrabasser. Den sjette og siste er skrevet for åtte kontrabasser og seks sinustoner. Thelin har tydelig omfavnet større tidsrom i musikken sin og disse seks stykkene, effektive etyder, varer i neste tre kvarter. De viser samlet en klar progresjon fra elektronisk nesten-stillstand i Nr. 1 (med bare noen få pulser i begynnelsen) til rytmisk og harmonisk mer komplekse verdener i Nr. 5 (en viril og livlig sats) og 6 – det uttrykksmessige og tekniske klimaks i serien. Bonus-sporene på den digitale utgivelsen tilbyr alternative utgaver av Nr. 2 og 6 med tittelen Spektralkompass 2b og 6b.

Sterbendes Hertz (2021) er også bygget over en større lest, en enkeltsats som går over en halv time, komponert som en duo for kontrabass og sinustoner. Verket gjenspeiler «voksende dissonanser med familie og samfunn», forårsaket eller satt i et sterkere relieff av pandemien, med «strukturer som gradvis går i oppløsning og langsomt kommer sammen igjen». Det er en bemerkelsesverdig fantasi, en tour-de-force av akustiske spilleteknikker – legg merke til passasjen ca. halvveis, som lyder som tikkingen av et enormt bestefarut som markerer sekundene til Armageddon – men det er i de større, ytre delene det mest interessante er å finne. At så mye teksturmessig og klanglig variasjon, og en så stor bredde av farger kan hentes ut av et enkelt instrument er eksepsjonelt og en hyllest til Thelis virtuositet og kreative visjon.  

Med sin suverene digitale lyd (som best oppleves med hodetelefoner) kan Spektralkompass - Sterbendes Hertz ha gått glipp av årets Spellemannpris, men det ville være absurd om den går glipp av neste års!

Se også kritikk av Random Partials og Twinings